Kreftforeningen deler ut nærmere 30 millioner kroner til kreftforskningen, og vi er så glade og takknemlige for at 8 av de millionene går til forskning på blærekreft.
Prosjektet vil bli ledet av professor Johanna Olweus, leder for gruppen Eksperimentell Immunoterapi ved Oslo Universitetssykehus. Gruppen hennes består av 16 medlemmer. Olweus har mottatt midler fra Kreftforeningen ved en rekke tidligere anledninger og er en av våre fremste forskere på kreft og immunterapi.
– Vi er veldig takknemlige for denne tildelingen fra Kreftforeningen som gir oss en unik mulighet for å utvikle ny immunterapi mot blærekreft, en kreftform der det er stort behov for nye behandlingsmuligheter hos pasienter med spredning, sier Olweus.
Forskningsgruppen til Olweus har som mål å identifisere T-celler som gjenkjenner et molekyl som er forbundet med opphavet til blærekreft. De vil bruke sin egen patenterte teknologi for å identifisere slike T-celler i blod fra friske donorer for deretter å modifisere T-celler til bruk i pasienter.
Behandlingen skader ikke de friske cellene i kroppen, noe som vil gi kreftpasienter bedre livskvalitet både under og etter behandling.
– Prosjektet «Presisjons-immunterapi for blærekreft» går ut på å bruke immunforsvaret fra friske blodgivere til å bekjempe kreft. Fra blodet til friske blodgivere vil vi identifisere immunreseptorer (såkalte T-cellereseptorer) som gjenkjenner kreftceller, og deretter genetisk modifisere immunceller i laboratoriet slik at de uttrykker disse. Ved å sette cellene inn i blodstrømmen til pasienten kan cellene angripe og drepe kreftcellene. Målet er at slike genmodifiserte immunceller kan benyttes i framtidig behandling av pasienter med blærekreft. Prosjektet starter i 2021 og varer i 3,5 år, foklarer Olweus.
T-celle, kort oppsummert:
Immunforsvaret vårt er kroppens naturlige forsvar. Det består av et enormt antall «fotsoldater» som står på vakt mot fremmede inntrengere, noen av disse kalles T-celler. Vi har mange forskjellige typer T-celler i kroppen som alle, på hver sin måte, beskytter oss mot farlige inntrengere. De bekjemper infeksjoner og en rekke andre sykdommer ved å drepe de uønskede eller syke cellene. I de siste årene har forskerne oppdaget at enkelte T-celler ikke bare forhindrer alvorlige infeksjoner, men at de også i noen tilfeller kan angripe noen typer kreftceller.
Terapiformen har nå blitt standard behandling for barn med leukemi og har gitt gode resultater også for lymfekreftpasienter.
– CAR T-cellebehandling har vært en revolusjon innen behandling av B-cellekreft (leukemi og lymfekreft). Her benyttes kunstige immunreseptorer til å målrette pasientens T-celler mot mål i overflaten til kreftcellene. Til tross for at behandlingskonseptet har vært kjent i over 10 år har man ennå ikke funnet tilsvarende immunreseptorer som er effektive ved behandling av andre kreftformer som ikke stammer fra B celler. En vesentlig grunn er at det er mangel på gode mål som det også er trygt å angripe i overflaten til kreftceller. Hvis man derimot kan benytte en annen type immunreseptorer, såkalte T-cellereseptorer, har man imidlertid mulighet for å angripe mål selv om de er lokalisert inne i kreftcellene. Dette øker antallet mulige behandlingsmål enormt. Vi skal arbeide med å finne T-cellereseptorer som effektivt gjenkjenner blærekreftceller og som er trygge i bruk. Ved å bruke vår teknologi for å utnytte immunceller fra immunsystemet til friske givere har vi mulighet for å identifisere T-cellereseptorer som kan gjenkjenne mål i kreftcellene som pasientens egne immunceller ignorerer, sier Olweus.
Blærekreftpasienter med spredning er en gruppe pasienter som har få muligheter til å bli kurert med dagens medisiner, så dette er svært oppløftende. Vi ønsker forskerne lykke til, og følger forskningen med stor spenning.
Les mer her:
https://forskning.no/kreft/forskere-har-kommet-et-skritt-naermere-a-gjore-immunterapi-tilgjengelig-for-mange-flere-kreftpasienter/1626805
Spennende resultat, sier kreftforsker Johanna Olweus, men understreker at det er for tidlig å si noe om potensialet Nettavisen
Norsk vaksine skal testes i ny studie – kan gi håp for kreftpasienter