Kreftregisteret har gjennomført en studie på menn innen offshore som viser at det er en sammenheng mellom blærekreft og eksponering for benzen.

I studien har man sett på 25 000 menn og deres yrkeshistorikk offshore mellom 1965 og 1998.

– Så vidt vi vet er det ingen som har gjort lignende funn som peker så tydelig på benzen, forteller Nita Shala. Shala er forsker og ph.d.-kandidat og står bak studien. Nylig ble resultatene publisert i British Journal of Cancer.

Stor grad av eksponering – høy risiko

–  Først og fremst viser denne studien at det er en sammenheng mellom blærekreft og menn som har blitt eksponert for benzen mens de har vært på jobb på oljeplattform. Studien viser også at det er mennene som hadde blitt eksponert mest og lengst som hadde høyest risiko for blærekreft. Mennene i denne gruppen hadde dobbelt så høy risiko for å utvikle blærekreft sammenlignet med dem som ble eksponert i liten grad, forklarer Shala.

I studien ble arbeidshistorikken til 25 000 menn gransket, samtlige hadde altså jobbet offshore i oljebransjen. Studien er basert på 189 tilfeller av blærekreft blant offshorearbeiderne mellom 1999 og 2017, altså i etterkant av oppstart i arbeid på oljeplattform. Informasjon om røykehistorikk er tatt inn i analysen. Sigarett røyking er klart den største risikofaktoren for å utvikle blærekreft, men dette har studien altså tatt hensyn til.

Åpner for at blærekreft kan være yrkessykdom

Frem til i dag har ikke blærekreft vært regnet blant kjente skadevirkningene av benzen.
–  I over 100 år har vi hatt kunnskap om at arbeidere som jobber med å fremstille fargestoff fra tjære, kull eller olje er utsatte for blærekreft. Men når det gjelder olje så består den av mange kjemiske forbindelser, og det er derfor vanskelig å si med sikkerhet hva som kan føre til blærekreft hos oljearbeidere. Det kan være benzen, eller det kan være stoffer som følger benzen i oljestrømmen. Denne studien åpner opp for sammenhengen mellom blærekreft og menn som har vært eksponert for benzen i forbindelse med arbeid på oljeplattform, sier Shala.

Hva skjer fremover?

Hva blir veien videre, hva gjøres for å finne ut mer om sammenhengen mellom benzen og blærekreft? 
–  En studie er ikke nok til å bekrefte et årsaksforhold, sammenhengen må derfor studeres i andre yrkesgrupper eller yrkeskohorter hvor benzen er en reel eksponering. Viktig er innsatsen i å definere gode eksponeringsdata slik at en dose-respons kan studeres. Vi håper derfor at studien vår kan inspirere andre forskere til å se på blærekreft som utfall sammen med gode kontraster i benzen eksponeringen. Det kan også bli viktig å gjøre dypere studier av sannsynligheten til årsaksforholdet, studier av biologiske markører på eksponering og utfall, forklarer Shala.

Hvordan skal offshorearbeidere med blærekreft forholde seg, vil de på bakgrunn av denne studien få mulighet til å søke om yrkesskadeerstatning for eksempel?

–  Ved Kreftregisteret forholder vi oss til en gruppe ikke individer, og slike spørsmål må følges opp av andre helsemyndigheter, fastlege og NAV. Men jeg vil tro at i slike saker vil studien vår være en relevant kilde å forholde seg til. Det er også viktig å påpeke at en studie på gruppeplan, slik vår er, har i seg forenklinger og dermed begrensinger i å fange opp den unike eksponeringshistorien til en gitt arbeider, avslutter Shala.

Tekst: Rannveig Øksne