Steinar Bjølgerud (66 år) takker muligheten han fikk til å delta i en klinisk studie for at han lever. I dag er han erklært frisk. 

Fire år etter blærekreftdiagnosen ble Steinar rammet av tilbakefall med spredning. For få år siden ville dette betydd en snarlig død. 

Fikk diagnosen raskt

Helt plutselig, en kveld høsten 2015, tisset Steinar blod. Med en kone som er spesialsykepleier fikk han kontant beskjed om å gå sporenstreks til fastlegen. Derfra gikk ferden raskt videre til Drammen sykehus hvor det ble utført cystoskopi som viste at Steinar hadde blærekreft med svulst som hadde vokst inn i muskelvevet. Det ble bestemt at blæra måtte fjernes, men at han i forkant måtte gjennom cellegiftkurer. 
– Jeg havnet i pakkeforløpet for blærekreft, alt gikk temmelig raskt og det ble lagt en plan for hva som skulle skje fremover. På tampen av desember, etter seks cellegiftkurer, ble blæra operert ut og det ble konstruert en ny blære med tynntarmen, en såkalt neoblære. 

Alt i alt fungerte det meste som det skulle for Steinar de neste fire årene. Han gikk til kontroller og alt så fint ut, helt til legene plutselig oppdaget en forstørret lymfeknute. 

Tilbakefall

­På grunn av Steinar sin historikk ble det slått alarm umiddelbart. Fordi lymfeknuten satt helt inntil hovedpulsåren i ryggen måtte de vente på at den skulle vokse seg stor nok til at legene turte å gå inn og ta prøver av den. Prøveresultatene viste at det dreide seg om tilbakefall av blærekreften med spredning.    

– Å få beskjed om at jeg hadde fått tilbakefall var utrolig tøft. I tillegg fikk jeg vite at dette normalt sett var uhelbredelig.  Jeg ble forespeilet en cellegiftkur på sykehuset, og at det var det tilbudet jeg kunne få. 

Tilbud om klinisk studie

Steinar sin lege kjente til at det muligens kunne være en åpning for at Steinar kunne komme med i en studie ved Akershus universitetssykehus, og tok kontakt med leder for studien der. Etter en god del tester fikk Steinar tilbud om å delta i studien, hvor han skulle få en kombinasjon av immunterapi og cellegift. 

– Da jeg fikk forespørselen var jeg ikke i tvil, dette måtte jeg bare si ja til! Heldigvis ble jeg godkjent, og i april 2020 startet jeg på behandlingen. 

Steinar fikk to typer cellegift og én type immunterapi hver fjerde uke. I tillegg fikk han mellombehandlinger med cellegift hver fjortende dag. 

–  Det var en tøff behandling, men jeg følte at jeg klarte meg noenlunde bra. Etter tre-fire kurer begynte det riktignok å røyne på, men jeg beit tennene sammen og klarte å holde ut gjennom seks behandlinger. 

Friskmeldt!

I midten av august 2020 var Steinar ferdig, da kunne legene se at kreftsvulstene så og si var forsvunnet. Deretter ble han satt på immunterapi hver fjerde uke, som han skulle gå på i to år. 

Han har hatt en del bivirkninger, både alvorlig og mindre alvorlige, det er vanskelig å si om det er på grunn av immunterapien. Blant annet fikk han betennelse i bukspyttkjertelen, som førte til at han måtte utsette behandling. 

–  Da jeg skulle i gang igjen, hadde jeg et møte med lederen for studien, Jan Oldenburg, hvor vi gikk gjennom testresultatene mine og jeg fikk beskjed om at resten av behandlingen skulle avsluttes. Der og da ble jeg veldig bekymret! Men utrolig nok var resultatene mine så fine at Oldenburg erklærte meg for kreftfri! Det var julekvelden og 17.mai på en gang! Det har egentlig ikke gått opp for meg ennå! Jeg kan ikke få fullrost studieopplegget jeg var så heldig å få ta del i. Alle involverte har vært helt fantastiske og oppfølgingen har vært utrolig bra.

Legger vekk sykdommen 

–  I dag tar jeg CT og blodprøver hver tredje måned, og det skal jeg gjøre i fem år fremover. Selv om det ser veldig bra ut nå så kjenner jeg på spenning knyttet til hver kontroll. Men jeg går ikke og gruer meg til kontroller og er flink til å legge vekk sykdommen. 

Å ikke snakke for mye om sykdommen er et bevist valg Steinar har tatt, også hjemme med kona og familien. Da Steinar ble operert for første gang tok an kontakt med andre i samme situasjon gjennom Blærekreftforeningens Facebookgruppe, og har siden vært engasjert i foreningen og er i dag likeperson. Han er også aktiv i den lokale Buskerud-gjengen i Blærekreftforeningen, der gjelder samme regel, når de treffes tar de gjerne fem minutter med sykdomsprat før samtalene dreier seg om andre temaer. 

Ingen dørstokkmil

– Jeg tok et lite oppgjør med meg selv da jeg kom med i studien og så for meg to år med behandling. Hvordan skulle jeg løse dette – skulle jeg legge meg på sofaen? Jeg satt meg ned og tenkte gjennom hva jeg ønsket å bruke tiden min på, og fant noen små nettverk som jeg engasjerte meg i. I dag er jeg aktiv i Drammen historielag, jeg er med i dugnadsgjeng som vedlikeholder parkanlegget ved Gullskogen gård, og så er jeg med i Losjen i Drammen. Hver uke møter jeg en fast gjeng med venner og tidligere kollegaer til kaffe og diskusjon av verdensproblemer, og så er jeg flink til å gå og sykle turer. Summen av alt dette har holdt meg oppe og fungert som friminutt når ting har stått på som verst! 

Tekst: Rannveig Øksne