Her vil du få en oppsummering av de behandlingene som er de mest vanlige innen blærekreft. Pakkeforløpet sier noe om dine rettigheter som pasient og hvor raskt du skal komme til behandling dersom det er mistanke om at du har blærekreft. Pakkeforløp Hjem, ble opprettet nylig for at pasienten skal bli bedre ivaretatt når man kommer hjem til bostedskommunen.
Du finner også helsedirektoratets handlingsprogram ved å aktivere «knappen» under. Dette handlingsprogrammet er utarbeidet for å sikre at alle landets blærekreftpasienter får tilbud om en felles standard for behandlingen. Dette dokumentet er ment for leger og helsepersonell, så opplysningene der er mange og generelle, men det er likevel viktig at du som pasient også vet litt om hva du skal kunne forvente av oppfølging.
I blærekreftbehandlingen går det et vannskille: før og etter at svulsten(e) har blitt muskelinvasiv, altså begynt å gå inn i blæreveggen og muskellaget. Hvor svulsten ligger avgjør om man skal fjerne bare svulsten, hele blæra eller må iverksette mer omfattende behandling.
Undersøkelse:
Dersom legen din mistenker blærekreft skal du umiddelbart henvises til en spesialist på urinveier, – en urolog. Urologen vil så undersøke urinveiene og blæren gjennom et tynt rør/et skop som føres inn i blæren, denne undersøkelsen kalles en cystoskopi. Gjennom dette tynne røret kan legen via en lyskilde se om det er noen forandringer i vevet på innsiden av blæreveggen eller urinrøret. Er det noen uregelmessigheter, eller noe urologen finner mistenkelig tar hen en liten vevsprøve som deretter sendes inn til patologen. Svarene derfra vil avgjøre hvordan behandlingen blir videre.
Deretter blir du satt opp for å ta CT-bilder.
Valg av behandlingsmetode:
Hvilke behandling man får avhenger av ulike faktorer:
- Hvor dypt svulsten har gått (ikke-muskelinvasiv eller muskelinvasiv)
- Om kreften har rukket å spre seg
- Mengde og størrelse
- Pasientens alder og allmenntilstand
- Bivirkninger sett opp mot «gevinst»
- Pasientens egne ønsker
Blålys-cystoskopi eller blålys-metoden:
For bedre å kunne oppdage og fjerne svulster kan man gi et fluorescerende legemiddel som får kreftceller til å lyse rødt når cystoskopet er utstyrt med både blått og vanlig hvitt lys. Legemiddelet (hexvix) sprøytes inn i blæren en time før selve undersøkelsen og eventuelle svulster vil da lyse klart rødt, mot en blå bakgrunn på legens skjerm. På den måten blir det mulig for legen å oppdage bittesmå blemmer/svulster i blæren, og være sikker på at de kan få fjernet alt før det får tid til å utvikle seg videre.
Ikke muskelinfiltrerende svulster
Dersom svulsten ikke har gått igjennom blæreveggen og inn i muskelvevet kalles det en ikke-invasiv / ikke-muskelinfiltrerende svulst. Det er den blærekreften som kan sies være lettest å behandle. Hissighet og hvor mange svulster man finner, er likvel avgjørende for behandlingsforløpet. Som oftest fjerner man svulsten ved en såkalt Tur-B operasjon, etterfulgt av forebyggende BCG-skyllinger. (Evt.cellegift-skyllinger i blæren.)
Rundt 10–15 prosent av alle tilfeller får noe man kaller CIS (carcinoma in situ – flate kreftforstadier i slimhinnen) og høygradige svulster, de følges tettere opp med hyppige BCG-skyllinger i mange år, ofte livet ut.
Andre kan få svulster i urinlederen eller i nyrebekkenet. De behandles ofte på en litt annen måte, og er dessverre også ofte litt mer krevende å behandle.
Tur-B (fjerning av svulst)
Når legene har fått den informasjonen de behøver, kan de sette i gang med behandlingen. Svulsten eller svulstene blir så fjernet ved en operasjon som kalles TUR-B (transurethral reseksjon av blæra). Ved hjelp av en reseksjonsslynge (en bitteliten elektrisk kniv) fjerner legene de synlige svulstene og sender en bit av det som blir fjernet til laboratoriet. Svarene på denne prøven vil si mer om hvordan behandlingsforløpet blir videre. Kontrolltimen blir satt opp tre måneder etter denne operasjonen.
Rett etter operasjonen får man en skyllebehandling av blæra med cellegift (Mitomycin-C) eller sterilt vann. Dette gjør de for å minske faren for at kreften skal komme tilbake. (Har best effekt på lavgradige svulster og ikke alltid benyttet postoperativt på høygradige). Er det ikke muloig i forkant, kan dette også gjøres etter operasjonen.
Det er ikke uvanlig at man blør en del etter et slikt inngrep, og blødningene kan forekomme i alle fall så lenge som 6 uker etter inngrepet. Dette betyr ikke at det er gjenværende svulstvev i blæra, det betyr bare at sårskorper løsner og at slimhinnen der inne er litt tynn der svulsten satt. Det er heldigvis slik at rundt 85–90 prosent vil være ferdigbehandlet etter en slik TUR-B operasjon.
Å måtte ta det som kalles en Re-TURB er likevel ikke uvanlig. Det vil si at man etter første inngrep/operasjon går inn i blæren på nytt for å fjerne mer, og sikre at alt er borte. Dette gjør man som oftest noen uker etter første TURB (fra 2-6 uker etter).
BCG-skyllinger:
Dersom svulsten f.eks. er begynnende invasiv og av en litt mer aggressiv type (høygradig malign) vil du bli satt opp til ny kontroll og du vil få tilbud om BCG-skyllinger evt. cellegiftskylling epirubicin eller mitomycin C. BCG-skyllinger er det som viser best effekt og det anbefalte på høygradige svulster, mens man ofte bruker cellegift på de mindre farlige svulstene.
BCG-skyllinger (også kalt BCG-installasjon) er en immunologisk behandling, det vil si behandling som påvirker kroppens immun og infeksjonsforsvar. Når dette stoffet settes inn i blæren (via et kateter) oppstår det en immunreaksjon i overflatevevet som gjør at blæresvulstene skrumper inn og forsvinner. Man beholder denne BCG-væsken inne i blæren i ca. to timer, før man tisser den ut igjen. Det kan være ubehagelig, men ikke vondt å få inn kateteret sier de aller fleste, men ellers skal man ikke kjenne så mye til selve behandlingen.
Her kan du lese mer om hvordan selve skyllingen/installasjonen foregår.
Å kunne dele erfaringer i den lukkede Facebook-gruppen vår, sier mange er betryggende. Vi har også mange likepersoner som du som pasient eller pårørende kan kontakte.
BCG-skyllingene må tas ukentlig over 6 uker. Deretter vil man følges nøye opp for å sikre at det ikke tilkommer nye svulster. De aller fleste blir kvitt kreften etter denne behandlingen, men følges likevel opp med jevnlige kontroller. Får man residiv (tilbakefall eller nye svulster lokalt) gjentas behandlingsprosedyren.
BCG-skyllinger og bivirkninger:
Bivirkningene og hvordan de oppleves varierer mye fra person til person. De vanligste er muskelverk, influensafølelse, utmattelse, kvalme, blodblandet urin, hyppig vannlating og svie ved vannlating. Noen sier det går bedre etter hvert, mens andre mener det blir verre for hver behandling. Alder ser ikke ut til å ha noen særlig betydning for toleransen, og vi ser at de eldre pasientene faktisk ofte tåler behandlingen bedre med tanke på bivirkninger, enn de yngre. Mindre enn 5% får alvorlige bivirkninger av BCG, men dersom man opplever at bivirkningene blir kraftige og vedvarende må kontaktlegen informeres.
Under og etter BCG-behandlingen må man være oppmerksom dersom man får høy feber (feber > 38,5°C som varer utover 24-48 timer).
Innimellom kan nemlig behandlingen føre til sepsis (en alvorlig blodforgiftning). Lege må da tilkalles med en gang. Sepsis krever rask behandling med bl.a. antibiotika og sykehusinnleggelse.
Tegn på sepsis: Høy feber, klam eller svett hud, frysninger, forvirring, raskere puls, lavt blodtrykk, og/eller pulspustebesvær, – redusert allmenntilstand.
Muskelinvasive svulster og svulster man frykter kan spre seg videre utenfor blæren.
Fjerning av blæren/cystektomi:
Dersom svulsten har blitt muskelinvasiv (innvekst i vevet) eller at det er mange svulster som stadig kommer tilbake, vil du som oftest bli rådet til å gjennomføre en såkalt cystektomi. Cystectomi vil si at man fjerner urinblæren, og anlegger en annen form for urinavledning. Grunnen til det, er at men vil forsøke å unngå at kreften sprer seg til resten av kroppen.
Å fjerne blæren er en relativt omfattende operasjoner hvor menn må fjerne både prostata, sædblære, nederste del av urinleder og en del lymfer. Kvinnene må i tillegg til blæra fjerne både livmor, eggledere og ovarier.
Før selve operasjonen vil kirurgen/urologen snakke med deg angående hva som skal skje, og hvilke mulige løsninger du vil kunne få med tanke på ny urinavledning. Noen ganger kan man velge om man foretrekker en såkalt brickerblære (pose på magen) eller en type kunstig blære laget som lages av tarmen. Det er ikke alltid man kan få velge, men for de som får muligheten, så er dette for mang et vanskelig valg. Les mer om de ulike type operajsonløsninger som finnes lengre nede på siden.
De fleste sykehus som utførere cystektomier utfører robotassisterte operasjoner. Ved St. Olav har overlege Eirik Kjøbli utviklet en ny operasjonsteknikk som man ofte kaller one-block eller enblokk-operasjon. De viser lovende resultater og du kan lese mer her.
Hos kvinner omfatter inngrepet fjerning av blære, nederste del av urinledere, urinrør, livmor og deler av fremre skjedevegg. Hos kvinner, i eller etter overgangsalder, fjernes i tillegg eggstokkene.
Hos menn fjernes urinblære, prostata, sædblære og nederste del av urinledere (nærmest blæren).
Multidisiplinært team MDT:
Alle pasienter med muskelinfiltrerende sykdom og hvor det planlegges kurativ behandling skal vurderes i et såkalla multidisiplinært team (MDT- består ofte av både urolog, onkolog, patalog og radiolog). De skal skreddersy den mest optimale behandlingen for akkurat deg. Spesielt skal de vurdere neoadjuvant behandling (behandling i forkant av operasjonen) og sette opp et behandlingsforløp som de senere vil presentere for deg.
Neo-adjuvant og adjuvant behandling: (før og etter operasjonen)
De senere årene har de begynt å behandle de som skal fjerne blæren med cellegift (systemisk) i forkant (neo-adjuvant) og eller i etterkant (adjuvant) av operasjonen. Den foretrukne cellegiften heter M-VAC (metotrexat/vinblastin/doxorubicin/cisplatin), men fortsatt brukes også GC (gemcitabin/cisplatin eller karboplatin). Nylig har man også startet opp (april 26) med immunterapi for de som har fjernmetastaser. Flere studier viser nemlig gode resultater på bruk av immunterapi. (ref. Niagara-studien).
Hensikten med før og/eller etterbehandling er å behandle mikrometastaser og sørge for at sjansene for å få tilbakefall av kreften blir så små som mulig.
Forbehandlingen kan være litt tøff, spesielt for nyrene, så det er dessverre slik at ikke alle vil kunne få denne behandlingen. Alder har ikke så stor betydning, men generell helse er selvsagt viktig. Legetemet (MDT) vil i samråd med deg diskutere hva som vil være best for akkurat deg. Å trimme litt i forkant av operasjonen, og slutte å røyke dersom man gjør det, har vist seg å gi imponerende resultater på hvor raskt man kommer seg igjen etterpå. Før snakket man mest om rehabilitering, nå ser man at også prehabilitering er viktig. Ikke bare får man færre komplikasjoner, men de som forebereder kroppen i forkant vil også tåle operasjonen bedre.
De tre aktuelle alternativene for urinavledning etter at man har måttet fjerne blæren:
1. Urostomi
Urostomi kalles ofte Bricker- eller ileumavledning og er både den vanligste og den lengst eksisterende formen for urinavledning. Her bruker urologen 15 cm av den nedre delen av tynntarmen for å avlede urinen. For å sikre at urin kan passere fra nyrene til den nye urostomien legges det inn såkalte stent for å holde passasjen fra nyrene åpen. Urinlederne skjøtes til tynntarmsegmentet, og den ene enden av tynntarmen legges ut som en stomi.
Man får altså et lite hull på høyre siden av magen hvor man så fester en stomipose/oppsamlingspose. Det er god rutine på denne type operasjoner, men det er en stor operasjon å fjerne blæren, så man må regne med at det tar litt tid før man er helt pigg igjen. Normalt må man være innlagt på sykehuset 5-7 dager. Inngrepet gjøres enten ved bruk av robotassistert kikkhullskirurgi (laparoskopi), eller som åpen kirurgi.
2. Ortotopt neoblære
(Kalles også Studer-blære av mange, – en spsifikk type neoblære)
Man lager her en ny urinblære av tynntarm og plasserer den rett ovenfor lukkemuskelen. Deretter kobler man urinlederne til denne slik at urinen kan passere fra nyrene via urinlederne og inn i studerblæren. For å tømme den nye blæren må pasienten bruke magemusklene for å presse urinen ut gjennom urinrøret. Man kan altså lære å tisse normalt ved å bruke bukpress.
Den nye blæren får en vanlig blærekapasitet på cirka 500 ml.
De aller fleste ca. 80–90 % oppnår god kontroll med blæretømningen på dagtid, men må tåle varierende grad av lekkasje på nattetid og under søvn. Kvinner kan oftere få problemer med å tømme seg, og må derfor innimellom tømme blæren gjennom et kateter (RIK). Fordelen er at man med blæresubstitutt kan late vannet den normale veien, ulempen er at det for mange tar lengre tid å trene seg opp etter operasjonen.
Denne operasjonsteknikken var tidligere mest brukt på menn, men de seneste årene også hos kvinner. Det kan være anatomiske forhold eller sykdomsutvikling som medfører at det kan være komplisert å få dette til. Så selv om man i utgangspunktet har planlagt en slik type blæresubstitutt, så kan man altså våkne opp etter operasjonen med en «vanlig» urostomiløsning.
3. Kontinent kutant blæresubstitutt /Lundiana.
Med denne operasjonsteknikken anlegger man et urin-reservoar inne i buken av tykktarm som forbindes med huden med et lite stykke av den aller siste delen av tynntarmen. Dette urinreservoaret kan lagre urinen inntil du tømmer det selv med et kateter som du setter inn der tynntarmsstykket kommer ut på huden. Dette gjør man 5–6 ganger i døgnet gjennom et engangskateter. Det finnes heldigvis veldig mange gode produkter på markedet, og selv om det tar tid å venne seg til denne tømmingen, så går det etter hvert lettere med de aller, aller fleste.
Avgjørelsen om hvilke urinsystem du skal velge, må senest tas dagen før operasjonen.
Alle som skal opereres cystectomi med blæresubstitutt må forberede seg på at de kan våkne opp med en «valig» urostomi (pose på magen). Dette fordi det kan være anatomiske forhold eller sykdomsutvikling som gjør at den beste løsningen for akkurat deg ble urostomi, selv om det i utgangspunktet var planlagt et blæresubstitutt.
Man forsøker alltid å gjøre nervesparende kirurgi hos alle menn som får anlagt blæresubstitutt. Men det er likevel en viss risiko for svekket ereksjonsevne etter operasjon.
Det er heldigvis mange som lever godt med sine nye blærer etter hvert. Våre likepersoner kan fortelle litt om hvordan de opplever å ha fått «ny blære». Produktene som finnes er av stadig bedre kvalitet, opplæringen av bruk, like så. Det å snakke med noen som har lang erfaring, er det også mye og god støtte i!
Dersom du ikke kan eller vil opereres, kan stråling være et alternativ.
Strålebehandling/Trimodal behandling – et alternativ for noen
Kurativt rettet strålebehandling av blærekreft (stadium T2-T4a N0 M0) kan gis i form av trimodal behandling, hvis mulig. Trimodal behandling innebærer en grundig TURB hvor alt makroskopisk tumorvev fjernes, deretter gir man strålebehandling kombinert med cellegiftbehandling. Dersom man har dårlig allmenntilstand (komorbiditet) gis strålebehandling alene etter TURB.
Det viser seg at trimodal blæresparende behandling hos enkelte pasienter, kan være et alternativ til å fjrene hele blæren (radikal cystektomi) (Ref. Ploussard et al., 2014).
Trimodal behandling har aldri blitt sammenlignet direkte med cystektomi i en større studie. I en systematisk oversikt og metaanalyse er resultatene etter trimodal behandling sammenlignbare med resultatene etter radikal cystektomi (Fahmy et al., 2018).
Målet for behandlingen er å bevare en god urinblærefunksjon uten å forringe muligheten for å kunne forbli kreftfri.
Kontroll og oppfølging:
Du vil bli kontrollert mange ganger, enten du beholder blæra eller får den fjernet. Så lenge blæra er i behold vil du kontrolleres i minst 5 år, ofte i 10 og mange går til kontroller resten av livet. Den første kontrollen kommer etter 3 mnd. Hvis den ikke gir noen nye funn, kan det hende at den neste ikke blir før om 6 måneder, avhengig av hvilke type den første svulsten var. Dersom det ikke dukker opp noe nytt, vil kontrollene bli årlige etter hvert. Men dersom en ny svulst dukker opp, vil kontrollprogrammet rykke tilbake til start med 3 månederskontroller igjen. Dette kontrollregimet og all usikkerheten med denne kreftformen gjør det krevende for både pasient og pårørende. Det gjør også blærekreft til en av de dyreste kreftformene å behandle. Heldigvis er det interessant norsk forskning på gang som kan gjøre at vi i fremtiden bare kan levere en urinprøve i stedet for å måtte gå igjennom så mange og cystoskopi-undersøkelser.
Etter operasjon og fjerning av blæren må man igjennom en lang omstillingsprosess og det er i denne fasen viktig å holde tett kontakt med helsepersonell. Både psyke, sexliv og fysikk blir rokket ved og vi oppfordrer alle til å bruke spesialhelsetjenesten de første månedene for å unngå langvarige plager. Behøver du innimellom litt medmenneskeligstøtte fra noen som har gått stien før deg, så ring en av våre mange likepersoner i Blærekreftforeningen.
Det er verdt å merke seg at det finnes andre undertyper av blærekreft enn den mest vanligste, som starter i urinblæren. Det finnes f.eks. carcinoma in situ (flate lesjoner over på slimhinnen inne i blæren som kan utvikle seg til agressiv blærekreft), eller urotehlial carcinoma som starter i urinlederen eller i nyren. Disse behandles på en annen måte enn det som er skissert over.
I Handlingsprogrammet kan du lese mer om anbefalt behandling og oppfølging. Som pasient kan er det fint å kunne være med på avgjørelser som gjelder den behandlingen du skal få, (samvalg) selv om man stoler på at legeteamet gjør alt hav de kan for at du skal få det best mulig.
Fjernspredning, metastatisk sykdom:
Nye gjennombrudd i behandlingen av metastatisk blærekreft
Dersom blærekreften sprer seg til lymfeknuter eller andre organer, er situasjonen alvorlig. Likevel har de siste årene brakt med seg medisinske gjennombrudd som gir nytt håp for denne pasientgruppen. Med innføringen av moderne kombinasjonsbehandlinger ser vi nå resultater som tidligere ikke var mulige.
Et taktskifte i behandlingen
Lenge var tradisjonell cellegift det eneste alternativet ved spredning. Et viktig vendepunkt kom i 2018 da immunterapi ble godkjent som behandling. I 2024 og 2025 har vi tatt enda et stort skritt fremover: Det nye antistoff-legemiddelet Enfortumab Vedotin (Padcev), en såkalt ADC (antistoff-legemiddelkonjugat), er nå godkjent i kombinasjon med immunterapi.
Denne kombinasjonen er i dag den nasjonalt anbefalte førstelinje-behandlingen i Norge for pasienter med metastatisk blærekreft. For mange betyr dette bedre sykdomskontroll og redusert fare for tilbakefall.
Hvordan fungerer medisinene?
Behandlingen består ofte av en kombinasjon av ulike medikamenter som angriper kreften på forskjellige måter:
- ADC (Enfortumab Vedotin): Fungerer som en «målsøkende rakett» som leverer cellegift direkte inn i kreftcellene.
- Immunterapi: Hjelper kroppens eget immunforsvar med å gjenkjenne og bekjempe kreftcellene. Vanlige medisiner som benyttes er Pembrolizumab (Keytruda), Nivolumab (Opdivo) og Atezolizumab (Tecentriq).
Individuell tilpasning og livskvalitet
Det er ikke mulig å forutsi nøyaktig hvem som vil ha best nytte av de ulike medisinene på forhånd. Legen gjør derfor en grundig vurdering av pasientens generelle helsetilstand før behandlingsstart.
Spesielt er nyrekapasitet og allmenntilstand avgjørende faktorer for hvilken behandling man tåler. Selv om høy alder i seg selv ikke er en hindring, er den generelle helsen viktig for å tåle belastningen.
Mange av våre medlemmer forteller om gode liv til tross for spredning. De nye behandlingsformene har ofte færre og mildere bivirkninger enn den tradisjonelle cellegiften, noe som gjør det mulig å opprettholde en god livskvalitet gjennom forløpet.
Alternativer og medvirkning
Dersom pasienten ikke tåler immunterapi eller den nye kombinasjonsbehandlingen, finnes det fortsatt andre muligheter, som strålebehandling eller behandling med venflunin.
Det er viktig å huske at du som pasient har rett til å medvirke i din egen behandling. God dialog med din ansvarlige lege er avgjørende – dette gjelder også dersom det er behov for å diskutere pauser i behandlingen for å håndtere bivirkninger eller få et pusterom.
Å forebrede seg på de bivirkningene som kan komme, og sørge for at man får god medisinsk oppfølging av bivirkningene er en fordel. Det kan være trygt å vite hvem som er ansvarlig for akkurat deg ved sykehuset, hvem som er forløpskoordinator, og hvem du skal henvende deg til dersom det skjer noe uventet. Skriv gjerne en dagbok over hvordan du har det under behandlingen slik at legen, alltid sammen med deg, kan vurdere tiltak.
Ønsker du å snakke med noen som har gjennomgått behandlingen, så kan det være fint å kontakte en likeperson.
IMMUNTERAPI:
Det er mange ulike celletyper i immunforsvaret vårt. T-celler av en bestemt type kan gjenkjenne overflateproteiner på kreftceller. De kan ødelegge kreftcellene ved at de setter seg fast på celleoverflaten og lager hull i cellene, slik at vann og ioner trenger inn. For å sikre at immunforsvaret ikke går til angrep på friske celler i kroppen, finnes det flere viktige kontrollpunkter når immuncellene kommuniserer med andre celler. Disse kontrollpunktene kalles bremseklosser eller «check points». Kreftcellene kan uttrykke disse bremseklossene og dermed unngå å bli angrepet av immuncellene. Immunterapi virker blant annet ved at man stopper disse bremseklossene (Checkpoint inhibition) slik at immuncellene kan gjøre jobben sin og gå til angrep på kreftcellene.
Antistoff konjugat (ADC) Padcev:
Padcev (enfortumab vedotin) er en type kreftmedisin som brukes ved avansert eller metastatisk urotelkreft, altså kreft som utgår fra urinveienes slimhinne og har spredt seg. Det er et såkalt antistoff‑legemiddelkonjugat (ADC) – et målrettet legemiddel som frakter cellegift direkte inn i kreftcellene. Legemidlet binder seg til et protein (Nectin‑4) som finnes på overflaten av mange urotelkreftceller. Når Padcev fester seg, fraktes en cellegift inn i cellen og ødelegger den.
Å delte i en klinisk studie, kan være en mulighet for å få tilgang til utprøvende medisin!
Les mer om mulighetene her: kliniske studier