Kliniske studier
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye legemidler eller andre behandlingsmetoder. Bivirkningene blir også målt for å finne ut om de er akseptable. I noen klinisk studier kan forskerne be om å få bruke opplysninger i pasientjournalen din, undersøke prøver som er tatt i forbindelse med sykehusoppholdet ditt, eller ta prøver av blod, urin eller annet biologisk materiale.
I andre mer omfattende studier kan du bli spurt om være med på å prøve ut nye medisiner eller nye behandlingsmetoder, som f.eks. en ny operasjonsteknikk eller bruk av nytt medisinteknisk-utstyr. Studier hvor man sammenligner ny behandling med medisiner uten virkning, det man kaller for placebo (populært kalt narremedisin) blir ikke brukt i kreftbehandlingen.
Alle kreftleger har et fast handlingsprogram/en protokoll som de følger, slik at alle skal få det samme behandlingstilbudet uansett hvor man bor i landet. Denne protokollen blir innimellom justert, men det har vært temmelig stille på blærekreftfronten helt frem til 2018 da den første typen immunterapi ble godkjent for behandling av metastatisk blærekreft.
De siste ti årene har på mange måter vært et paradigmeskifte innen kreftforskning, og sykdommer som for få år siden ble omtalt som uhelbredelige, kan man nå i noen tilfeller bremse helt opp og kanskje til og med helbrede med bl.a. de nye immunonkologiske medisinene og hemmerne. Aldri før har tilgangen på kreftmedisiner vært større, men det kreves forståelig nok også en møysommelig prosess før alle disse behandlingene kan komme oss til gode og bli en del av standardbehandlingen. For de som kanskje ikke har så mange andre tilbud, kan ventetiden bli for lang. For disse pasientene så kan derfor det å delta i en klinisk studie bety ekstra mye. Lovende legemidler som kanskje ellers bare finnes å få kjøpt i det private markedet, kan via disse studiene bli tilgjengelig for flere. For noen pasienter med metastatisk blærekreft har det å kunne delta i en slik studie betydd bedre livskvalitet og et lengre liv.
Derfor jobber Blærekreftforeningen for at vi skal få flere studier til Norge, og at flere blærekreftpasienter skal få være med. Vi behøver mer forskning og raskere tilgang til nye medisiner og behandlingsmetoder.
Ulike kriterier:
Det er ulike kriterier for å kunne delta siden det må være en viss likhet i deltakernes generelle helse og hvordan den enkeltes kreftsykdom er. Det kan for eksempel være at man ikke kan ha tillegssykdommer, at man ikke har tatt annen behandling først, eller så kan det være at de ser etter en gruppe hvor kreftsvulstens stadie er viktig. Dette fordi resultatene i gruppen som er med i studien må være sammenlignbar for å kunne gi svar på de spørsmålene eller hypotesene som studien stiller. Hvis det ikke er slik, vil det være umulig å få gode og pålitelige resultater som kan brukes videre. Noen studier er også randomisert, noe som vil si at bare en del (halvparten) av de godkjente deltakerne får den utprøvende behandlingen, mens den andre halvparten fore eksempel får støttebehandling og den tradisjonelle behandlingen. Det trekkes tilfeldig ut av en datamaskin og kan ikke påvirkes av verken lege, forsker eller deltaker.
God informasjon er viktig før du blir med i en studie.
Kari Anne fikk være med i en klinisk studie, hør hva det gjorde for henne:
Å delta i kliniske studier kan også være et godt alternativ dersom ikke annen behandling kan tilbys, og mens man venter på at nye legemidler/behandlingsmetoder skal bli godkjent av myndighetene.
Bli med i en studie?
At det finnes mange nok pasienter som er villige til å stille opp i slike studier er helt avgjørende for selve utviklingen av all kreftbehandling. Jo flere som blir med, jo mer vil dette bli forsket på og jo større kan forskningsmiljøet i Norge bli, noe som vil komme oss alle til gode. Blærekreftrammede er en relativt liten gruppe i det store og hele, så det å skaffe nok frivillige pasienter/deltakere kan ofte være et problem for blærekreftforskningen. Derfor er det viktig at den som kan og tror at det kan være nyttig, melder sin interesse der kriteriene tilsier at man er i målgruppen.
For noen kan deltakelse i en studie bety raskere tilgang til nye og i noen tilfeller også livsforlengende medisiner. For andre kan det bety tilgang til en ny og lovende operasjonsmetode eller kanskje en ny type blæresubstitutt.
Alle som blir med i en slik studie blir fulgt tett opp av studielege/forsker og studiesykepleier. Dette for at det skal være trygt og for at man skal få fanget opp evt. bivirkninger raskt. Alle kostnader i forbindelse med en slik deltakelse dekkes av produsenten eller de som eier forskningen.
Å delta i en studie krever likevel litt av deg som pasient. Du må kanskje komme oftere til sykehuset, reise en del eller ta flere prøver enn du normalt hadde måtte gjøre. Man har selvsagt heller ingen garantier for at den utprøvende medisinen eller metoden fungerer som antatt. Ditt bidrag som deltaker i en studie, er uansett et viktig bidrag. Både lege/forsker og studiesykepleiere vil gi deg god informasjon både på forhånd og gjennom hele forløpet. Din tygghet og sikkerhet vil hele tiden være første prioritet og man kan selv avslutte deltakelsen, dersom man selv mener at det er det beste.
Aktuelle lenker:
Ønsker du å snakke med noen som har erfaringer med studier, så ta kontakt med oss i foreningen på 47489600
Les om Anita som fikk blærekreft med spredning. En studie ble redningen.
Blærekreftforeningen jobber også internasjonalt for å påvirke utformingen av kliniske studier.
I et langstrakt land, har det ikke vært like lett for alle å kunne delta i kliniske studier. Mye av forskningen foregår på de største sykehusene og ressursene i de mindre helseforetakene har ikke vært tilstrekkelig til at de har kunnet påta seg slike store forskningsprosjekter. Det har derfor vært langt lettere for en i Oslo å komme med i en studie, enn for en i Berlevåg. Regjeringen ønsker heldigvis å endre på dette, arbeidet er i gang, men det vil ta år før dette er i havn. I mellomtiden må man se på om det kan finnes måter å tilrettelegge studiene på slik at ikke bostedsadresse skal avgjøre om du kan bli med eller ikke. Legemiddelfirmaene som oftest er bestiller, ønsker å tilrettelegge for flere digitale løsninger, besøk hjemme, utlevering av medisiner via studiesykepleier etc. Blærekreftforeningen er glade for å bli inkludert i dette viktige arbeidet. Norge med sitt bosettingsmønster og sin spesielle helsepolitikk behøver fleksible løsninger hvor også avstand til nærmeste sykehus tas i betraktning.