Om behandlingen

Ved muskelinfiltrerende svulster, er det vanlig å måtte fjerne blæren.

Her vil du få en oppsummering av de behandlingene som er de mest vanlige innen blærekreft. Pakkeforløpet sier noe om dine rettigheter som pasient og hvor raskt du skal komme til behandling dersom det er mistanke om at du har blærekreft. Du finner også helsedirektoratets handlingsprogram ved å aktivere «knappen» under. Dette handlingsprogrammet er utarbeidet for å sikre at alle landets blærekreftpasienter får tilbud om en felles standard for behandlingen. Dette dokumentet er ment for leger og helsepersonell, så opplysningene der er mange og generelle. 



I blærekreftbehandlingen har vi et vannskille: før og etter at svulsten(e) har blitt muskelinvasiv, altså begynt å gå innover i blæreveggen og sende utløpere inn i muskellaget som er der. Her går skillet for om man skal fjerne bare svulsten eller hele blæra. En mellomgruppe som ligger og vipper mellom disse to, får tilleggsbehandling etter at svulsten er fjernet.

Tur-B (fjerning av svulst)

Alle (med noen få unntak) som blir diagnostisert med blærekreft, får svulsten fjernet ved en operasjon som kalles TUR-B; transurethral reseksjon av blæra. Da setter de strøm på den metallbuen du ser på reseksjonsslyngen under, og høvler ut bit for bit av svulsten. Du er selvsagt bedøvd så du kjenner ingenting. Noen av disse bitene blir tatt vare på og sendt til patolog for analyse. Dersom svulsten er overflatisk og lite aggressiv (lavgradig malign) og den er fjernet i sin helhet, vil det ikke skje noe annet enn at du blir kalt inn igjen til kontroll om 3 mnd. Ved ikke-invasive svulster i blæren, så er det heldigvis slik at rundt 85–90 prosent vil være kvitt kreften etter en slik TUR-B.

Skjæretråden på et resectoskop

Svaret fra patologen vil bestemme hva som skjer videre.


Enkeltinstillasjon av BCG eller cellegift (epirubicin eller mitomycin C) gjøres umiddelbart etter TUR-B ved alle overfladiske svulster

Etter en eventuell operasjon får man satt inn en enkelt dose cellegift som skyllebehandling av blæra. (Det er ikke uvanlig at man blør en del etter et slikt inngrep, og blødningene kan forekomme iallfall så lenge som 6 uker etter inngrepet. Dette betyr ikke at det er gjenværende svulstvev i blæra, det betyr bare at sårskorper løsner og at slimhinnen der inne er litt tynn ennå der svulsten satt).

Dersom svulsten er begynnende invasiv og aggressiv (høygradig malign) og den er fjernet i sin helhet, vil du enten bli satt opp til ny kontroll eller bli tilbudt BCG-skyllinger dersom de fant flere svulster der. Dersom det var få svulster første gang og det kommer flere til etter hvert, vil også BCG-skyllinger være et vanlig behandlingstilbud.

BCG-skyllinger er en immunologisk behandling, det vil si behandling som påvirker kroppens infeksjonsforsvar. Når dette settes inn i blæren (via et kateter) skjer en immunreaksjon i overflatevevet, som gjør at blæresvulstene skrumper inn og forsvinner. Så skal man beholde denne BCG-væsken i blæren i ca to timer, før man tisser den ut igjen. Det kan være ubehagelig å få inn kateteret sier noen, men ellers skal man ikke kjenne så mye til selve behandlingen. Bivirkningene i etterkant varierer fra person til person, men de er der, og de rapporteres som oftest inn som muskelverk, slitenhet og/eller blodblandet urin, og svie ved vannlating. Her kan du lese mer om hvordan selve skyllingen, eller installasjonen som de også kaller det, foregår.

BCG-skyllingene må som oftest gjentas, noen ganger hver tredje måned i flere år.


Blålys-behandling

Det finnes i tillegg en ny type undersøkelse/behandling som man kaller blålys-cyctoscopi eller blålysbehandling. (Photodynamic Diagnosis PDD) Dette tilbys bare ved noen få sykehus i Norge foreløpig, og sies være spesielt effektivt for å kunne lokalisere og i noen tilfeller brenne bort små overladiske svulster (karsinoma insitu). Her skyller man blæren først med et spesielt legemiddel, lar det virke i blæren en time før man gjennomfører en cystoskopi med både hvitt og blått lys. Eventuelle svulster lyser da klart rødt, mot en blå bakgrunn på legens skjerm. Denne metoden sies å gjøre det enklere for legen å se alle de bittesmå blemmene/svulstene i blæren, før de får utviklet seg videre. Legen tar ofte en biopsi av svulsten først, og setter så i gang behandling med BCG-skyllinger.


Ved muskelinvasive svulster

Dersom svulsten har blitt muskelinvasiv vil du som oftest bli rådet til å gjennomføre en såkalt cystektomi.
Cystectomi vil si at man fjerner urinblæren, og anlegger en annen form for urinavledning. Grunnen til det, er at sjansen for at kreften sprer seg til resten av kroppen begynner å bli stor når den har kommet så langt. (I bare få tilfeller fjerner de kun svulsten via operasjon, da ofte i kombinasjon med cellegift)

Cystektomi

Mange får tilbud om systemisk cellegiftbehandling (dvs. rett i blodet, ikke bare i blæra) før cystektomi (fjerning av blæra) siden det har vist å øke 5-årsoverlevelsen med ca. 7-8 %.

Cystectomi gjøres altså når det er innvekst i vevet, og det ikke er spredning av kreften til andre organer i kroppen. De mest vanlige formene for cystektomi er at man får laget en ny urinavledning via en såkalt brickerblære (pose på magen) eller en Studerblære/ et blæresubstitutt inne i magen/buken.

Urostomi:
Urostomi kalles ofte Bricker- eller ileumavledning og er både den vanligste og lengst eksisterende formen for urinavledning. Man bruker en mindre del av tynntarmen for å avlede urinen. Urinlederne skjøtes til tynntarmsegmentet, og den ene enden av tynntarmen legges ut som en stomi. Man får altså et lite hull på høyre siden av magen hvor man fester stomiposen/oppsamlingsposen. Det brukes stenter for å sikre avledningen fra nyrene. Normalt må man være innlagt på sykehuset 5-7 dager. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi.

Hos kvinner omfatter inngrepet fjerning av blære, nederste del av urinledere, urinrør, livmor og fremre skjedevegg. Hos kvinner i eller etter overgangsalder fjernes i tillegg eggstokkene.

Hos menn fjernes urinblære, prostata, sædblære og nederste del av urinledere (nærmest blæren) samlet.

Kontinent urostomi/Blæresubstitutt:
Blærerekonstruksjon ved bruk av tarm koplet til pasientens egen urethra, har vært anvendt mest hos menn, men de seneste år også hos kvinner. Ved disse løsningene «slipper man» oppsamlingposene noe som kan være en fordel, men slike operasjoner kan ikke alltid gjennomføres. Det kan være anatomiske forhold eller sykdomsutvikling som medfører at det kan være komplisert å få dette til. Så selv om man i utgangspunktet har planlagt et annet blæresubstitutt, så kan man altså våkne opp etter operasjonen med en «vanlig» urostomiløsning.

Ved kontinent kutant blæresubstitutt, så anlegger man et urinreservoar inne i buken. Reservoaret lages av tynn- eller tykktarm. Pasientene vil få laget et lite hull, en slags ventil hvor man selv tapper ut urinen 5–6 ganger i døgnet via et engangskateter.

Ortotopt blæresubstitutt også kalt Studerblære.
Man lager her en ny urinblære, eller rettere sagt en beholder (reservoar) av tynn eller tykktarmen som syes på det gjenværende urinrøret rett ovenfor lukkemuskelen. Man kan da lære å tisse ved å bruke bukpress. Den nye blæren får en vanlig blærekapasitet på cirka 500 ml. De aller fleste ca. 80–90 % oppnår god kontroll med blæretømningen på dagtid, men må tåle varierende grad av lekkasje på nattetid og under søvn. Kvinner kan oftere få problemer med å tømme seg, og må derfor anvende selvkaterisering (RIK). Fordelen er at man med blæresubstitutt kan late vannet den normale veien.

Avgjørelsen om hvilke urinsystem du skal velge, må senest tas dagen før operasjonen. Men det er likevel kirurgen som under operasjonen vil se om alt ligger til rette for å kunne lage det valgte urinsystemet.

Det er heldigvis mange som lever godt med sine nye blærer etter hvert. Våre likepersoner kan fortelle litt om hvordan de opplever å ha fått «ny» blære. Produktene som finnes er av stadig bedre kvalitet, opplæringen av bruk, like så. Men det å snakke med noen som har lang erfaring, er likevel det som oftest gir best støtte.

Dersom du ikke kan eller vil opereres, kan stråling være et alternativ.


Kontroll og oppfølging

Du vil bli kontrollert mange ganger, enten du beholder blæra eller får den fjernet. Så lenge blæra er i behold vil du kontrolleres i minst 5 år, ofte i 10 og mange går til kontroller resten av livet. Den første kontrollen kommer etter 3 mnd. Hvis den ikke gir noen nye funn, kan det hende at den neste ikke blir før om 6 måneder, avhengig av hvilke type den første svulsten var. Dersom det ikke dukker opp noe nytt, vil kontrollene bli årlige etter hvert. Men dersom en ny svulst dukker opp, vil kontrollprogrammet rykke tilbake til start med 3 månederskontroller igjen. Dette kontrollregimet og all usikkerheten med denne kreftformen gjør det krevende for både pasient og pårørende. Det gjør også blærekreft til en av de dyreste kreftformene å behandle. Heldigvis er det interssant norsk forskning på gang som kan gjøre at vi i fremtiden bare kan levere en urinprøve i stedet for å måtte gå igjennom så mange og cyctectomi-undersøkelser. Denne forskningen støtter vi, og du kan lese litt mer om det, under «Forskning vi støtter»

Det er verdt å merke seg at det finnes andre undertyper av blærekreft enn den mest vanligste, som f.eks. carcinoma in situ (flate lesjoner kalles de ofte), eller Urotehlial Carcinoma som starter i urinlederen eller i nyren. Disse behandles på en annen måte enn det som er skissert over.

Ved fjernspredning – Cellegift, stråling og/eller immunterapi

Dersom kreften har spredt seg til nærliggende lymfer eller andre vitale organer, er det svært alvorlig. Kan det ikke opereres, får man får som oftest tilbud om cellegiftbehandling først. Som oftest cisplatinbaserte kurer i kombinasjon med og gemcitabin evt. karboplatin. Dette ligger innunder det man kaller 1.linjebehandling. Det kan også være at de går for en kombinasjonsbehandling med operasjon, stråling og cellegift. Dette må vurderes og avgjøres fra tilfelle til tilfelle. Hvordan man reagerer på cellegiften varierer fra person til person, men de er flinke til å behandle bivirkningene etter hvert som de eventuelt måtte komme.

Immunterapi I de siste årene har det heldigvis vært et stort gjennombrudd i behandlingen, og immunterapi ble godkjent for pasienter med metastatisk blærekreft i 2018. Det ga mange nytt håp!

Dette preparatet som man inntar intravenøst hver 3.uke, brukes i dag som 2.-linjebehandling i de tilfeller der dette vurderes som en god løsning. Almentilstand og spesielt nyrekapasitet er med på å avgjøre hvor vidt man vil tåle denne behandlingen. Det finnes flere ulike typer som blir benyttet for metastatsik blærekreft hvor Keytruda (pembrolizumab, en PD-1 hemmer)er den vanligste, nivolumab (PD1 hemmer) og atezolizumab som er en PD-L1 hemmer. Hvem som kan nyttiggjøre seg denne medisinen kan man med sikkerhet ikke si så mye om på forhånd. Men ut fra en biopsi og svulstens sammensetning så kan legen likevel i dag med større sikkerhet si hvem det ikke vil virke på. ( Her ser man etter om og hvor mye av proteinet PD-1 eller PD-L1 svulsten inneholder)

Flere av våre medlemmer lever fortsatt gode liv med spredning, etter at immunterapi ble tilgjengelig i det offentlige helsevesenet. Hvor lenge man kan holde kreften borte/stabil med dette midlet er fortsatt uvisst ettersom forskningen er relativt ny. Men de aller fleste tåler denne behandlingen mye bedre enn cellegiften og kan ha god livskvalitet gjennom hele behandlingsforløpet. Kan ikke immunterapi gis, er strålebehandling og venfluninkur en mulighet.

IMMUNTERAPI: Det er mange ulike celletyper i immunforsvaret vårt. T-celler av en bestemt type kan gjenkjenne overflateproteiner på kreftceller. De kan ødelegge kreftcellene ved at de setter seg fast på celleoverflaten og lager hull i cellene, slik at vann og ioner trenger inn. For å sikre at immunforsvaret ikke går til angrep på friske celler i kroppen, finnes det flere viktige kontrollpunkter når immuncellene kommuniserer med andre celler. Disse kontrollpunktene kalles bremseklosser eller «check points». Kreftcellene kan uttrykke disse bremseklossene og dermed unngå å bli angrepet av immuncellene. Immunterapi virker blant annet ved at man stopper disse bremseklossene (Checkpoint inhibition) slik at immuncellene kan gjøre jobben sin og gå til angrep på kreftcellene.

I 3. linje kan man få tilbud om en annen type cellegift, som oftest en Vinfluninkur.

Ønsker du å snakke med noen som har erfaringer med disse ulike behandlingene, så ring en av våre mange likepersoner.

Les om kliniske studier på neste side

(klikk på totallet under)


Sider: 1 2