Dersom kreften er aggressiv, og behandlingen sykehusene har å tilby ikke lenger virker, kan det å delta i en klinisk studie bli redningen, for noen. Å delta i en slik studie gir tilgang til den aller nyeste behandlingen og er derfor en utrolig viktig del av selve behandlingsløpet. Det pågår flere spennende studier på blærekreft, men her vil jeg skrive om et prosjekt og en spesiell studie for de som har få eller ingen alternativer igjen.
Prosjektet heter Matrix og er et nasjonalt forskningssenter for kreftbehandling som har som overordnet mål å forlenge livene til de som har kreft som vanskelig lar seg kurere gjennom tradisjonell behandling. De jobber også for at flest mulig skal kunne få delta i en studie, der de bor.
IMPRESS- Norway er en av studiene som inngår i prosjektet. Studien gir håp til pasienter som ikke kan få mer standardbehandling, ved å tilby skreddersydd behandling basert på genprofilen til kreften, ikke type kreft. Hele 39% av de som deltok i studien hadde positiv virkning kom det frem av en presentasjon på årets ESMO. Det er virkelig lovende!
Da jeg fikk det som for meg ble livreddende behandling gjennom en klinisk studie, tenkte jeg ofte på hvor heldig jeg var som bodde i Oslo og ble fanget opp av en lege som tilfeldigvis også jobbet med en studie på utprøvende medisin for blærekreft. Oddsen for at jeg skulle ha kommet meg tidsnok inn i en studie fra for eksempel heimbygda mi Sykkylven i 2017, var vel egentlig lik null ettersom kreften spredde seg med stor fart, cellegiftkurene var avsluttet, og jeg egentlig hadde forsonet meg med at det ikke var mer å gjøre.
Men så fikk jeg plutselig, da alt håp egentlig var ute, en telefon fra sykehuset, og en lege som tilbød meg å teste ut en helt ny type behandling.
Jeg kunne ha skrevet mye om nettopp hva et ørlite håp gjør for en kreftpasient, men det lar jeg ligge, for dette skal egentlig handle om tilgangen til kliniske studier.
Siden det å få være med i en klinisk studie og få prøve ut nye medisiner kan bety at man kan leve lenger, er selvsagt det å få delta i en slik studie, uansett hvor man bor i landet, noe jeg som daglig leder i foreningen er svært opptatt av. Det tar fortsatt veldig lang tid fra en behandling får det man kaller marekedsføringstillatelse, og de private kan ta behandlingen i bruk, til vi får det som pasienter ved sykehusene. Mange måneder, av og til et drøyt år. Den tiden har ikke alle. Å delta i en klinisk studie gir ikke bare tilgang til de aller siste behandlingene, det gir også deg som pasient håp og en tett og trygg oppfølging. Les mer om ulike studier her.
Daglig leder i Blærekreftforeningen
og medlem i Matrix brukerråd
Anita Eik Roald- Tekst
IMPRESS-Norway kalles en av studiene i MATRIX.
Nesten 40% av de som deltok der hadde så langt (oktober 2025) fått behandlig som virket etter at «alt annet var prøvd». Presisjonsdignostikk, og behandling førte til at kreften sluttet å vokse og i noen tilfeller gikk tilbake. Det er svært gode nyheter!
Kliniske studier – en mulighet for tilgang til ny og lovende behandling
Vi har ikke fått flere studier til Norge de siste årene dessverre, men vi har fått noe bedre tilgang. Du slipper i mange tilfeller å måtte reise til storbyen for å kunne delta. Regjeringen har lovet å tilrettelegge for flere studier, og de har inngått flere samarbeid der både privat og offentlig sektor samarbeider for å få dette til. Store prosjekter er godt i gang. Målet for alle er å få flere legemiddelfirmaer til å satse på Norge, få satt i gang flere ikke-komersielle studier og sørge for at flere sykehus både får kunnskap og midler til å til å kunne sette opp studier ved sine lokale sykehus.
Aldri før har det kommet så mye ny medisin på markedet, så raskt som nå. Og forskerne finner stadig nye behandlingsmetoder som kan stoppe kreften fra å utvikle seg, eller kanskje bremse utviklingen. Men det tar dessverre tid å få ny behandling godkjent og tilgjengelig i det offentlige. Behandling om pris er ofte en langdryg prosess, og betalingsviljen i Norge er faktisk veldig lav sammenlignet med andre land i Europa. Det bidrar ofte til at behandlingstiden er unødvendig lang. Det er her de kliniske studiene kommer inn – som en mulighet for å få tilgang til disse medisinene før godkjenningen er klar.
Immunterapi er kanskje den mest kjente av de «nye» medikamentene, og den behandlingen som i sin tid reddet meg. Den stod for et paradigmeskifte da den kom inn som behandlingsalternativ for de som hadde metastatisk blærekreft i 2017, en krefttype som frem til da ble definert som uhelbredelig. Flere ulike former for immunterapi brukes derfor i dag i behandlingen av blærekreft, enten som monoterapi, men som oftest i kombinasjon med cellegift. Man kan nå få immunterapi både som forebyggende med tanke på tilbakefall, og som livsforlengende for de som har fått avansert sykdom. Men hva om det ikke virker?
Kreften er ulikt «bygget opp»- utvidet gentest nødvendig
Dessverre så er det slik at det ikke er alle som har virkning av immunterapi, slik som vi også har lært at det er med cellegift. Mens noen er heldige og responderer godt på immunterapi, så godt at kreften rett og slett slutter å vokse, kanskje til og med forsvinner, så er det andre som ikkehar noen som helst positiv effekt av behandlingen. Kreften er nemlig ikke likt «bygget opp» og genforandringene som forårsaker blærekreften kan være forskjellig fra pasient til pasient. Det er her man nå ser at man kan gå inn med mer presis behandling (presisjonsmedisin), og tilpasse behandlingen til akkurat den genforandringen den enkelte pasienten har. For å finne ut dette må man ta en utvidet gentest. En test hvor man kartlegger over 500 gener for å se om man finner noe som man allerede har medisiner for og som man kan teste om virker.
Og i denne IMPRESS- studien er det altså mulig å få tatt en slik test, og få sjekket om det kan finnes andre behandlingsmuligheter for akkurat din profil dersom du har prøvd «standardbehandlingen» uten at det virket. Det er viktig at man ikke kommer for sent inn i studien, så ikke vent for lenge før du ber legen din til å sjekke muligheten.
(Se hvordan du kan bli med i studien lenger nede på siden)
Gjennom forskningssenteret Matrix, som ledes av kreftforsker Åslaug Helland, har flere av landets kreftavdelinger nå fått muligheten til å tilby pasienter å teste ut såkalla presisjonsmedisin.
Senteret ledes og koordineres fra Oslo universitetssykehus (OUS). Til sammen 16 sykehus med kreftavdelinger (se nasjonalt klinisk nettverk) samt universitetet i Oslo (UiO) og OsloMet Storbyuniversitet er partnere i MATRIX.
Ønsker du å delta i en studie?
- Snakk med legen/onkologen din.
Be om en begrunnelse dersom hen ikke vil søke deg inn i en studie.- Husk at høy alder i seg selv ikke behøver å begrense muligheten, men det at man må tåle mer behandling, er avgjørende.
- Så vent ikke for lenge før du undersøker muligheten!
GENTESTING /GENANALYSE:
For å kunne ta en genanalyse må man først ta en biopsi/ vevsprøve av svulsten.
En utvidet gentest innebærer undersøkelse av ca. 500 gener. Hvis analysen finner genforandringer det eksisterer behandling for, kan pasienten få tilbud om slik behandling gjennom en klinisk studie som heter IMPRESS
Utvidet gentesting av kreftsvulsten er først og fremst et tilbud til pasienter med spredning som legen forventer vil ha nytte av slik testing.
Ofte (men ikke alltid) er det slik at legen må tilby pasienter med spredning all tilgjengelig rutinemessig behandling før en eventuell ny behandling, basert på de molekylære endringene i kreftsvulsten, kan tilbys.
Fakta om Impress-studien
- Impress-Norway er en del av det nasjonale kliniske forskningsprogrammet KlinBeForsk, og får i tillegg støtte fra Kreftforeningen, og en rekke legemiddelfirmaer som bidrar med legemidler i studien.
- I dag deltar 23 sykehus fra alle helseregioner – fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord.
- Pasientene som inkluderes i impress kan få tilgang til målrettet behandling. Ved hjelp av avansert gentesting undersøkes over 500 gener i pasientens svulst.
- Dersom analysen finner en forandring som kan gjøre svulsten følsom for et kjent legemiddel, får pasienten tilbud om behandling med nettopp dette legemiddelet – selv om det egentlig er godkjent for en annen krefttype.
Her kan du søke om å delta i Impress-studien direkte!
I februar hadde Kreftforeningen et interessant informasjonsmøtet om gentesting av kreftsvulster, her kan du bl.a. høre hva Helland selv sier om IMPRESS-studien. Du får også møte en av de svært heldige, Hans Butenschøn, som ble kreftfri av behandlingen han fikk gjennom studien IMPRESS.