Om behandlingen

Urologen forklarer hvordan sykdomsbildet ditt ser ut

Her vil du få en oppsummering av de behandlingene som er de mest vanlige innen blærekreft. Pakkeforløpet sier noe om dine rettigheter som pasient og hvor raskt du skal komme til behandling dersom det er mistanke om at du har blærekreft. Du finner også helsedirektoratets handlingsprogram ved å aktivere «knappen» under. Dette handlingsprogrammet er utarbeidet for å sikre at alle landets blærekreftpasienter får tilbud om en felles standard for behandlingen. Dette dokumentet er ment for leger og helsepersonell, så opplysningene der er mange og generelle. 


I blærekreftbehandlingen går det et vannskille: før og etter at svulsten(e) har blitt muskelinvasiv, altså begynt å gå inn i blæreveggen og muskellaget. Hvor svulsten ligger avgjør om man skal fjerne bare svulsten, hele blæra eller må iverksette mer omfattende behandling.


Undersøkelse:

Dersom legen din mistenker at dette kan dreie seg om blærekreft skal du umiddelbart henvises til en spesialist på urinveier, en urolog. Urologen vil så undersøke urinveiene og blæren gjennom et tynt rør/et skop som føres inn i blæren, denne undersøkelsen kalles en cystoskopi. Gjennom dette tynne røret kan legen via en lyskilde se om det er noen forandringer i vevet på innsiden av blæreveggen eller urinrøret. Er det noen uregelmessigheter, eller noe urologen finner mistenkelig tar hen med seg en liten vevsprøve som sendes inn til patologene. Svarene derfra vil avgjøre hvordan behandlingen blir videre.

Valg av behandlingsmetode:

Hvilke behandling man får avhenger av ulike faktorer:

  • Hvor dypt svulsten har gått (ikke-muskelinvasiv eller muskelinvasiv)
  • Om kreften har rukket å spre seg
  • Mengde og størrelse
  • Pasientens alder og allmenntilstand
  • Bivirkninger sett opp mot «gevinst»
  • Pasientens egne ønsker

Blålys-cystoskopi eller blålys-metoden:

(Photodynamic Diagnosis PDD)

For bedre å kunne oppdage og fjerne svulster kan man gi et fluorescerende legemiddel som får kreftceller til å lyse rødt når cystoskopet er utstyrt med både blått og vanlig hvitt lys. Legemiddelet (hexvix) sprøytes inn i blæren en time før selve undersøkelsen og eventuelle svulster vil da lyse klart rødt, mot en blå bakgrunn på legens skjerm. På den måten blir det mulig for legen å oppdage bittesmå blemmer/svulster i blæren og være sikker på at de kan få fjernet alt, før det får tid til å utvikle seg videre.



Tur-B (fjerning av svulst)

Dersom det viser seg å være blærekreft vil som oftest svulsten bli fjernet ved en operasjon som kalles TUR-B (transurethral reseksjon av blæra). Ved hjelp av en reseksjonsslynge (en elektrisk kniv) fjerner legene de synlige svulstene og sender en bit av det som blir fjernet til laboratoriet. Svarene på denne prøven vil si mer om hvordan behandlingsforløpet blir videre. Kontrolltimen blir satt opp tre måneder etter denne operasjonen.

Etter operasjonen får man en skyllebehandling av blæra med cellegift eller BCG. Dette gjør de for å minske faren for at kreften skal komme tilbake. Det er ikke uvanlig at man blør en del etter et slikt inngrep, og blødningene kan forekomme i alle fall så lenge som 6 uker etter inngrepet. Dette betyr ikke at det er gjenværende svulstvev i blæra, det betyr bare at sårskorper løsner og at slimhinnen der inne er litt tynn ennå der svulsten satt. Det er heldigvis slik at rundt 85–90 prosent vil være ferdigbehandlet etter en slik TUR-B operasjon.

Ikke-invasive svulster

Dersom svulsten ikke har gått igjennom blæreveggen og inn i muskelvevet kalles det en ikke-invasiv svulst. Ut fra type og aggressivitet blir man vil bli satt opp i ulike kontrolleregimer, med gjentatte cystoskopier og skyllebehandlinger for å forebygge tilbakefall. Rundt 10–15 prosent av alle tilfeller får noe man kaller CIS (carcinoma in situ – flate kreftforstadier i slimhinnen) og høygradige svulster, de følges tettere opp med hyppige BCG-skyllinger i mange år, ofte livet ut.


BCG-skyllinger:

Dersom svulsten er begynnende invasiv og av en litt mer aggressiv type (høygradig malign) vil du bli satt opp til ny kontroll og få tilbud om BCG-skyllinger evt. cellegiftskylling epirubicin eller mitomycin C

BCG-skyllinger er en immunologisk behandling, det vil si behandling som påvirker kroppens immun og infeksjonsforsvar. Når dette stoffet settes inn i blæren (via et kateter) oppstår det en immunreaksjon i overflatevevet som gjør at blæresvulstene skrumper inn og forsvinner. Man beholder denne BCG-væsken inne i blæren i ca. to timer, før man tisser den ut igjen. Det kan være ubehagelig å få inn kateteret sier noen, men ellers skal man ikke kjenne så mye til selve behandlingen.

Bivirkningene i etterkant varierer fra person til person, men de er der, og de rapporteres som oftest inn som muskelverk, slitenhet og/eller blodblandet urin, og svie ved vannlating. Her kan du lese mer om hvordan selve skyllingen foregår.

BCG-skyllingene må tas ukentlig over 6 uker. Nye kontroller og flere skyllinger vil i mange tilfeller vare i årevis dersom man får tilbakefall.


Ved muskelinvasive svulster og cystektomi

Dersom svulsten har blitt muskelinvasiv vil du som oftest bli rådet til å gjennomføre en såkalt cystektomi. Cystectomi vil si at man fjerner urinblæren, og anlegger en annen form for urinavledning. Grunnen til det, er at sjansen for at kreften sprer seg til resten av kroppen begynner å bli stor når den har kommet så langt. (I bare få tilfeller fjerner de kun svulsten via operasjon, da ofte i kombinasjon med cellegift) Dette er omfattende operasjoner hvor menn må fjerne både blære og prostata, kvinner må i tillegg til blæra fjerne både livmor, eggledere og ovarier.

Mange får tilbud om systemisk cellegiftbehandling (dvs. rett i blodet, ikke bare i blæra) før cystektomi (fjerning av blæra) siden det har vist seg å hindre spredningsfaren.

Cystectomi gjøres altså når det er innvekst i vevet, og det ikke er spredning av kreften til andre organer i kroppen. De mest vanlige formene for cystektomi er at man får laget en ny urinavledning via en såkalt brickerblære (pose på magen) eller en Studerblære/ et blæresubstitutt inne i magen/buken.

Urostomi:
Urostomi kalles ofte Bricker- eller ileumavledning og er både den vanligste og lengst eksisterende formen for urinavledning. Man bruker en mindre del av tynntarmen for å avlede urinen. Urinlederne skjøtes til tynntarmsegmentet, og den ene enden av tynntarmen legges ut som en stomi. Man får altså et lite hull på høyre siden av magen hvor man fester stomiposen/oppsamlingsposen. Det brukes stenter for å sikre avledningen fra nyrene. Normalt må man være innlagt på sykehuset 5-7 dager. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi.

Hos kvinner omfatter inngrepet fjerning av blære, nederste del av urinledere, urinrør, livmor og fremre skjedevegg. Hos kvinner i eller etter overgangsalder fjernes i tillegg eggstokkene.

Hos menn fjernes urinblære, prostata, sædblære og nederste del av urinledere (nærmest blæren) samlet.

Kontinent urostomi/Blæresubstitutt:
Blærerekonstruksjon ved bruk av tarm koplet til pasientens egen urethra, har vært anvendt mest hos menn, men de seneste år også hos kvinner. Ved disse løsningene «slipper man» oppsamlingsposene noe som kan være en fordel, men slike operasjoner kan ikke alltid gjennomføres. Det kan være anatomiske forhold eller sykdomsutvikling som medfører at det kan være komplisert å få dette til. Så selv om man i utgangspunktet har planlagt et annet blæresubstitutt, så kan man altså våkne opp etter operasjonen med en «vanlig» urostomiløsning.

Ved kontinent kutant blæresubstitutt, så anlegger man et urinreservoar inne i buken. Reservoaret lages av tynn- eller tykktarm. Pasientene vil få laget et lite hull, en slags ventil hvor man selv tapper ut urinen 5–6 ganger i døgnet via et engangskateter.

Ortotopt blæresubstitutt også kalt Studerblære.
Man lager her en ny urinblære, eller rettere sagt en beholder (reservoar) av tynn eller tykktarmen som sys på det gjenværende urinrøret rett ovenfor lukkemuskelen. Man kan da lære å tisse ved å bruke bukpress. Den nye blæren får en vanlig blærekapasitet på cirka 500 ml. De aller fleste ca. 80–90 % oppnår god kontroll med blæretømningen på dagtid, men må tåle varierende grad av lekkasje på nattetid og under søvn. Kvinner kan oftere få problemer med å tømme seg, og må derfor anvende selvkaterisering (RIK). Fordelen er at man med blæresubstitutt kan late vannet den normale veien.

Avgjørelsen om hvilke urinsystem du skal velge, må senest tas dagen før operasjonen. Men det er likevel kirurgen som under operasjonen vil se om alt ligger til rette for å kunne lage det valgte urinsystemet.

Det er heldigvis mange som lever godt med sine nye blærer etter hvert. Våre likepersoner kan fortelle litt om hvordan de opplever å ha fått «ny» blære. Produktene som finnes er av stadig bedre kvalitet, opplæringen av bruk, like så. Men det å snakke med noen som har lang erfaring, er likevel det som oftest gir best støtte.

Dersom du ikke kan eller vil opereres, kan stråling være et alternativ.


Kontroll og oppfølging:

Du vil bli kontrollert mange ganger, enten du beholder blæra eller får den fjernet. Så lenge blæra er i behold vil du kontrolleres i minst 5 år, ofte i 10 og mange går til kontroller resten av livet. Den første kontrollen kommer etter 3 mnd. Hvis den ikke gir noen nye funn, kan det hende at den neste ikke blir før om 6 måneder, avhengig av hvilke type den første svulsten var. Dersom det ikke dukker opp noe nytt, vil kontrollene bli årlige etter hvert. Men dersom en ny svulst dukker opp, vil kontrollprogrammet rykke tilbake til start med 3 månederskontroller igjen. Dette kontrollregimet og all usikkerheten med denne kreftformen gjør det krevende for både pasient og pårørende. Det gjør også blærekreft til en av de dyreste kreftformene å behandle. Heldigvis er det interessant norsk forskning på gang som kan gjøre at vi i fremtiden bare kan levere en urinprøve i stedet for å måtte gå igjennom så mange og cystoskopi-undersøkelser.

Etter operasjon og fjerning av blæren må man igjennom en lang omstillingsprosess og det er i denne fasen viktig å holde tett kontakt med helsepersonell. Både psyke, sexliv og fysikk blir rokket ved og vi oppfordrer alle til å bruke spesialhelsetjenesten de første månedene for å unngå langvarige plager. Behøver du innimellom litt medmenneskeligstøtte fra noen som har gått stien før deg, så ring en av våre mange likepersoner i Blærekreftforeningen.

Det er verdt å merke seg at det finnes andre undertyper av blærekreft enn den mest vanligste, som f.eks. carcinoma in situ (flate lesjoner kalles de ofte), eller Urotehlial Carcinoma som starter i urinlederen eller i nyren. Disse behandles på en annen måte enn det som er skissert over.

Ved fjernspredning – cellegift, stråling og/eller immunterapi:

Dersom kreften har spredt seg til nærliggende lymfer eller til vitale organer, er det svært alvorlig. Dersom kreften kan opereres eller stråles bort, gjøres dette ofte etter at man har forsøkt å minske svulstene med cellegift. (1.linje behandling). Det brukes i dag cisplatinbaserte kurer i kombinasjon med og gemcitabin evt. karboplatin. Hvordan man reagerer på cellegiften varierer fra person til person, men de er flinke til å behandle bivirkningene etter hvert som de eventuelt måtte komme.

Immunterapi
I de siste årene har det heldigvis vært et stort gjennombrudd i behandlingen, og immunterapi ble godkjent for pasienter med metastatisk blærekreft i 2018. Det ga mange nytt håp!

Dette preparatet som man inntar intravenøst (som oftest hver 3.uke) brukes i dag som 2.-linjebehandling. Allmenntilstand, spesielt nyrekapasitet er med på å avgjøre hvor vidt man vil tåle denne behandlingen. Det finnes flere ulike typer som blir benyttet for metastatisk blærekreft hvor Keytruda (pembrolizumab, en PD-1 hemmer)er den vanligste, nivolumab (PD1 hemmer) og atezolizumab som er en PD-L1 hemmer. Hvem som kan nyttiggjøre seg denne medisinen kan man ikke si så mye om på forhånd. Men ut fra en biopsi og svulstens sammensetning så kan legen likevel i dag med større sikkerhet si hvem det ikke vil virke på. Avelumab ,som er en annen type immunterapi, vil forhåpentligvis snart komme inn som 1.linjebehandling. Dette preparatet har vist seg å kunne stabilisere langtkommen sykdom.

Flere av våre medlemmer lever fortsatt gode liv med spredning, etter at immunterapi ble tilgjengelig for blærekreftrammede. Hvor lenge man kan holde kreften borte/stabil med dette preparatet er fortsatt uvisst ettersom forskningen er relativt ny. Men de aller fleste tåler denne behandlingen bedre enn cellegiften og kan ha god livskvalitet gjennom hele behandlingsforløpet. Kan ikke immunterapi gis, er strålebehandling og venfluninkur en mulighet.

I 3. linje kan man få tilbud om Vinfluninkur.

IMMUNTERAPI: Det er mange ulike celletyper i immunforsvaret vårt. T-celler av en bestemt type kan gjenkjenne overflateproteiner på kreftceller. De kan ødelegge kreftcellene ved at de setter seg fast på celleoverflaten og lager hull i cellene, slik at vann og ioner trenger inn. For å sikre at immunforsvaret ikke går til angrep på friske celler i kroppen, finnes det flere viktige kontrollpunkter når immuncellene kommuniserer med andre celler. Disse kontrollpunktene kalles bremseklosser eller «check points». Kreftcellene kan uttrykke disse bremseklossene og dermed unngå å bli angrepet av immuncellene. Immunterapi virker blant annet ved at man stopper disse bremseklossene (Checkpoint inhibition) slik at immuncellene kan gjøre jobben sin og gå til angrep på kreftcellene.

Ønsker du å snakke med noen som har/har hatt blærekreft og har kommet seg i form igjen, så ring oss på telefon
47 48 96 00
Våre likepersoner finner du her.

Neste side: kliniske studier

(klikk på totallet under)


Sider: 1 2