Forskning

Det har gjennom mange tiår vært lite forskning på blærekreft, men nå blir også denne kreftformen forsket mer på. Det er en rivende utvikling innen feltet og Blærekreftforeningen ønsker ikke bare å være en aktør som påvirker, men også en som medvirker. Vi er godt representert i ulike brukerutvalg og prosjekter hvor vi får mulighet for påvirkning og får mye nyttig informasjon og kunnskap som vi kan dele med våre medlemmer.


Presisjonsmedisin skal prøves på 17 norske sykehus
Nå er det mest omfattende prosjektet innfor kreftbehandling og kreftforskning i Norge – IMPRESS-Norway i gang. 17 sykehus deltar, og mange har allerede meldt inn pasienter til gendiagnostikk …
Millionstøtte til presisjons-immunterapi
Professor Johanna Olweus ved Oslo Universitetssykehus Åtte millioner til forskning på blærekreft ble nylig tildelt professor Johanna Olweus, som er leder for gruppen Eksperimentell Immunterapi ved Oslo …
Hurtiggodkjenning av nytt legemiddel mot blærekreft i USA
Det amerikanske legemiddelagenturet FDA har gitt hurtiggodkjenning for et nytt lovende legemiddel mot lokalavansert eller metastatisk blærekreft. I Norge fikk 1778 personer en blærekreftdiagnose i 2019. De …
Kortere strålingsforløp kan være mer effektivt
En artikkel publisert i The Lancet Oncology konkluderer med resultater fra to studier viser at et kortere strålebehandlingsforløp blir koblet til en redusert risiko for tilbakefall sammenliknet med …
Ny behandling mot blærekreft gir håp
Skrevet av Bjørg Aftret 24. febr. 2021. Publisert i Onkologisk Tidsskrift Statens legemiddelverk har nylig godkjent Bavencio (avelumab) som førstelinje vedlikeholdsbehandling av lokalavansert eller metastatisk urotelial karsinom. Bavencio …
Urinprøve kan erstatte cystoskopiundersøkelsen
Inntil 70 prosent av blærekreftpasienter får tilbakefall etter operasjon. Det gjør at de må følges tett opp med cystoskopi, en undersøkelse som mange blærekreftpasienter synes er ubehagelig. …
Gjør kreftcellene synlige
Det norske selskapet Photocure gir et svært viktig bidrag til behandlingen av blærekreftpasienter. Produktet deres selges snart over hele verden. For blærekreftpasienter har det ikke kommet noen …
8 millioner til forskning på blærekreft fra Kreftforeningen
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, er stolt over å kunne dele ut 129,4 millioner kroner til 20 norske forskningsprosjekter. Foto: Jorunn Valle Nilsen Kreftforeningen deler ut …
Forskningsnytt: flere spennende prosjekter på gang
Hva er siste nytt innen forskning på blærekreft? URO, Blærekreftforeningen sitt medlemsblad, har tatt en prat med Erik Skaaheim Haug, som er overlege ved Sykehuset i Vestfold …
Ekspertpanelet kan gi mulighet for ny medisinsk vurdering
I fjor fikk 12 pasienter med blærekreft en ny medisinsk vurdering av Ekspertpanelet. –  En viktig hensikt med Ekspertpanelet er at pasienter og pårørende skal kjenne seg sikre …
Immunterapi ble redningen
– Alt håp var egentlig ute, forteller Anita Eik Roald (57). Legene hadde gitt meg tre til seks måneder igjen å leve, men som et enestående lykketreff …

Forskning Blærekreftforeningen støtter mer aktivt, bl.a. gjennom samarbeid med Stiftelsen DAM

Guro Lind: Bladmetrix, Epigenetic urine test for early detection and monitoring of bladder cancer

Blærekreft er en hyppig forekommende kreftform, den er også en av de dyreste kreftsykdommene å behandle for helsevesenet. Sykdommen diagnostiseres ved at man henter ut celler fra blæren via et cystoskopi. Siden dette er en sykdom med stor tilbakefallsprosent, ender mange opp med jevnlige kontroller (ofte hver 3.mnd) i årevis. Hver gang, må man opp i blæren for å se om det har tilkommet flere kreftsvulster. En tidkrevende, dyr og plagsom undersøkelse. Målet for dette prosjektet er at man i fremtiden kan avdekke kreftceller bare via en urinprøve.  Prosjektet går ut på å finne den beste kombinasjonen av biomarkører som kan detekteres i urin, samt bekrefte at testen har bedre egenskaper sammenlignet med eksisterende diagnostiske metoder. Resultatet kan bli en ny ikke-invasiv test som med høy sikkerhet kan påvise tidlige stadier av blærekreft uten å måtte bruke cystoskopi. Testene kan trolig også benyttes i de mange undersøkelsene etter at man har fått behandling.

Arne Klungland og Rune Ougland: Epitranscriptomic and epigenetic regulation in bladder cancer

Hvordan regulerer kjemisk endrede gener og proteiner celleveksten? Blærekreft er en svært vanlig kreftsykdom og behandlingen er hard og ofte livslang. Blærekreft er også den av de vanlige kreftformene som synes å være tettest koblet mot kjemiske endringer av arvestoffet. I studien vil både lavgradige og høygradige blæresvulster bli analysert for kjemiske endringer på DNA og proteiner. I tillegg vil prosjektet undersøke primærsvulst mot recidivsvulst hos dem som utvikler ny svulst. Prosjektet skjer i tett samarbeid med Bærum sykehus og Blærekreftforeningen, samt andre lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere som har god kjennskap til alle metoder som vil bli benyttet.

Bettina Kulle Andreassen: Behandling av muskelinfiltrerende svulster

Blærekreft er den fjerde vanligste krefttypen hos menn med en 5-års overlevelse på under 40% for pasienter diagnostisert med muskelinfiltrerende blærekreft (MIBK). Kurative behandlingsalternativer har som mål å helbrede pasienten og omfatter i dette tilfelle fjerning av hele blæren (radikal cystektomi), eventuelt supplert med kjemoterapi, og blærebevarende trimodalitetsbehandling. Trimodalitetsbehandling omfatter fullstendig fjerning av blæresvulsten (TURB), stråling og kjemoterapi. Dersom sykdommen viser seg å være inkurabel vil egnede pasienter kunne behandles medisinsk med kjemoterapi eller immunmodulerende medikamenter (sjekkpunkthemmere) for å stagnere sykdommens forløp. Strålebehandling og kirurgi(TURB) kan brukes for å lindre plagsomme symptomer fra blæren. Strålebehandling kan også brukes mot symptomgivende spredningssvulster.

Det er en mangel på studier som beskriver omfanget og type av kurativ og lindrende behandling som MIBK pasienter får i Norge (både nasjonalt og regionalt) og dens betydning for deres sykdomsoverlevelse. Det er også foreløpig ukjent om det spiller noe rolle om en blærekreftpasient blir diagnostisert med MIBK ved første diagnose (primær MIBK) eller om sykdommen har utviklet seg fra en ikke muskelinfiltrerende blærekreft (påfølgende MIBK) med hensyn til behandlingsvalgene og overlevelse.
I denne register-baserte studien inngår alle blærekreftpasienter med en MIBK diagnose mellom 2008 og 2016. Målet vårt med denne studien er å belyse hvilke og omfanget av behandlingene MIBK-pasienter, diagnostisert i løpet av det siste tiår i Norge, får og tilknyttet prognose. Videre skal vi undersøke om det er noe forskjell mellom primær og påfølgende MIBK med hensyn til behandlingsvalg og prognose.
Resultatene vil ha stor betydning for klinikere som behandler MIBK-pasienter, fremtidige behandlingsstrategier og oppfølging av MIBK-pasienter i Norge.

(Hovedveileder: Bettina Kulle Andreassen, Kreftregisteret)

Lenke til nettsted for kliniske studier på blærekreft i Norge