Blærekreft er en hyppig forekommende kreftform, den er også en av de dyreste kreftsykdommene å behandle for helsevesenet. Sykdommen diagnostiseres ved at man henter ut celler fra blæren via et cystoskopi. Siden dette er en sykdom med stor tilbakefallsprosent, ender mange opp med jevnlige kontroller (ofte hver 3.mnd) i årevis. Hver gang, må man opp i blæren for å se om det har tilkommet flere kreftsvulster. En tidkrevende, dyr og plagsom undersøkelse. Målet for dette prosjektet er at man i fremtiden kan avdekke kreftceller bare via en urinprøve.  Prosjektet går ut på å finne den beste kombinasjonen av biomarkører som kan detekteres i urin, samt bekrefte at testen har bedre egenskaper sammenlignet med eksisterende diagnostiske metoder. Resultatet kan bli en ny ikke-invasiv test som med høy sikkerhet kan påvise tidlige stadier av blærekreft uten å måtte bruke cystoskopi. Testene kan trolig også benyttes i de mange undersøkelsene etter at man har fått behandling.

Hvordan regulerer kjemisk endrede gener og proteiner celleveksten? Blærekreft er en svært vanlig kreftsykdom og behandlingen er hard og ofte livslang. Blærekreft er også den av de vanlige kreftformene som synes å være tettest koblet mot kjemiske endringer av arvestoffet. I studien vil både lavgradige og høygradige blæresvulster bli analysert for kjemiske endringer på DNA og proteiner. I tillegg vil prosjektet undersøke primærsvulst mot recidivsvulst hos dem som utvikler ny svulst. Prosjektet skjer i tett samarbeid med Bærum sykehus og Blærekreftforeningen, samt andre lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere som har god kjennskap til alle metoder som vil bli benyttet.

Blærekreft er den fjerde vanligste krefttypen hos menn med en 5-års overlevelse på under 40% for pasienter diagnostisert med muskelinfiltrerende blærekreft (MIBK). Kurative behandlingsalternativer har som mål å helbrede pasienten og omfatter i dette tilfelle fjerning av hele blæren (radikal cystektomi), eventuelt supplert med kjemoterapi, og blærebevarende trimodalitetsbehandling. Trimodalitetsbehandling omfatter fullstendig fjerning av blæresvulsten (TURB), stråling og kjemoterapi. Dersom sykdommen viser seg å være inkurabel vil egnede pasienter kunne behandles medisinsk med kjemoterapi eller immunmodulerende medikamenter (sjekkpunkthemmere) for å stagnere sykdommens forløp. Strålebehandling og kirurgi(TURB) kan brukes for å lindre plagsomme symptomer fra blæren. Strålebehandling kan også brukes mot symptomgivende spredningssvulster.

Det er en mangel på studier som beskriver omfanget og type av kurativ og lindrende behandling som MIBK pasienter får i Norge (både nasjonalt og regionalt) og dens betydning for deres sykdomsoverlevelse. Det er også foreløpig ukjent om det spiller noe rolle om en blærekreftpasient blir diagnostisert med MIBK ved første diagnose (primær MIBK) eller om sykdommen har utviklet seg fra en ikke muskelinfiltrerende blærekreft (påfølgende MIBK) med hensyn til behandlingsvalgene og overlevelse.
I denne register-baserte studien inngår alle blærekreftpasienter med en MIBK diagnose mellom 2008 og 2016. Målet vårt med denne studien er å belyse hvilke og omfanget av behandlingene MIBK-pasienter, diagnostisert i løpet av det siste tiår i Norge, får og tilknyttet prognose. Videre skal vi undersøke om det er noe forskjell mellom primær og påfølgende MIBK med hensyn til behandlingsvalg og prognose.
Resultatene vil ha stor betydning for klinikere som behandler MIBK-pasienter, fremtidige behandlingsstrategier og oppfølging av MIBK-pasienter i Norge.

(Hovedveileder: Bettina Kulle Andreassen, Kreftregisteret)