Svar: Hvis du tar dette opp med fastlegen og fastlegen finner at det er grunn til raskere kontroll, så kan fastlegen sende en ekstra henvisning med forespørsel. Det vil være symptomene som avgjør om det skal prioriteres. 

Svar: Hvis du tar dette opp med fastlegen og fastlegen finner at det er grunn til raskere kontroll, så kan fastlegen sende en ekstra henvisning med forespørsel. Det vil være symptomene som avgjør om det skal prioriteres. 

Svar: Ja, hvis du får blod i urinen, svie eller hyppig vannlating, skal raskere kontroll vurderes. Det kan også skyldes urinveisinfeksjon, og derfor bør man kontakte fastlege for en vurdering om det infeksjon eller grunn til raskere kontroll med tanke på tilbakefall.  

Svar: BCG er ikke uten bivirkninger, og en andel av pasientene vil avbryte behandlingen. Sviing og lignenede plager skyldes irritasjon og reaktivitet i slimhinnen som oftest vil bli borte en tid etter siste behandling. Hos noen kan dette imidlertid vedvare, og det er selvfølgelig plagsomt. Vi har forsøkt instillasjon med Ialuril med god effekt hos noen pasienter. Uracyst og lignende instillasjonsmedikamenter, vil muligens kunne gi samme effekt. Det er imidlertid viktig at det tas dyrkning av urinen før man evt starter antibiotika-behandling, da antibiotika ikke virker mot irritasjon uten bakterier, men kun kan gi resistens. Har man mye overaktivitet i blæren, kan man også forsøke Betmiga, Detrusitol, Vesicare og andre medikamenter mot overaktivitet. Effekten er imidlertid begrenset, særlig dersom plagene er mest av sensorisk karakter.

Svar: Ja, det er vanlig at vannlatingen kan være hyppig og/eller ukontrollert i opptil tre til fire uker. Det er også vanlig med litt blodtilblandet urin etter to til fire uker på grunn av skorper som løsner. Det anbefales at man passer på å drikke litt ekstra med vann i denne perioden. Dersom man får svie ved vannlating bør urinen undersøkes av fastlegen for å vurdere om det er tilkommet urinveisinfeksjon som trenger antibiotika behandling. 

Svar: Du vil få informasjon av uroterapeut eller sykepleier ved oppstart av BCG behandling. Denne behandlingen kan gi symptomer som svie ved vannlating, hyppig vannlating og blod i urinen. Man kan også få en generell sykdomsfølelse og influensalignende symptomer. Noen får temperaturstigning etter to til tre behandlinger. Som regel vil symptomene forsvinne av seg selv etter noen dager. Av og til må pasientene legges inn på sykehus for behandling.    

Svar: Etter TURB (utskraping i blæra), men også biopsier, kan slimhinnen bli irritert og dette kan medføre hyppig vannlatingstrang. Denne skapes av trykket i blæren, og plutselig trang skyldes ofte at blæren opplever trykkstigninger på grunn av små eller større uhemmede sammentrekninger i blæremuskulaturen som reaksjon på denne irritasjonen. Denne rask oppståtte trangen kalles Urgency og hvis man ikke klarer å holde igjen kalles det Urgency inkontinens/lekkasje. Hyppig trang etter operasjon kan også skylde irritasjon på grunn av infeksjon og det kan være lurt å få tatt en urin-dyrkning hvis plagene vedvarer eller forsterkes / oppstår etter en stund. Varigheten av plagene vil akkurat som følsomheten for irritasjon variere mellom pasienter, men plagen vil normalt bedre seg over dager til den første uka.

Svar:   Dette må jeg tilstå at jeg aldri har hørt om før. Kroppslukten vår påvirkes mye av bakteriefloraen spesielt på hud. Om immunreaksjonen som BCG forårsaker, også endres floraen er ukjent for meg, men det er mulig at en hudlege kan fortelle deg mer. Litt avhengig av risikogruppe kan man vurdere å avslutte BCG etter ett år, og det blir jo spennende om det endrer seg igjen etterpå.

Svar: Fordi BCG-infeksjon forekommer svært sjelden – hos cirka en prosent av pasientene, finnes det derfor lite sikker litteratur på dette. Vi vet at muskel og leddaffeksjon utgjør igjen kun cirka 10-20 prosent av de som får infeksjon, altså er dette enda sjeldnere. En stor oppsummering har vist at mens organmanifestasjoner som i lunge, kommer raskt i løpet av få uker, kommer muskel- og leddinfeksjoner senere, ofte mellom 14-15 uker i henhold 
til litteraturen. Jeg synes absolutt du bør ta opp dette med din fastlege. Mistanke om BCG-infeksjon foretas normalt av infeksjonsmedisinere på indremedisinsk poliklinikk, og fastlegen din vil sikkert vurdere en henvisning dit, hvis det ikke foreligger andre mulige og mer åpenbare årsaker. Håper dere finner ut av det!

Svar: Dette høres ut som det man kan forvente etter en TUR-B. Svie som tiltar etter en periode med bedring kan imidlertid være symptom på infeksjon. Man bør da få tatt en urindyrkning hos fastlegen, og eventuelt behandles etter resistensbestemmelse. 

Svar: De fleste pasienter vil reise seg og vandre rundt, slik at vending av leie vil være mest aktuelt ved sengeliggende pasient (som dog er sjeldent). Anbefalt behandlingstid  er to timer, men det går nå en dansk studie som vil se om kortere instillasjonstid fungerer like godt, og samtidig øker andelen som klarer å gjennomføre. Det viktigste i forhold til inntak er at man reduserer væske slik at man klarer å holde medikamentet i blære i 2 timer, samt at man unngår fortynning av medikamentet. Når det gjelder faktorer som kan påvirke immunresponsen, er det lite beskrevet, men generelt skal man utvise forsiktighet med å gi BCG til immunsupprimerte pasienter på grunn av faren for utvikling av BCG-infeksjon.

Svar: BCG er ikke uten bivirkninger, og en andel av pasientene vil avbryte behandlingen. Svie og lignende plager skyldes irritasjon og reaktivitet i slimhinnen som oftest vil bli borte en tid etter siste behandling. Hos noen kan dette imidlertid vedvare, og det er selvfølgelig plagsomt. Vi har forsøkt instillasjon med Ialuril med god effekt hos noen pasienter. Uracyst og lignende instillasjonsmedikamenter, vil muligens kunne gi samme effekt. Det er imidlertid viktig at det tas dyrkning av urinen før man eventuelt starter antibiotikabehandling, da antibiotika ikke virker mot irritasjon uten bakterier, men kun kan gi resistens. Har man mye overaktivitet i blæren, kan man også forsøke Betmiga, Detrusitol, Vesicare og andre medikamenter mot overaktivitet. Effekten er imidlertid begrenset, særlig dersom plagene er mest av sensorisk karakter.

Svar: For menn vil ereksjonen kunne svekkes fordi denne funksjonen er avhengig av samspill mellom fysiske og psykiske faktorer, hormoner, nerveimpulser og muskulatur. Ved fjerning av blæren kan nervene som styrer ereksjonen bli skadet eller ødelagt som følge av operasjonen fordi de ligger så nært inntil blæren. Strålebehandling og cellegift kan også skade vev og nervebaner som bidrar til ereksjon. Likevel vil evnene til orgasme som regel være i behold. Det finnes flere hjelpemidler for ereksjon, og det blir ofte tatt opp ved konsultasjon etter operasjon. 

For kvinner er det også et samspill mellom fysiske og psykiske faktorer. Hos kvinner vil fjerning av blæren innebære også fjerning av eggledere, livmor og deler av skjeden. Siden eggstokkene står for østrogenproduksjon og denne blir borte, kan kvinner kommer i en kunstig fremkalt overgangsalder. De vanlige symptomene kvinnen får er hetetokter og trang og tørr skjede. Dette kan behandles med østrogener og med tillegg av glidemidler. Dette vil derfor ikke nødvendigvis påvirke seksuell lyst og funksjon. 

Svar: Det finnes lite dokumentasjon for hvor stor risikoen er for overføring av cellegiften til partner ved samleie. Årsaken er at Mitomycin i tillegg til å være et terapeutikum, kan være mutagent og carcinogent. Normalt vil vel Mitomycin skylles ut og fortynnes raskt ved godt væskeinntak og risikoen for overføring til partner burde vært liten etter at blæren er tømt noen ganger. Det jobbes nå fra blant annet leverandører som Medac med oppdatering av deres pasientinformasjon. Problemstillingen er ikke omtalt i nasjonale retningslinjer. Lokalt hos oss anbefales likevel beskyttet sex i form av kondom i en uke, i tråd med anbefalingen ved BCG-instillasjon. 

Svar: Leit å høre om moren din, og skjønner at dere lurer. Det naturlige forløpet av blærekreft er merkelig nok lite kjent, og variasjonene i forløp frem til eventuell død av tilstanden er stor. Faktorer som størrelse på svulst og volum av spredningssvulster, samt veksthastighet betyr mye, men pasientens almenntilstand og immunstatus spiller også inn. Det er også biologiske forhold ved den enkelte svulst som vi ikke kjenner like godt, men som sannsynligvis regulerer veksthastighet og hvor svulsten sprer seg. Av erfaring er vi leger derfor svært forsiktige med å gi tidsestimater frem til død, både fordi noen kan leve både kort og lenge med samme stadium, men også fordi særlig eldre pasienter er utsatt for andre tilstander som kan påvirke livslengde. I hans situasjon har man sikkert vurdert med CT om det er gjennomvekst og risiko for lokale problemer og smerter. Da kan man gi forebyggende palliativ stråling. De fleste svekkes imidlertid først og fremst av spredningen, slik at grad av plager mot slutten er ulikt. Lokal kreftavdeling lokalt helsevesen har heldigvis gode hjelpemidler for at moren din skal få en god avslutning, og den trenger heller ikke å komme så raskt. Lykke til!  

Svar: Generelt bør fastlege eller urolog konsulteres i tilfeller som dine. Dette for å unngå unødige antibiotika kurer og for å behandle med antibiotika når det virkelig trengs.  Min anbefaling er derfor å raskt ta kontakt med fastlegen når du får symptomer på infeksjon i urinveiene. Dette for å avklare om det er infeksjon eller ikke. Du kan også ta en urin undersøkelse 1 uke etter endt antibiotika kur for å se at det ikke fortsatt er infeksjon. 

Svar: Ortotop neoblære, som betyr ny blære på samme sted, lages normalt av tynntarm og den vanligste ble utviklet av nylig avdøde professor Urs Studer i Bern på 80-tallet – derav Studer-blære. Også Hautman-blæren fra Ulm har vært benyttet en del. Blæren gjør det mulig å tisse på vanlig måte, men har også noen begrensninger, blant annet nattlig lekkasje. Dette skjer hvis blæretrykket overstiger hviletrykket i lukkemuskelen når man sover og ikke kan knipe, og er grunnen til at man må strekke opp blæren til maks 500 ml i løpet av de første månedene. Dette gjøres ved å sakte forlenge tiden mellom hver tømming, i tillegg til at man øver opp knipemuskelen. Sannsynligvis på grunn av anatomien har resultater ofte vært bedre hos menn og metoden derfor vanligere oftere brukt. Kvinner tenderer etter hvert til å måtte tømme seg med kateter (RIK) på grunn av ufullstendig tømming og dermed resturin og infeksjonsproblemer, muligens grunnet et bredere bekken og dårligere støtte for blæren som da kinker bakover. Kvinner må derfor være innstilt på at de kan være avhengig av kateter hvis de velger en slik løsning. Min personlig erfaring er likevel at kvinnene jeg har operert er rimelig fornøyd når man var klar over begrensningene på forhånd. Flere av sykehusene som gjør cystectomi i Norge tilbyr dette, men vil nok i likhet med andre steder også utenlands ha noe begrenset erfaring da kandidatene er relativt få. Blant annet vet vi at det funksjonelle resultatet ofte er dårligere etter fylte 70 år.

Svar: Positive lymfeknuter ved cystectomi tilsier at det er økt risiko for tilbakefall, selv om du godt kan være frisk. Eksakt sannsynlighet er vanskelig å angi, og for pasienten er det jo enten eller. Tilleggsbehandling (adjuvant) med cellegift har vært gitt hos noen pasienter for å redusere denne risikoen, selv om solid dokumentasjon mangler. Fremover vil det bli aktuelt å gi pasienter som deg immunterapi (Nivolumab), noe som nylig har blitt godkjent av Beslutningsforum. Det er uansett positivt at du ikke har tegn til tilbakefall etter ett år, da sannsynligheten for å være frisk øker hvis man ikke har tilbakefall i løpet av de to første årene etter behandling. 

Svar: Cystoskopi er en rask enkel undersøkelse som vanligvis ikke er forbundet med smerte men litt ubehag. For å redusere ubehaget får man en bedøvende gele satt i urinrørsåpningen like før undersøkelsen.  Dersom du tar kontakt med fastlegen din eller sykehuset i forkant kan dere sammen planlegge at du evt kan få noe lett beroligende før undersøkelsen.  Erfaringen min er at svært mange er har en forventning om at cystoskopi skal være mye mer ubehagelig enn det i realiteten er. De fleste er overrasket over hvor raskt og ukomplisert undersøkelsen er. Lykke til! 

Svar: Bruken av Photo Dynamisk Diagnostikk – PDD (Hexvix) ved oppfølging er relativt ressurskrevende poliklinisk, og nytten er nok omstridt blant urologer, da det i liten grad forebygger progresjon til mer alvorlig blærekreft. Mange bruker i dag heller Narrow Band Imaging (NBI) som har mye av samme funksjon, men som ikke krever instilleringa av medikament først. Lav-gradige Ta-svulster har relativt sett liten risiko for progresjon til høygradig og eventuelt infiltrerende svulst, selv om risiko for rekurrens (ny svulst) kan nærme seg 50 %. Progresjon til mer alvorlig svulst er således ikke primært et spørsmål om tid, men snarere videre mutasjoner i svulsten, og heldigvis er dette relativt sjelden – over all ca 15 %. Hvis du er uten rekurrens første år etter TURB for en lav risiko svulst, er ett år til neste kontroll trygt og etter retningslinjene.  

Svar: Det finnes ingen oversikt over dette, men vi jobber for et nasjonalt kvalitetsregister som forhåpentligvis gir oss bedre oversikt over aktiviteten og skal stimulere til forbedring. Vannlating vil alltid være endret med ny tarmblære, men vil likevel kunne fungere godt, ikke minst ved mye egeninnsats fra pasienten. Nervesparende kirurgi bidrar både til bedre kontinens og ereksjon, men er bare en av flere faktorer som påvirker dette. Pasientens utgangspunkt i forhold svulstens omfang, anatomiske forhold og funksjon fra tidligere, er ofte mer vesentlig for god  postoperativ. Cystectomi er i Norge sentralisert til få sentre for å sikre erfaring  og kvalitetsmessig god behandling. Innføring av robotkirurgi ved cystectomi har medført en lavere andel som har fått tarmblære, men man begynner etter hvert å få mer erfaring med å gjøre denne kompliserte prosedyren også på robot.   

Svar: Urinveisinfeksjoner (UVI) skal først behandles ved symptomer; svie, blæresmerter og hyppig vannlating, og da helst etter dyrkning med resistensbestemmelse. Kinoloner (Ciprofloxacin) er bredspektrede midler som er nyttige , men skal kun brukes ved behov da de er resistensdrivende og i liten grad brytes ned i naturen. Blant annet har EU vært ute med advarsel mot unødvendig bruk av disse midlene. Normalt vil det ikke være farlig å vente  3 uker, men du skal selvfølgelig søke fastlege eller legevakt dersom du i mellomtiden utvikler symptomer på urinveisinfeksjon med feber. De viktigste tiltakene mot UVI er godt værskeinntak (1,5 -2 liter og mer ved mye svetting) for god utskylling og fullstendig tømming av blæren. Det siste oppnås ved å ta seg tid på toalettet og ved å gå  gjenta en gang etter 5-10 minutter (Double voiding). Ved vedvarende resturin  gjerne over 100 ml, er selvkateterisering (RIK) ofte god behandling.

Svar: Risiko for utvikling av blærekreft er  dobbelt så høy hos førstegradsslektninger som i normalbefolkningen. I tillegg vil noen familier inneha Lynch syndrom med øket forekomst av hereditær non-polypøs kolonkreft (HNPCC), som også er forbundet med øket risiko for blærekreft. Alder ved diagnose er også viktig da nær familie også kan dele andre risikofaktorer. Du finner opplysninger om dette i det nasjonale handlingsprogrammet som ligger på Helsedirektoratets sider. Avdeling for Genetisk veiledning finner man blant annet på Radiumhospitalet.

Svar: Vedvarende smerter etter BCG er en kjent og uheldig bivirkning. BCG skylling kan som du antyder gi en granulomatøs prostatitt, som nok kan gi plager som du beskriver. Ellers er det ikke uvanlig med irritative plager etter  BCG skylling. Vi har med noe hell prøvd skylling med Ialuril – instillasjoner. Ellers er det viktig med dyrkning av urinen for å utelukke at du går med en infeksjon.

Svar: Professor Urs Studer som utviklet metoden for ny blære av tynntarm, og som de fleste norske pasienter blir operert med, var også svært opptatt av oppfølging. Pasientene skal i utgangspunktet følges opp livslangt, blant annet med nyrefunksjonsprøver som kan tas hos fastlege. Det tar tid å få et godt resultat ofte minst 3-6 måneder med opptrening, men noen problemer kan vedvare og nye oppstå. Ved min avdeling skal pasientene følges opp av oss som minimum til vi opplever at situasjonen er optimalisert og henvises tilbake til oss fra lokal avdeling ved nye problemer. Nattlig lekkasje er vanlig men kan bedres  med noen tiltak, noe sliming må man regne med. Dette er kjente problemer som ikke alltid kan løses, men noe urologen bør ta tak i med tiltak og forslag som i hvert fall kan bedre situasjonen.

Svar: Det finnes genetiske disposisjoner for urothelkreft, blant annet Lynch syndrom. Med slik forekomst som du beskriver, kan det være en idé å få vurdering av genetiker. Det norske handlingsprogrammet for blærekreft har anbefaling om oppfølging med urin-stix og cytologi hos pasienter med genetisk disposisjon, men skriver at «Indikasjon for cystoskopi er kun ved positiv urinstix, positiv cytologi eller irritative vannlatingssymptomer.» Regelmessig CT er ikke anbefalt på grunn av risiko knyttet til stråling. Blærekreft uten blod i urinen vil normalt være sjelden, slik at u-stix eventuelt kombinert med cytologi burde være nok. Ellers er et viktig tiltak å ikke røyke og ha et tilstrekkelig væskeinntak og fullstendig blæretømming også for å forebygge urinveisinfeksjoner.

Svar: Ved normalt fungerende blæremuskel hos menn vil stilling sannsynligvis ha lite å si, da det skjer en synergistisk avslapping i lukkemuskel ved tømming. Man antar likevel at avslapning i bekkenbunnen er lettere når man sitter. Dette er viktigere for pasienter som har tynntarmsblære, da de tømmer seg ved å presse og må være mest avslappet i bekkenbunn og lukkemuskel. Derfor blir de anbefalt å sitte, da de samtidig skal bruke bukpresse for tømming.

Svar: Median alder ved blærekreft er over 70 år, men sykdommen kan forekomme helt ned i 20-årene. I Norge  har det de siste årene vært gjennomsnittlig 2-3 kvinner mellom 20 og 30 som har fått påvist blærekreft, og tilsvarende for menn, men ingen under 20 år i henhold til Cancer in Norway. Blæresvulster hos de aller yngste er normalt lite hissige (lavgradig) svulster eller polypper, som har god prognose. Stadig urinveisinfeksjon har normalt annen årsak som noen ganger kan avklares ved utredning hos urolog.

Svar: Ved kreft i urinleder er behandling avhengig av risikogruppe som igjen bestemmes blant annet av tumorgrad og størrelse. Ved lavrisiko svulster kan lokal behandling med laser av svulsten være en mulighet. Ved svulster som faller i høy-risiko kategorien, er normal behandling fjerning av nyre med hele urinleder. I utvalgte tilfeller kan nyrebevarende behandling vurderes også her, men dette er sikkert grundig vurdert av din lokale urologiske avdeling. Kreften i venstre urinleder har nok ikke oppstått som resultat av den tidligere behandlingen, men heller fordi kreft i urinveisslimhinne både i blære og urinleder har en tendens til å opptre flere ganger. Noen ganger kan også nyrefunksjonen være så nedsatt på aktuelle nyre at en fjerning kan være meste hensiktsmessig. Dersom urinledersvulsten også omfatter muskulaturen i gjennomgang til blæren, vil  også fjerning av denne (cystectomi) være aktuelt. Dersom du er usikker på vurderingene, kan du spørre urologen om en ny forklaring.

Svar: Litt avhengig av alder, er en hyppig årsak til hematuri – blod i urinen, hos menn blødning fra prostata. Også nyrestein ser vi regelmessig ved utredning, og fysisk aktivitet som løping kan noen ganger utløse synlig hematuri. Ved bruk av blodfortynnende medikamenter, skal det også lite til før gnisning av slimhinne i urinveiene utløser synlig hematuri.
Synlig blod i urinen skal utredes med cystoskopi og CT av urinveiene som standard. Unntaket er hos kvinner under 50 år  med symptomer på urinveisinfeksjon som forsvinner med innen 4 uker etter antibiotikabehandling, bekreftet urinveisstein og blødning etter kateterisering. Ut fra det du beskriver høres det som om du etter retningslinjene bør få en henvisning til urolog i pakkeforløp.

Svar: En av de viktigste årsakene til kreftutvikling er fortsatt uflaks, selv om livsstilsfaktorer og genetikk betyr en del. De yngste som får blærekreft, har imidlertid heldigvis ofte en lite hissig form.  Med forbehold om at jeg ikke har kjennskap til eksakte detaljer i din sykehistorie, har du sannsynligvis en lavgradig (WHO 1-2/ low grade), stadium Ta, altså en low risk blærekreft. Risikoen for progresjon til et mer alvorlig stadium av blærekreft er heldigvis minimal, selv om den ikke er null. Du har imidlertid en viss risiko for rekurrens, som betyr ny(e) svulst(er), noe som forekommer hos opptil 50 prosent.  Får man en slik svulst en gang til øker risiko for progresjon noe, og man faller inn i intermediær risikogruppe. Imidlertid vil rekurrente svulster normalt ha samme stadium og grad – i ditt tilfelle lavgradig, og risiko for progresjon vil fortsatt være lav. Ved tidlig eller hyppig rekurrens kan man behandles med instillasjon av kjemoterapi eller BCG i blæren for å redusere risiko for nye rekurrens. Livet har ingen garantier, men utsiktene dine til å normal livslengde er normalt meget gode, gitt at du ikke har andre alvorlige tilstander. 

Svar: Det er vanskelig å svare spesifikt på ditt spørsmål, da jeg ikke kjenner din sykehistorie og svaret fra patologen, men prinsipielt grupperes en svulst på 4-5 cm som minimum intermediær risiko uavhengig av histologisk grad. Etter retningslinjene skal det gjøres cystoskopi etter tre måneder på alle svulster etter TURB som ikke går til radikal behandling, også ved nye lavgradige svulster. Videre hyppighet i oppfølging avhenger av risiko-gruppe, og varierer fra tre til ni måneder. Fordi man har et sår i blæren etter TURB som det tar tid før gror, vil man kunne kjenne smerte og svie, samt se blod i urinen i uker, og noen ganger måneder etter operasjonen. Normalt vil det ta litt lenger tid å utvikle en symptomgivende svulst.