– Jeg mener at alle blærekreftpasienter ved sin første TUR-B-behandling skal få blålysmetoden. Det er en av mine kjepphester! sier Chava Savosnick (69 år), hun ble diagnostisert med blærekreft og CIS i 2016.

Ved blålysmetoden sprøytes det inn et fluorescerende stoff som gjør at alle kreftceller lyser rødt når cystoskopet er utstyrt med både blått og vanlig hvitt lys. Dermed kan legen oppdage CIS, som er vanskelig å oppdage, og veldig små svulster i blæren og sikre at alt blir fjernet.  Det er dessverre ikke alle sykehus som har utstyr for blålys per i dag. 
– Det er svært uheldig at dette ikke er et tilbud alle pasienter får, det skal ikke være slik at tilbudet er forskjellig ut ifra hvor pasienten bor. Blålys er en investering for sykehusene, som på sikt kan være med på å forhindre at en pasient for eksempel må fjerne blæra, sier Chava. 

Sjokk å få diagnosen

Chava har CIS (carcinoma in situ – flate kreftforstadier i slimhinnen) og høygradige svulster. CIS er særlig vanskelig å oppdage og krever ofte et langt behandlingsforløp med stadige BCG-skyllinger. Kreftdiagnosen kom som et sjokk og startet med at hun plutselig tisset blod under en helgetur til København i 2016. Hastetime hos fastlege etter hjemkomst førte til at hun ble sendt til CT og deretter til urolog på Ullevål. På cystoskopien så legen umiddelbart at det dreide seg om blærekreft. 

– Det var en uvirkelig og sjokkartet opplevelse, jeg hadde egentlig ikke trodd at det skulle være noen ting. Mens jeg lå på undersøkelsesbenken, med bena i været og gjennomgikk min første cystoskopi, sa legen rett ut at jeg hadde blærekreft.  Jeg klarte ikke å si noen ting, og gikk bare ut fra undersøkelsen mens tårene presset på. Heldigvis plukket en sykepleier meg opp på vei ut og snakket med meg! 

Satt seg inn i behandlingen

Chava ble satt opp til operasjon og fikk utført TUR-B seks uker senere. På biopsiene som ble sendt inn i etterkant ble det gjort funn av CIS i tillegg til ordinær blærekreft. Ved CIS og høygradig skulle Chava få tilbud om BCG-skyllinger og hun skulle kontaktes i løpet av fire uker etter operasjonen. Det tok to måneder før hun ble kontaktet, og legen som ringte nevnte ikke BCG. 

– Jeg hadde lest meg opp og satt meg inn i hva jeg hadde krav på, derfor visste jeg også at det var BCG jeg skulle ha og fikk fortgang i behandlingen. Mitt råd til andre pasienter er å sette seg inn i Helsedirektoratets retningslinjer for behandling av blærekreft slik at man vet hva man har krav på! Jeg opplevde at jeg ikke fikk tilbudet som var i veilederen, men har hele veien tatt tak i dette og krevd at veilederen skal følges under min behandling. Takket være oppfølging av en fantastisk kreftsykepleier har jeg fått alt jeg har krav på.  

Takknemlig for kontrollene

Chava har gjennom tre år fått regelmessige BCG-skyllinger. Etter at behandlingene var ferdige har hun gått til kontroll to ganger i året, og er nå over på kontroll én gang årlig. 

– Jeg har ikke hatt noen tilbakefall og regner meg selv om veldig heldig. Pasienter i min situasjon har 70 prosent risiko for tilbakefall, og 40 prosent må fjerne blæra, i tillegg er det veldig mange som ikke klarer å gjennomføre tre år med BCG.  

Selv om Chava kjenner på at kontrollene trigger bekymring så er hun svært takknemlig for at hun er i et trygt regime. Hun ønsker å fortsette med årlige kontroller også når det har gått ti år uten tilbakefall, selv om dette ikke er en del av del av det ordinære kontrollopplegget for hennes pasientgruppe. 

Stå på kravene! 

Engasjementet for at pasienter skal få det de har krav på har Chava med seg inn i arbeidet hun blant annet gjør som likeperson i Blærekreftforeningen. 

– I mange tilfeller er det dessverre slik at dersom du ikke står på så får du ikke det du har krav på når det kommer til oppfølging og behandling. Selv om det i utgangspunktet ikke skal være pasientenes ansvar så må man følge med på at sykehusene ikke kutter behandling. Man må ta ansvar for egen sykdom og egen behandling. 

Når hun ser tilbake på sitt eget sykdomsforløp er Chava særlig takknemlig for at fastlegen var snarrådig og sendte henne videre i systemet. 

–  Jeg tenker at fastlegen min kanskje reddet livet mitt fordi han reagerte raskt og sendte meg videre. Vi er på mange måter helt prisgitt fastlegen vår! Jeg oppfordrer alle som har blod i urinen om å se fastlegen i øynene og si «henvis meg til urolog» – det kan redde livet ditt!

Tekst: Rannveig Øksne

TUR-B (Transuretal reseksjon av blæretumor) er en operasjon som utføres gjennom urinrøret og benyttes i behandling av overfladiske blærekreftsvulster. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose. Inngrepet bevarer blæren. 

BCG-skyllinger (Bacillus Calmette-Guerin) gis til pasienter med begynnende invasiv blærekreft og av en litt mer aggressiv type(høygradig malign). BCG-skyllinger er en immunologisk behandling, det vil si behandling som påvirker kroppens immun og infeksjonsforsvar. Når dette stoffet settes inn i blæren (via et kateter) oppstår det en immunreaksjon i overflatevevet som gjør at blæresvulstene skrumper inn og forsvinner.