Oppfølgningen etter behandling for blærekreft er både krevende for pasientene og kostbart for helsevesenet. Professor Guro Lind håper urinprøve vil erstatte ubehagelige cystoskopiundersøkelser i nær fremtid. 

Fordi omtrent 70 prosent får tilbakefall etter TURB må oppfølgingen være så sikker som mulig. For mange pasienter innebærer oppfølging etter operasjon 15 til 20 cystoskopiundersøkelser fordelt over flere år. Ved Radiumhospitalet har Lind og hennes forskerkolleger utviklet en urinprøvebasert test som på sikt vil kunne erstatte mange av cystoskopiundersøkelsene. 

Lind har jobbet med forskningsprosjektet gjennom flere år og forteller at de nå er godt i gang med flere studier. I 2021 startet forskningsgruppen og urolog Rolf Wahlqvist opp en stor klinisk multisenterstudie, som inkluderer 500 pasienter. Per nå er 475 inkludert, studien løper over tre år, hvor pasientene følges opp med urinprøver i to år, deretter inkluderes kliniske data det på følgende året. 

– I tillegg har vi gjennomført en liten klinisk studie i samarbeid med Aker sykehus, som vi er i gang med å publisere resultatene på. I denne studien fulgte vi 50 pasienter gjennom tre år, to år med urinprøver og et år med kliniske undersøkelser. I studien har vi analysert mellom 600 og 700 urinprøver hvor vi har sett etter markører for blærekreft.  

Lind er takknemlig for alle som bidrar i studiene. 

– Dette er en stor laginnsats, hvor vi har kliniske miljøer som står på rundt i hele Norge, og så er vi veldig takknemlige for alle pasienter  som blir med i studien, samt våre brukerrepresentanter. De gjør et viktig bidrag til forskningen.

Viktig lærdom 

I den mindre pilotstudien på 50 pasienter har Lind, hennes forskergruppe og Wahlqvist gjort mange interessante funn og lært mye om blærekreftpasienter som ikke har vært belyst tidligere.  

–  Det er få studier som har fulgt blærekreftpasienter over tid og vi har lært utrolig mye fra denne studien som vi tar med oss i videre arbeid. Vi har blant annet lært at for mange pasienter kan vi oppdage tilbakefall av blærekreft tidligere enn ved cystoskopi. Det vil si at urinprøven slår ut positivt tidligere enn ved cystoskopi.  Vi har også funnet ut at det var en liten gruppe som testet positivt rett etter operasjon, vår hypotese er da at man ikke har klart å fjerne hele tumoren under operasjonen. Og ved en tredje gruppe ser vi at de har hatt vedvarende høye testresultater nesten hele tiden – for denne gruppen er vår hypotese at dette er pasienter som har en predisponering i cellelaget som ligger i urinblæren. Det er godt kjent fra litteraturen at en del pasienter har molekylære endringer og som gjør at de er mer utsatte for å få tilbakefall. 

Håper å endre oppfølgingen for pasienter

Pilotstudien hadde en deteksjonsrate på 91 prosent, noe som er veldig høyt og gir en god indikasjon på at urinprøve kan være en trygg erstatning for cystoskopi. Den store studien som inkluderer 500 pasienter, vil gi mer utfyllende svar på hvor trygt det er. 

– Vi vet at pasientene ønsker seg en erstatning for cystoskopi, dette viser internasjonale brukerundersøkelser. Selv om ikke vår urinprøvetest kan erstatte cystoskopi helt, der testen markere et positivt funn så vil pasientene måtte undersøkes nærmere med cystoskopi, så vil urinprøve kunne redusere antallet cystoskopier betraktelig. Resultatet fra vår pilot viser at ved å ta urinprøvetesten før en cystoskopi så vil man kunne spare inn 55 prosent av alle cystoskopier. Dette vil føre til store besparelser for samfunnet og spare pasientene for mange unødvendige undersøkelser. 

Lind håper at resultatene fra den store studien vil vise seg å være så gode at urinprøver kan innføres som et tilbud på permanent basis. 

–  Håpet er at dette vil føre til at blærekreftpasienter kan følges opp med urinprøve i fremtiden. Og selv om vi ikke fullt og helt vil kunne erstatte cystoskopi, så vil vi kunne redusere antallet. 

Tekst: Rannveig Øksne