Millionstøtte til presisjons-immunterapi

Professor Johanna Olweus ved Oslo Universitetssykehus
Åtte millioner til forskning på blærekreft ble nylig tildelt professor Johanna Olweus, som er leder for gruppen Eksperimentell Immunterapi ved Oslo Universitetssykehus

Tekst: Kjersti Juul Foto: Privat

Det siste tiåret har immunterapi kommet som en ny, effektiv og veldig lovende behandling for mange kreftformer. Det er likevel fortsatt mange kreftformer der man ikke har effektiv
immunterapi.
– Blærekreft responderer til en viss grad på immunterapi, for eksempel BCG-behandling og CheckPointblokade. Men det er fortsatt veldig dårlig prognose for pasienter som har betydelig innvekst i muskulatur eller spredning utover selve blæren. Derfor er det et stort behov for å utvikle nye former for behandling, påpeker Johanna Olweus.
– Hva slags type immunterapi ligger til grunn for forskningsprosjektet som nå har fått åtte millioner?
– Denne formen for immunterapi går ut på at vi utstyrer pasientens egne immunceller med det jeg kaller for «genetiske missiler», som gjør at immuncellene kan målstyres mot kreftcellene. Det fine med immuncellene er at de sirkulerer i hele kroppen, slik at de i prinsippet kan finne og rette skyts mot kreftcellene hvor enn de befinne seg. Da er det viktig å finne gode «genetiske missiler», forklarer Olweus om prosjektet som de kaller «Presisjonsimmunterapi for blærekreft».

Vanskelig å finne gode mål


Hva slags bevis har man så for at denne formen for kreftbehandling vil virke?
– Det har man fra B-cellekreft (leukemi og lymfekreft), der såkalt CAR-T
behandling har vist seg å være veldig effektivt, i følge professoren. Her setter
man nettopp slike genetiske missiler (CARs) inn i pasientens egne immunceller, som i dette tilfellet er T-celler.
Missilene er målrettet mot et B-cellespesifikt molekyl som heter CD19. Dette molekylet finnes både på ondartede og normale B-celler, men man klarer seg godt uten de normale B-cellene i lengre tid. Slik har man klart å kurere mange pasienter det ikke fantes en kur for før, forteller Olweus.
– Har man sett på muligheten til å utvikle tilsvarende terapi for andre kreftformer?
– Man har prøvd på dette de siste ti årene, men det er fortsatt ingen godkjent behandling for andre kreftsykdommer enn ulike typer B-cellekreft. Hovedårsaken til det er at det er vanskelig å finne gode mål som er spesifikke for en gitt celletype.

Utvider mulighetene


Olweus forklarer at CAR-T-behandling er basert på antistoffer. Disse kan
bare gjenkjenne proteiner som sitter i celleoverflaten, mens 90 prosent av proteinene befinner seg inne i cellen. Det betyr at du har veldig mange flere mål å ta av, hvis du kan målrette deg også mot molekyler som er inne i cellene. Her kommer T-cellereseptorene inn i bildet som alternative genetiske missiler, fordi de i prinsippet kan gjenkjenne deler fra hvilket som helst protein hvor enn det måtte befinne seg i kreftcellen.
Fra naturens side har vi T-cellereseptorer som gjør at immuncellene kan se om en celle er virusinfisert. Det synes ikke på utsiden, fordi viruset sitter inne i cellen.
– Vi har utviklet teknologi for å identifisere T-cellereseptorer fra friske blodgivere som kan gjenkjenne molekyler er unike for en gitt celletype, som for eksempel kan gi opphav til blærekreft. Alternativt kan vi identifisere T-cellereseptorer som gjenkjenner mutasjoner som finnes hos flere pasienter, og som slik kan være gode kreftspesifikke mål.
På lang sikt er målet å kunne bruke slike T-cellereseptorer i immunterapi av blærekreftpasienter.
– Jeg jobber nå med å ansette folk på prosjektet og gleder meg til å komme
i gang med arbeidet, forteller Olweus om forskningsprosjektet som har en
varighet på 3,5 år.


Harde prioriteringer

Kreftforeningen er opptatt av å støtte de prosjektene som det i størst mulig grad er sannsynlig at vil gi resultater. I år støtter de forskning på blærekreft.

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, er stolt over å kunne dele ut 129,4 millioner kroner til 20 norske forskningsprosjekter. Foto: Jorunn Valle Nilsen

– Kreftforeningen tildeler forskningsmidler på ulike måter. I dette tilfellet støtter vi med midler som direkte skal gå til å gjennomføre et forskningsprosjekt, sier Elin Holter Anthonisen om prosjektet til Johanna Olweus. Anthonisen som er forskningsleder i Kreftforeningen forteller at utlysningen som prosjektet til Olweus fikk midler gjennom, i utgangspunktet er helt åpen.
– Vi bestemmer hverken tematikk eller kreftform, men vi er opptatt av at det skal være kreftrelevant. Forskeren selv søker midler via vår søknadsportal. Siden sender vi søknadene videre til internasjonale fageksperter innenfor de områdene vi får inn søknader på. Dette er fageksperter vi rekrutterer for to til fire år av gangen, før de skiftes ut, forteller Anthonisen.
Med tanke på at forskningsmiljøer i Norge og Norden ofte samarbeider tett, er Kreftforeningen bevisst på å rekruttere internasjonale fageksperter for å unngå habilitetsproblemer ved at noen vurderer søknader de har god kjennskap til.
– Å få et internasjonalt perspektiv på prosessen er fint i seg selv, forskning
er jo noe som går over landegrenser. Ekspertene vurderer søknadene utfra vitenskapelig kvalitet og kvalitet på forskningsgruppen og kompetansen de til sammen innehar. De ser på nytteverdien – hvordan det kan komme samfunnet og pasientene til gode, og på gjennomførbarheten av prosjektet. Vi er veldig opptatt av å støtte de prosjektene som det i størst mulig grad er sannsynlig at vil gi resultater, påpeker Anthonisen.

Blærekreft på dagsordenen



Kreftforeningen er bevisst på å få inn brukermedvirkning i forskningen. Derfor er ofte pasienter eller pårørende med på å vurdere søknadene med hensyn til hvordan brukermedvirkning er inkludert.
– Vi har ikke et eksplisitt krav til brukermedvirkning, men det er et fåtall av prosjektene hvor dette ikke er relevant, og da bør det i tilfelle begrunnes godt, sier Anthonisen.
Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, er svært glad
for å få Blærekreftforeningen med på laget, nå som pasientforeningen har blitt
assosiert medlem av Kreftforeningen.
– Et tettere samarbeid gjør at vi kan sette blærekreft høyere på dagsordenen.
Vi kan nå flere, og ha større gjennomslag sammen. Samtidig vil et assosiert
medlemskap bidra til at Blærekreftforeningen får tilgang til den kollektive
erfaringsbasen og kunnskapen som finnes hos de øvrige pasientforeningene
tilsluttet Kreftforeningen. Vi ser fram til å bli bedre kjent med dere og utfordringene dere opplever, sier Ross til URO