Så langt har 359 pasienter vært inne til vurdering for å delta i Impress-studien, bare fire av de har vært blærekreftpasienter.

– Det er urovekkende få med tanke på at blærekreft er en såpass stor kreftgruppe. Her må både leger og pasienter bli mer oppmerksomme på den muligheten som ligger i denne studien, sier professor og prosjektleder for IMPRESS Norway, Åslaug Helland. 

Bak studien som Helland leder, står en rekke norske sykehus, og legemiddelselskapene som deltar gir medisinene som brukes gratis. Studien har vakt oppsikt internasjonalt, og det norske forskermiljøet kunne nylig få publisert en artikkel om prosjektet i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Medicine. 

– Impress er den kliniske studien og i studien sjekker vi 530 gener for mutasjoner. Med oss for å gjøre dette bruker vi InPredD, som er en offentlig utbygd infrastruktur for presisjonsmedisin på kreftområdet. Myndighetene har bevilget godt med midler til dette prosjektet, og flaskehalsen i dag er å få bygd ut nok laboratoriekapasiet og kompetanse på analyse, forteller Helland.

Utfordringen per i dag for å få flere med på studien, er med andre ord diagnostikken. 

– Per i dag er det bare Oslo Universitetssykehus (OUS) som har kompetanse og nødvendig utstyr til å gjøre disse analysene, men vi har håp om at Haukeland, Akershus Universitetssykehus og St.Olav skal komme etter i løpet av året. Frem til nå tar OUS imot prøver fra hele landet, men dette er tidkrevende analyser så kapasiteten er begrenset, sier hun.

Gir nye muligheter

– Før vi fikk analysene på plass, kunne vi ikke gi denne type behandling i Norge. Da visste vi at det kom medisiner som vi ikke kunne bruke i Norge, om vi ikke sjekket for disse biomarkørene. Finner vi treff på en kreftmutasjon og en medisin som vi vet kan ha effekt mot denne mutasjonen ,gir vi det et forsøk. Pasienten må gå på behandlingen i 16 uker før vi konkluderer. 43 prosent viser seg å ha nytte av dette. Det er vi veldig fornbøyd med. Dette er jo pasienter som har prøvd det meste, og hvor det egentlig ikke var så mye annet å tilby, sier Åslaug Helland. 

Får flere og flere legemidler

Da de startet studien i 2020 hadde de åtte legemidler de kunne velge blant. Etter hvert har det kommet flere til. Nå har de 12, og Helland regner med at de vil komme opp i 20 ulike medisiner i løpet av neste halvår.

– Vi jobber for å få med flere legemiddelselskaper. Selskapene gir medisinene som brukes i studien gratis samtidig som de gir 50.000 kroner i støtte til sykehuset hvor behandlingen foregår. Det er klart at desto flere medisiner vi har å velge blant, desto flere muligheter har vi til å gi flere et tilbud om deltakelse. I dag har vi medisiner som spenner fra det som kalles Parphemmere til målrettet behandling og immunterapi. Vi dekker mange ulike varianter, og det er det som gjør denne studien så spennende. Nå kan vi altså gi pasienter som har vært gjennom standard behandling og som ikke lenger har nytte av denne, et nytt tilbud, sier Åslaug Helland.

Gir en ny mulighet

Så langt har som nevnt 359 pasienter signert samtykke på at de vil være med i studien. 300 av disse er ferdig med diagnostikken, og av disse har 67 fått tilbud om behandling.

– Det betyr at 23 prosent av de som har blitt med har hatt en mutasjon som vi har et legemiddel vi kan bruke mot. Samtidig har 10-15 pasienter fått tilbud om å delta i andre studier. Litt over halvparten av deltakerne går tilbake til standard behandling. De pasientene som ikke får tilbud om behandling via Impress, ser vi at likevel er fornøyd fordi de har prøvd hver mulighet. Så får vi håpe at det kommer flere medisiner til etter hvert slik at enda flere får mulighet til å prøve dette. Håpet  er jo også at vi med studien kommer frem til resultater som gjør at enda flere kan få målrettet behandling som standard behandling, sier Åslaug Helland. 

Impress-studien

I noen kreftsvulster er det spesifikke genforandringer som driver kreftutviklingen, og for noen kreftformer er det utviklet medisiner som kan hemme denne kreftutviklingen. I Impress-studien får voksne pasienter med avansert kreftsykdom som har fått standard behandling et tilbud om utvidet molekylær screening for å se om der er genforandringer eller andre molekylære kjennetegn ved kreftcellene. Dersom slike kjennetegn finnes, vil man undersøke om det er grunn til å forsøke noen av medikamentene som er tilgjengelige i studien. Dette vil være godkjente medikamenter som brukes på andre kreft-diagnosegrupper. I mange kreftsvulster finnes ikke slike genforandringer, og da vil ikke denne type behandling ha noen effekt.