Kliniske studier

Professor og forsker Guro Lind, sammen med pasient og styremedlem Elin Schive

Kliniske studier

I kliniske studier er man som pasient med på å teste ut et nytt legemiddel, en ny behandlingsform eller nytt medisinsk utstyr før dette eventuelt blir godkjent og kan tilbys andre pasienter. Via disse studiene får man testet ut om legemiddelet / behandlingen innfrir til de forventningene produsenten har, samtidig som man får registrert alle bivirkninger.

De siste ti årene har på mange måter vært et paradigmeskifte innen kreftforskning, og sykdommer som for få år siden ble omtalt som uhelbredelige, kan man nå i noen tilfeller bremse helt opp og kanskje til og med helbrede med bl.a. nye immunonkologiske medisiner og hemmere. Aldri før har tilgangen på kreftmedisiner vært større, men det kreves forståelig nok også en møysommelig prosess før alle disse behandlingene kan komme oss til gode og bli en del av standardbehandlingen. For oss som blærekreftrammede, en gruppe som det gjennom tiår har blitt forsket lite på, så kan derfor det å delta i en klinisk studie bety enormt mye. Lovende legemidler som kanskje ellers bare finnes å få kjøpt i det private markedet, kan via disse studiene bli tilgjengelig for noen av oss. En slik deltakelse har vist seg være livbergende (i alle fall så langt forskningen viser) for enkelte pasienter med metastatisk blærekreft.

Norge har dyktige forskere på området og vi i Blærekreftforeningen jobber aktivt for at disse skal få midler til å gjennomføre sine studier slik at flere behandlingsalternativer kommer vår pasientgruppe til gode. Vi jobber også for å påvirke politikere og helsemyndigheter til å tilrettelegge for at klinisk forskning og nye, mer lovende medisiner kommer blærekreftpasientene til gode mye raskere enn det gjør per i dag.

Ulike kriterier:


Det er ulike kriterier for å kunne delta siden det må være en viss likhet i deltakernes generelle helse og hvordan den enkeltes kreftsykdom er. Det kan for eksempel være at man ikke kan ha tillegssykdommer, at man ikke har tatt annen behandling først, eller så kan det være at de ser etter en gruppe hvor kreftsvulstens stadie er viktig. Dette fordi resultatene i gruppen som er med i studien må være sammenlignbar for å kunne gi svar på de spørsmålene eller hypotesene som studien stiller. Hvis det ikke er slik, vil det være umulig å få gode og pålitelige resultater som kan brukes videre. Noen studier er også randomisert, noe som vil si at bare en del (halvparten) av de godkjente deltakerne får den utprøvende behandlingen, mens den andre halvparten fore eksempel får støttebehandling og den tradisjonelle behandlingen. Det trekkes tilfeldig ut av en datamaskin og kan ikke påvirkes av verken lege, forsker eller deltaker.

Bli med i en studie?

At det finnes mange nok pasienter som er villige til å stille opp i slike studier er helt avgjørende for selve utviklingen av all kreftbehandling. Jo flere som blir med, jo mer vil dette bli forsket på og jo større kan forskningsmiljøet i Norge bli, noe som vil komme oss alle til gode. Vi er en relativt liten gruppe i det store og hele, så det å skaffe nok deltakere kan ofte være et problem for blærekreftforskningen. Derfor er det viktig at den som kan og tror at det kan være nyttig, melder sin interesse der kriteriene tilsier at man er i målgruppen.

Alle som blir med i en slik studie blir fulgt tett opp av studielege/forsker og studiesykepleier. Dette for at det skal være trygt og for at man skal få fanget opp evt. bivirkninger raskt. Alle kostnader i forbindelse med en slik deltakelse dekkes av produsenten.

For noen kan deltakelse i en studie bety raskere tilgang til nye og kanskje (i noen tilfeller) livbergende medisiner. For andre kan det bety tilgang til en ny og lovende operasjonsmetode eller ny og bedre kontrollmetoder eller ettervern. Målet med andre studier kan også være å få samlet inn mer informasjon og kunnskap om for eksempel livet etter behandling. Da er det ikke så omstendelig, og man må kanskje bare svare på noen spørreblærekreft, eller undersøkelser.

Å delta i en studie krever likevel litt av deg som pasient. Du må kanskje komme oftere til sykehuset, reise en del eller ta flere prøver enn du normalt hadde måtte gjøre. Man har selvsagt heller ingen garantier for at den utprøvende medisinen eller metoden fungerer som antatt, men man skal være rimelig trygg på at man ikke settes i fare. Bivirkninger kan være en annen ulempe, så alle fordeler og ulemper må man veie opp mot hverandre når man har fått nok kunnskap om den aktuelle studien.

Å delta i kliniske studier kan også være et godt alternativ dersom ikke annen behandling kan tilbys, og mens man venter på at nye legemidler/behandlingsmetoder skal bli godkjent av myndighetene.

Flere av våre medlemmer og likepersoner er/eller har vært med i ulike studier og tilbakemeldingene er svært positive.

Kontakt oss gjerne dersom du finner en studie som passer for deg. Her finner du de studiene som er tilgjengelig i Norge akkurat nå. Men husk at du kan, dersom du blir godkjent som deltaker, også delta i nordiske studier og få alle merkostnader dekket.

Andre aktuelle lenker:

Helsenorge.no

Kreftforeningen.no

Finn en klinisk studie her:

Oslo Universitetssykehus

Helsenorge

Clinicaltrials.gov

Ønsker du å snakke med noen som har erfaringer med studier, så ta kontakt med oss!