Om behandlingen

Ved muskelinfiltrerende svulster, er det vanlig å måtte fjerne blæren.

Her vil du få en oppsummering av de behandlingene som er de mest vanlige innen blærekreft. For å få korrekt og grundigere informasjon om behandling, anbefaler vi deg å gå inn på Kreftlex og lese mer der. Pakkeforløpet sier noe om dine rettigheter som pasient og hvor raskt du skal komme til behandling dersom det er mistenke om at du har blærekreft. 



Tur-B (fjerning av svulst)

I blærekreftbehandlingen har vi et vannskille: før og etter at svulsten(e) har blitt muskelinvasiv, altså begynt å gå innover i blæreveggen og sende utløpere inn i muskellaget som er der. Her går skillet for om man skal fjerne bare svulsten eller hele blæra. En mellomgruppe som ligger og vipper mellom disse to, får tilleggsbehandling etter at svulsten er fjernet.

Alle (med noen få unntak) som blir diagnostisert med blærekreft, får svulsten fjernet ved en operasjon som kalles TUR-B; transurethral reseksjon av blæra. Da setter de strøm på den metallbuen du ser på reseksjonsslyngen under, og høvler ut bit for bit av svulsten. Du er selvsagt bedøvd så du kjenner ingenting. Noen av disse bitene blir tatt vare på og sendt til patolog for analyse. Dersom svulsten er overflatisk og lite aggressiv (lavgradig malign) og den er fjernet i sin helhet, vil det ikke skje noe annet enn at du blir kalt inn igjen til kontroll om 3 mnd. Ved ikke-invasive svulster i blæren, så e det heldigvis slik at rundt 85–90 prosent vil være kvitt kreften etter en slik TUR-B.

Skjæretråden på et resectoskop

Svaret fra patologen vil bestemme hva som skjer videre.


Enkeltinstillasjon av BCG eller cellegift (epirubicin eller mitomycin C) gjøres umiddelbart etter TUR-B ved alle overfladiske svulster

Etter en eventuell operasjon får man satt inn en enkelt dose cellegift som skyllebehandling av blæra. (Det er ikke uvanlig at man blør en del etter et slikt inngrep, og blødningene kan forekomme iallfall så lenge som 6 uker etter inngrepet. Dette betyr ikke at det er gjenværende svulstvev i blæra, det betyr bare at sårskorper løsner og at slimhinnen der inne er litt tynn ennå der svulsten satt).

Dersom svulsten er begynnende invasiv og aggressiv (høygradig malign) og den er fjernet i sin helhet, vil du enten bli satt opp til ny kontroll eller bli tilbudt BCG-skyllinger dersom de fant flere svulster der. Dersom det var få svulster første gang og det kommer flere til etter hvert, vil også BCG-skyllinger være et vanlig behandlingstilbud.

BCG-skyllinger er en immunologisk behandling, det vil si behandling som påvirker kroppens infeksjonsforsvar. Når dette settes inn i blæren (via et kateter) skjer en immunreaksjon i overflatevevet, som gjør at blæresvulstene skrumper inn og forsvinner. Så skal man beholde denne BCG-væsken i blæren i ca to timer, før man tisser den ut igjen. Det kan være ubehagelig å få inn kateteret sier noen, men ellers skal man ikke kjenne så mye til selve behandlingen. Bivirkningene i etterkant varierer fra person til person, men de er der, og de rapporteres som oftest inn som muskelverk, slitenhet og/eller blodblandet urin, og svie ved vannlating. Her kan du lese mer om hvordan selve skyllingen, eller installasjonen som de også kaller det, foregår.

BCG-skyllingene må som oftest gjentas, noen ganger hver tredje måned i flere år.


Blålys-behandling

Det finnes i tillegg en ny type undersøkelse/behandling som man kaller blålys-cyctoscopi eller blålysbehandling. (Photodynamic Diagnosis PDD) Dette tilbys bare ved noen få sykehus i Norge foreløpig, og sies være spesielt effektivt for å kunne lokalisere og i noen tilfeller brenne bort små overladiske svulster (karsinoma insitu). Her skyller man blæren først med et spesielt legemiddel, lar det virke i blæren en time før man gjennomfører en cystoskopi med både hvitt og blått lys. Eventuelle svulster lyser da klart rødt, mot en blå bakgrunn på legens skjerm. Denne metoden sies å gjøre det enklere for legen å se alle de bittesmå blemmene/svulstene i blæren, før de får utviklet seg videre. Legen tar ofte en biopsi av svulsten først, og setter så i gang behandling med BCG-skyllinger.


Ved muskelinvasive svulster

Dersom svulsten har blitt muskelinvasiv vil du som oftest bli rådet til å få fjernet hele blæra, en såkalt cystektomi. Grunnen til det, er at sjansen for at kreften sprer seg til resten av kroppen begynner å bli stor når den har kommet så langt. (I bare få tilfeller fjerner de kun svulsten via operasjon, da ofte i kombinasjon med cellegift)

Mange får tilbud om systemisk cellegiftbehandling (dvs rett i blodet, ikke bare i blæra) før cystektomi siden det har vist å øke 5-årsoverlevelsen med ca. 7-8 %.

Cystectomi gjøres altså når det er innvekst i vevet, og det ikke er spredning av kreften til andre organer i kroppen. De to mest vanlige formene for cystektomi er urinavledning via en såkalt brickerblære, dvs at urinen går rett fra nyrebekkenet via urinlederne og munner ut i urostomi. Den andre formen for cystectomi er en såkallet blæresubstitutt, dvs det er laget en ny urinblære av tynntarmsegment, denne munner ut i urinrøret, dvs Urethra. Begge operasjonene er svært kostbare og tidkrevende, og er en stor belastning for pasientene etter operasjonen. Vanlig liggetid på sykehus er gjerne opp mot 2- 3 uker.

Dersom du ikke kan eller vil opereres, kan stråling være et alternativ.


Kontroll og oppfølging

Du vil bli kontrollert mange ganger, enten du beholder blæra eller får den fjernet. Så lenge blæra er i behold vil du kontrolleres i minst 5 år, ofte i 10 og mange går til kontroller resten av livet. Den første kontrollen kommer etter 3 mnd. Hvis den ikke gir noen nye funn, kan det hende at den neste ikke blir før om 6 måneder, avhengig av hvilke type den første svulsten var. Dersom det ikke dukker opp noe nytt, vil kontrollene bli årlige etter hvert. Men dersom en ny svulst dukker opp, vil kontrollprogrammet rykke tilbake til start med 3 månederskontroller igjen. Dette kontrollregimet og all usikkerheten med denne kreftformen gjør det krevende for både pasient og pårørende. Det gjør også blærekreft til en av de dyreste kreftformene å behandle. Heldigvis er det interssant norsk forskning på gang som kan gjøre at vi i fremtiden bare kan levere en urinprøve i stedet for å måtte gå igjennom så mange og cyctectomi-undersøkelser. Denne forskningen støtter vi, og du kan lese litt mer om det, under «Forskning vi støtter»

Det er verdt å merke seg at det finnes andre undertyper av blærekreft enn den mest vanligste, som f.eks. carcinoma in situ (flate lesjoner kalles de ofte), eller Urotehlial Carcinoma som starter i urinlederen eller i nyren. Disse behandles på en annen måte enn det som er skissert over.

Ved fjernspredning – Cellegift, stråling og/eller immunterapi

Dersom kreften har spredt seg til nærliggende lymfer eller andre organer, er det mer alvorlig og man får som oftest tilbud om cellegiftbehandling først (som oftest cisplatin og gemcitabin) eller en kombinasjonsbehandling med operasjon, stråling og cellegift. Dersom det ikke virker, eller man av andre grunner ikke kan få cellegift, har immunterapi ( PD-1 og PD-L1 hemmere) kommet som et alternativ. Du kan lese mer om immunterapi her.


Kliniske studier

Selv om det ikke har blitt like mye forsket på blærekreft og behandling av denne sykdommen, som på mange andre kreftsykdommer, så skjer det heldigvis stadig noe nytt. Norge har dyktige forskere på området og vi jobber aktivt for at disse skal få midler til å gjennomføre sine studier. Som pasient kan også det å være med i kliniske studier være et alternativ. Flere av våre medlemmer og likepersoner er eller har vært med i ulike forskningsforsøk og tilbakemeldingene er positive. Kontakt oss gjerne dersom du finner et studie du kunne tenke passer for deg. Her finner du de studiene som er tilgjengelig i Norge akkurat nå.

Ønsker du å snakke med noen som har erfaringer med disse ulike behandlingene, så ring en av våre mange likepersoner.