Våre eksperter angående Koronaviruset

Mange kreftpasienter og pårørende er bekymret og usikre på hvordan man skal forholde seg til koronaviruset. Dette gjelder også for pasienter rammet av blærekreft.

Professor Jan Oldenburg, onkolog og forsker ved Akershus sykehus
Tina Shagufta Munir Kornmo, seksjonsoverlege urologisk seksjon på Bærum sykehus

Hvordan vil koronaviruset påvirke behandling av blærekreftrammede?

–  Generelt vil kreftpasienter i mindre grad få utsatt sine undersøkelser og behandlinger. Dette gjelder også blærekreftpasienter. I den grad operasjoner og undersøkelser blir utsatt er det for å kunne ha nok kapasitet i form av senger og personale til å kunne håndtere et rush av alvorlig syke pasienter med Corona smitte, forklarer Tina Shagufta Munir Kornmo, seksjonsoverlege urologisk seksjon på Bærum sykehus.

Professor Jan Oldenburg, onkolog ved Akershus universitetssykehus, forteller at behandlingen av blærekreftpasienter blir berørt som følge av dagens situasjon.

–  Neoadjuvant kjemoterapi er inntil videre avlyst. Her vil man satse på direkte kirurgi om mulig. Også palliativ kjemoterapi utsettes og – dersom det er mulig – erstattes med immunterapi, sier han.

Er blærekreftpasienter mer utsatt for å bli alvorlig syke av viruset? 

–  I den grad blærekreftpasienter er utsatt er det på bakgrunn av annen samtidig sykdom og redusert allmenntilstand. Alder er en risikofaktor som gir større sårbarhet, sier Kornmo.

Hvilke forhåndsregler bør blærekreftpasienter ta?

Det viktigste er at man følger de generelle anbefalingene fra helsemyndighetene nøye. Man bør holde avstand til andre og unngå folkemengder, og unngå offentlig transport mest mulig. Alle anbefales å vaske hendene hyppig.

For kreftpasienter under behandling regnes disse gruppene som særlig utsatte:

En del behandling svekker immunforsvaret og gjør pasienter ekstra utsatt. Dette gjelder for:

  • personer som får cellegift, eller som har fått cellegift de tre siste månedene
  • personer som blir behandlet med immunterapi
  • personer som får intensiv strålebehandling mot lungekreft
  • personer som mottar andre målrettede kreftbehandlinger som kan påvirke immunforsvaret, for eksempel proteinkinasehemmere
  • personer som har hatt benmargs- eller stamcelletransplantasjoner de siste seks månedene, eller som fortsatt tar immundempende medisiner
  • personer med noen typer blodkreft som skader immunforsvaret, selv om de ikke trenger behandling – for eksempel kronisk leukemi, lymfom eller myelomatose

Personer over 65 år eller som har kroniske lidelser som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, diabetes eller høyt blodtrykk er også definert som risikogrupper.

Se Folkehelseinstituttet for oppdaterte råd til risikogrupper: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Inngår ferdigbehandlede pasienter til risikogruppen?

Enkelte personer som er ferdigbehandlet for kreft, kan ha økt risiko for smitte. Noen behandlingsmetoder, særlig cellegift og stråling, kan svekke immunsystemet mens behandlingen pågår og en stund etterpå. Vanligvis dreier det seg om noen få uker. Personer som nylig har avsluttet kreftbehandling er dermed definert som en del av risikogruppen.
Hvis du er erklært kreftfri, og det har gått noen uker og eller måneder siden behandlingen ble avsluttet, så er du i prinsippet ikke en del av risikogruppen lenger.

Det finnes likevel noen unntak, som at du fremdeles går på medisiner som svekker immunforsvaret ditt, at blodprøver viser at immunforsvaret og de hvite blodlegemene dine ikke fungerer normalt, eller at du har andre sykdommer som gjør at du tilhører en risikogruppe.

–  Forøvrig vil pasienter med immunsvikt alltid ha økt risiko for infeksjoner, men det at man har immunsvikt er betyr ikke at man er spesielt mer utsatt når det kommer til dette viruset, men kun at man har litt økt risiko i forhold til helt friske personer, sier Pål Aukrust, professor ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet.

Hvilke forhåndsregler bør kreftpasienter ta?

For å unngå smitte bør både pasienter og pårørende holde seg oppdatert på situasjonen, og følge rådene fra Folkehelseinstituttet for personer i risikogrupper:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

 Det er viktig å alltid følge de offisielle rådene fra helsemyndighetene, og være obs på at det sirkulerer falsk informasjon og råd. På Folkehelseinstituttets nettsider finner du oppdatert informasjon til enhver tid: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/

Generelle råd for å redusere risiko for å bli smittet:

  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
  • Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også eventuelt besøkende
  • Unngå håndhilsning og klemming
  • Vask hjemmet ofte, spesielt på overflater som ofte berøres
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Årsmøtet AVLYST pga Koronaviruset!

Årsmøte 18. og 19.april.

Hotel Olavsgaard

Tid: 18.04. kl.14.00

Saker som skal behandles i henhold til vedtektene er følgende:

Årsmøtet skal: 1. Godkjenne frammøtte medlemmer 2. Godkjenne innkallingen, sakliste og forretningsorden 3. Velge dirigent og referent samt 2 representanter til å undertegne protokollen. 4. Behandle Blærekreftforeningens årsmelding 5. Behandle Blærekreftforeningens regnskap og revisjonsrapport 6. Behandle forslag til endring av foreningens vedtekter 7. Behandle saker som styret fremmer for årsmøtet 8. Behandle saker som medlemmer fremmer for årsmøtet 9. Fastsette kontingent for medlemmer og støttemedlemmer 10. Vedta Blærekreftforeningens budsjett 11. Velge: a) Leder b) Andre styremedlemmer samt varamedlemmer c) Godkjenne ekstern revisor eller velge intern revisor og dennes stedfortreder d) Medlemmer til valgkomiteen

I år skal det velges to nye styrerepresentanter, samt medlemmer til valgkomiteen.

Frist for å melde inn øvrige saker er satt til 21.03.20

Forslag meldes inn til:  post@blaerekreft.no, eller via posten til:

Blærekreftforeningen, Rosenkrantzgt.7  0159 Oslo

Fullstendig saksliste vil bli presentert innen fredag 3.april.

Vi vil ha et eget arrangement for Kvinnegruppa den 17.04 (Egen invitasjon kommer) Det blir både faglig innhold og sosialt samvær hele helgen, så kom og bli med! Påmelding og mer info om arrangementet kommer i løpet av kort tid.

Bli medlem, det koster 275 kr i året for vanlige medlemmer, og 200 for støttemedlemmer

Bli med i vårt hyggelige felleskap på Facebook. Der kan du treffe andre blærekreftrammede som raust deler sine erfaringer med deg. Klikk på bildet under:

<< apr 2020 >>
mtotfls
30 31 1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 1 2 3

Nøkkeltall for blærekreft 2018

Antall nye tilfeller:
Menn: 1239
Kvinner: 509

Rater – antall tilfeller per 100.000
Menn: 48,1
Kvinner: 16,8

Fem-års relativ overlevelse:
Menn: 78,2 %
Kvinner: 70,4 %
(for perioden 2014-2018)

Kreftoverlevere  – begge kjønn
14.887 personer per 31.12.2018

Dødsfall (2017):
Menn: 283
Kvinner: 110

Tallene er hentet fra Cancer in Norway 2018.

For mer statistikk, se Kreftregisterets statistikkbank.

Helsedirektoratet har publisert en oppdatert utgave av det nasjonale handlingsprogrammet med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av
blære- og urotelkreft. Dere finner mer om dette på:

www.helsedirektoratet.no

Søk på : IS-2894.

Bli medlem i Blærekreftforeningen

Vi i Blærekreftforeningen vet at det er så mange som 15.800 som til en hver tid har blærekreft. Det er en krevende sykdom, med hyppige tilbakefall, mye utrygghet og langvarig behandling. Hos oss kan du møte andre i tilnærmet samme situasjon. Sammen er vi sterkere, er vårt motto og sammen kan vi også lettere få økt både kunnskapen om, og kjennskapenom til blærekreft. Noe som er svært viktig for å få satt fokus på forskning og få bedret behandlingstilbudet. Vårt overordnede mål, er at færre skal utvikle sykdommen, og flere skal bli helt friske.

Blærekreft på NRK

I det populære programmet «Hva feiler det deg?», var blærekreft en av oppgavene. Tipsene som lagene fikk i denne oppgaven var ikke enkle, men så er heller ikke alle tilfeller like lette å diagnostisere. Det som var spesielt for denne «pasienten» var at Maria Saure (bildet) er relativt ung for å ha blitt rammet av denne sykdommen. Medianalderen er høy for blærekreft (73 år) men da er det ekstra viktig å bli minnet på at sykdommen kan ramme i alle aldre og at man ikke kan utelukke blærekreft også hos unge mennesker som f.eks. har blod i urinen.  Blærekreft er ikke en sjelden sykdom; hvert år får 1750 nordmenn denne diagnosen. Heldigvis ble kreften oppdaget på et tidlig stadie hos Maria.

Se programmet her.

Verdens Kreftdag- Ingen skal møte kreft alene!

I samarbeid med Kreftforeningen ble det en fin markering av Verdens Kreftdag

I år var Blærekreftforeningen til stede på Kreftforeningens Vitensenter der Verdens Kreftdag (4.februar) ble markeret. Det var mange som hadde tatt turen dit og vi kunne ta imot blærekreftrammede fra vår egen stand i underetasjen,

Temaet i år «ingen skal møte kreft alene», er helt i tråd med Blærekreftforeningens strategiplan for 2020. I dette arbeidet er det å få på plass et solid likeperson-apparat vår første prioritet. Allerede 16. februar vil 14 flotte frivillige likepersoner være ferdig kurset og stå klare for å støtte blærekreftrammede og deres pårørede over hele landet. Vi er også godt i gang med å bygge nettverk på tvers av kreftformer for å kunne skape flere og større arenaer slik at det blir lettere å føre blærekreftrammede sammen.

Yrker og blærekreft

Man har lenge antatt at blærekreft i stor grad er en miljøindusert sykdom. Blærekreft ble tidlig koblet til arbeid med visse fargestoffer, og deretter har man påvist sammenheng med flere andre forbindelser, som for eksempel: benzen, petroleumsprodukter, gummi, arsenikk, tjære og sot. Organiske løsemidler og det vi vanligvis tenker på som «kjemikalier» er ikke like aktuelle i denne forbindelse selv om de er skadelige, muligens fordi de utløser andre skader eller sykdommer før blærekreft rekker å utvikle seg. Vi er opptatt av forebygging, og i 2019 hadde vi stort fokus på de i utsatte yrker. Vi ønsker å formidle viktigheten av å bruke verneutstyr der det er aktuelt og mulig for å unngå skadelig eksponering. Det er selvsagt også viktig at flest mulig kjenner til tegnene på blærekreft, slik at de kommer raskt til utredning.