Når kreften er aggressiv, og behandlingen sykehusene har å tilby ikke virker, kan det å delta i en klinisk studie bli redningen, for noen. Målrettet behandling med presisjonsmedisin er fremtiden, sier de. Matrix, et nasjonalt forskningssenter for kreftbehandling, har som overordnet mål å forlenge livene til de som har kreft som vanskelig lar seg kurere gjennom tradisjonell behandling. De jobber også for at flest mulig skal kunne få delta i en studie, samme hvor de bor.
Det er svært gode nyheter!
Da jeg fikk det som for meg ble livreddende behandling gjennom en klinisk studie, tenkte jeg ofte på hvor heldig jeg var som bodde i Oslo og ble fanget opp av en lege som tilfeldigvis også jobbet med en studie på utprøvende medisin for blærekreft. Oddsen for at jeg skulle ha kommet meg tidsnok inn i en studie fra for eksempel heimbygda mi Sykkylven, var vel egentlig lik null ettersom kreften hadde spredt seg, cellegiftkurene var avsluttet, og jeg egentlig hadde forsonet meg med at det ikke var mer å gjøre.
Men så fikk jeg plutselig, da alt håp egentlig var ute, en telefon fra sykehuset, og en lege som tilbød meg å teste ut en helt ny type behandling.
Jeg kunne ha skrevet mye om nettopp hva et ørlite håp gjør for en kreftpasient, men det lar jeg ligge, for dette skal egentlig handle om tilgangen til kliniske studier.
For tilgangen har heldigvis blitt bedre!
Daglig leder i Blærekreftforeningen
og medlem i Matrix brukerråd
Anita Eik Roald- Tekst
Vi har ikke fått flere studier til Norge, men vi har fått bedre og bredere tilgang over hele landet gjennom bl.a. Matrix. Aldri før har det kommet så mye ny medisin på markedet, og så raskt som nå. Og forskerne finner stadig frem til nye behandlingsmetoder som kan stoppe kreften fra å utvikle seg, i alle fall bremse utviklingen (bremsemedisin). Men selv om kreftpasienter generelt har fått større tilgang til nye og mer presise medisiner, så tar det lang tid å få testet dem ut på en forsvarlig måte slik at de kan komme alle som trenger det til gode. Immunterapi er den mest kjente «krefthemmeren» for de fleste, og den som reddet meg i sin tid. Den stod for et paradigmeskifte da den kom inn som et behandlingsalternativ for metastatisk blærekreft i 2017, en krefttype som frem til da i prinsippet var uhelbredelig. Flere ulike former for immunterapi brukes derfor nå i behandlingen av blærekreft, både som forebyggende med tanke på tilbakefall, og som livsforlengende for de som har fått avansert sykdom.
Kreften er ulikt «bygget opp»
Men dessverre så er det slik at det er mange som ikke har virkning av immunterapi, slik som vi også har lært at det er med cellegift. Mens noen er heldige og responderer godt på immunterapi, så godt at kreften rett og slett slutter å vokse, kanskje til og med forsvinner, så blir andre dessverre bare dårligere, uten at behandlingen har noen som helst effekt på kreften. Kreften er nemlig ikke likt «bygget opp» og genforandringene som forårsaker blærekreften kan være forskjellig fra pasient til pasient. Det er her man nå ser at man kan gå inn med mer presis behandling, (presisjonsmedisin) og tilpasse behandlingen til akkurat den genforandringen den enkelte pasienten har. Komplisert, men et svært viktig og et spennende fremskritt i kreftbehandlingen.
Skal man kunne gi presisjonsmedisin, må man også foreta presisjonsdiagnostikk
Det å gå igjennom behandling som ikke virker og som bare er tappende for krefter, er det ingen som ønsker seg. Samtidig så er det, som vi vet, også slik at de nye kreftmedisinene er veldig dyre, spesielt i starten. Å finne ut av hvem som har virkning av en gitt behandling, og hvem som ikke har det, er derfor svært viktig.
Derfor er nettopp dette med presisjonsmedisin noe både regjeringen, forskermiljøet og Kreftforeningen satser stort på. Kreftforeningen bevilget hele 64 mill. kroner til Matrix-prosjektet i 2020, og er en av de største pådriverne og støttespillerne til forskningssenteret, sammen med Helseforetakene.
Matrix-forskningssenter har som mål å legge til rette for at så mange som mulig kan få testet ut presisjonsmedisin gjennom studier i nærheten av der de bor.
Men for å kunne gi mer målrettet behandling, må de vite mer om selve kreften, ikke generelt, men sammensetningen i akkurat den enkeltes kreftsvulst. Hva er den bygget opp av og hvilke genmutasjoner den består av. For å finne ut av det, må man ta en utvidet gentest.
Studier muliggjør at flere får tilgang
Gjennom forskningssenteret Matrix, som ledes av kreftforsker Åslaug Helland, har flere av landets kreftavdelinger nå fått muligheten til å tilby studie på presisjonsmedisin med utvidet gentest.
Den utvidede gentesten er omfattende og krever store ressurser, men heldigvis satser Norge på denne type diagnoseverktøy og etablerer nå to store nye senter for gendiagnostikk, ett i Bergen og ett i Oslo.
I studien vil man kartlegge ca. 500 gener, og de genforandringene de der finner, vil danne grunnlaget for hvilken behandling som eventuelt kan være aktuell å prøve.
Er man heldig, så kan det være at det finnes et legemiddel som kan hemme/stoppe veksten. Det kan være et legemiddel som normalt ikke blir brukt på blærekreft for eksempel, men på en annen type kreft.
Kreftavdelinger ved 23 ulike sykehus deltar i forskning på presisjonsmedisin. Det gjør at det altså er mulig å delta i studier i din helseregion.
Etter hvert som studiene og avdelingene bygges ut og man får flere alternative medisiner inn i studiene, håper forskerne at det også vil føre til en økning av kliniske studier i Norge, noe som igjen vil gi enda flere pasienter tilgang til nye behandlingsmuligheter.
Så langt har 1 av 4 fått tilbud om ny behandling, en behandling som har gitt nytt håp, bedre livskvalitet og for noen et lengre liv.
GENTESTING /GENANALYSE:
For å kunne ta en genanalyse må man først ta en biopsi/ vevsprøve av svulsten.
En utvidet gentest innebærer undersøkelse av ca. 500 gener. Hvis analysen finner genforandringer det eksisterer behandling for, kan pasienten få tilbud om slik behandling gjennom en klinisk studie som f.eks. IMPRESS
Utvidet gentesting av kreftsvulsten er først og fremst et tilbud til pasienter med spredning som legen forventer vil ha nytte av slik testing.
Ofte (men ikke alltid) er det slik at legen må tilby pasienter med spredning all tilgjengelig rutinemessig behandling før en eventuell ny behandling, basert på de molekylære endringene i kreftsvulsten, kan tilbys.
En utvidet gentest er ingen garanti for at man finner en medisin som kan stoppe kreften, men da vet man kanskje at alt er prøvd ut, og at man ikke behøver å kjøpe dyr behandling til ingen nytte i utlandet f.eks.
Her ser vi kreftforsker Åslaug Helland, som er en av de store pådriverne i norsk kreftforskning. Helland mottok Kong Olav Vs kreftforskningspris i 2023 her overlevert av generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid S. Ross (v) Kreftforeningen er også de som har gjort Matrix mulig gjennom sine bevilgninger.
