Inntil 70 prosent av blærekreftpasienter får tilbakefall etter operasjon. Det gjør at de må følges tett opp med cystoskopi, en undersøkelse som mange blærekreftpasienter synes er ubehagelig. En norsk klinisk studie ser nå på muligheten for å erstatte disse undersøkelsene med en urinprøve.

Det er professor Guro Elisabeth Lind som leder prosjektet, og URO fikk være med da prosjektgruppen hadde arbeidsmøte i slutten av august. 

– Vi har lenge visst at både normale celler og kreftceller fra urinblæren skilles ut i urin. Utfordringen har vært å finne en måte å påvise kreftcellene på, som både er treffsikker og samtidig skånsom for pasientene. Det er mange som har tenkt at en urinprøve kan egne seg til dette, men på tross av mange forslag til slike urintester er det fortsatt ingen som har vært gode nok til å bli tatt i bruk.

Dette prosjektet startet for 12 år siden, og det er først nå vi har kommet så langt at vi kan teste dette på pasienter, forteller hun. 

I desember starter de med å rekruttere pasienter. Målet er at de i løpet av de neste fem årene skal ha fått med seg 500 norske blærekreftpasienter som i tillegg til å ta en vanlig cystoskopiundersøkelse ved kontrollene også leverer urinprøve.

– Vi vil nå teste parallelt med urinprøve og vanlig undersøkelse, så sammenligner vi resultatene for å se om det vi finner med urinprøven er like treffsikkert som det vi finner med den vanlige undersøkelsen, eventuelt enda bedre, forteller Lind.

Det er et utvalg pasienter ved Haukeland i Bergen, St.Olav i Trondheim, UNN i Tromsø, Oslo Universitetsykehus, Vestfold sykehus og Ahus som vil delta. Pasientene må samtykke i at urinprøven deres brukes i forskning. Siden de fleste avgir en urinprøve i forbindelse med kontrollen likevel, vil det ikke være noe ekstraarbeid for pasientene som deltar. 

Unike merkelapper

Guro Elisabeth Lind forteller at det er en form for unike merkelapper i kreftcellene de skal bruke for å finne kreften.

– Det oppstår endringer i arvematerialet under kreftutviklingen. Endringene vi har funnet er til stede hos så godt som alle pasienter. Etter å ha forsket oss frem til merkelappene, har vi  også vist at disse merkelappene skilles ut i urinen. For at de skal egne seg til en urintest må vi vise at de finnes hos de som er syke, og at de samtidig ikke finnes hos de som er friske. Blærekreft er ikke en sykdom man ser for seg screening på, men hvis vi lykkes kan det kan tenkes at dette på sikt kan brukes som en screening for de som har fått påvist blod i urinen, sier hun. Hovedmålet er imidlertid å bruke testen til oppfølging av pasienter med allerede påvist blærekreft, som i dag følges opp med en rekke cystoskopier i årene etter operasjon. 

Studien hun jobber med er en ren norsk studie. I Danmark planlegger danske kolleger en tilsvarende studie. 

– Vi samarbeider både med danskene og andre. Muligheten til å teste ut den norske urintesten i overskuddsmateriale fra andre internasjonale studier er verdifull – og vice versa.

Laboratoriearbeid i Oslo. 

For å finne kreftcellene i urinprøven kreves det en mer avansert teknologi enn å dytte en prøvestikks i uringlasset.

– Det første vi gjør er å hente ut cellene fra urinen. Dette gjør vi ved å presse urinen gjennom en filtreringsenhet der cellene blir fanget i et filter. Så henter vi ut DNAet fra cellene i prøven, ved hjelp av en halvautomatisk prosess. Etter det skal DNAet forbehandles slik at det skal bli mulig å lese merkelappene. 

Eter dette fordeler vi prøvene ut i plater med 96 små brønner, slik at mange prøver kan analyseres samtidig. Dette er det en robot som gjør, men den må mates manuelt. Prøvene kjøres så i en avansert maskin før man henter ut rådataene, etterbehandler dem og til slutt leser av svaret  Dette krever høyteknologisk utstyr. Vi har brukt to år på å optimalisere denne teknologien, forteller professoren som er molekylærbiolog av utdannelse og som altså har ledet en forskningsgruppe som har jobbet med dette i til sammen 12 år.

Erfaren urolog

Med seg på laget i den kliniske utprøvingsfasen har hun fått med seg urologen Rolf Wahlqvist. 

– Jeg har vært urolog i 35 år, og fikk første gang høre om prosjektet i 2012, men så ble det stille. Så kom Guro til meg og vi fant tonen for fem år siden. Nå er jeg blitt pensjonist i jobben som urolog, og jeg kan bruke tiden min på dette, forteller han entusiastisk. 

Guro forteller at det er det er uvanlig at prosjektgrupper som denne trekker et prosjekt fra oppdagelsesfasen og  hele veien til en eventuell pasientbruk. Ofte er det kommersielle partnere som tar over de siste delene. Dette har vært mulig takket være både forsknings- og innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst og Forskningsrådet blant annet. Den kliniske studien de gjennomfører nå er et spleiselag mellom alle helseregionene. Parallelt jobbes det med å finne kommersielle investorer som kan gi prosjektet ytterligere fart.

– Vi har et håp om å kunne konkludere om dette er en suksess eller ikke om fem år. Målet er at vi etter hvert også skal få en test som man kan ta hjemme uten å måtte reise inn til sykehuset. Det vil gi en enklere hverdag og mindre ubehag for mange pasienter. Blir testen i tillegg enda mer treffsikker enn dagens undersøkelse vil det også styrke pasientsikkerheten. Så vil dette også være en mye rimeligere måte å følge opp blærekreftpasienter på for helsevesenet. De frigjorte midlene kan brukes på andre presserende helseoppgaver, sier Guro Elisabeth Lind. 

Brukermedvirker

Blærekreftforeningen er også involvert i prosjektet med brukermedvirkere. Blærekreftforeningens tidligere leder Elin Schive er leder for brukerpanelet.

– Vi startet med at vi var på Radiumhospitalet en hel dag hvor vi fikk en innføring i hvordan de tester, hvilke tekniske innretninger de har og hva tanken bak prosjektet er. Vi fikk se den første utgaven av testapparatet. Vi har vært med og testet ut innsamlingsenheten, og har gitt tilbakemeldinger her om at den er for vanskelig å bruke – i alle fall om den på sikt skal brukes til hjemmebruk. Vi har også gitt tilbakemelding på informasjonsbrevet som skal brukes, forteller hun.

– Vi har tilpasset ting ut i fra disse tilbakemeldingene. Brukerne hadde også ønsket en del forenklinger i samtykkeskjemaet. Her har vi ikke kunnet ta hensyn til alt fordi etisk komite setter en del formalkrav vi må følge, men det er ikke tvil om at Blærekreftforeningens deltakelse gjør at vi får en bedre dialog med pasientene og dermed også et mye bedre sluttresultat, sier Guro Elisabeth Lind.