De som svarer på spørsmålene gjør dette på frivillig basis. Tjenesten skal på ingen måte erstatte en legekonsultasjon, og personer som har akutte problemer eller symptomer de går og kjenner på, må oppsøke lege for å få dette undersøkt.
De som hjelper oss med denne tjenesten er:
Erik Skaaheim Haug (bildet) urolog ved sykehuset i Vestfold og forsker ved Institutt for kreft-genetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus og Tina Shagufta Munir Kornmo som er urolog og seksjonsoverlege ved Bærum sykehus. Begge er i full jobb og er svært aktive, så vi ber om forståelse for at det noen ganger kan ta litt tid før dere får svar.
Sjekk om andre har stilt lignende spørsmål tidligere.
Her kan du lese et utvalg tidligere stilte spørsmål og svar:
Frykt for tilbakefall (Klikk på haken til høyre for å lese svaret)
1) Er det mulig å bli undersøkt mellom kontrollene jeg er satt opp på, dersom jeg er urolig?
Svar: Hvis du tar dette opp med fastlegen og fastlegen finner at det er grunn til raskere kontroll, så kan fastlegen sende en ekstra henvisning med forespørsel. Det vil være symptomene som avgjør om det skal prioriteres.
2) Jeg har gjennomgått en cystektomi. Det ble fjernet en del lymfeknuter i bekken området. (15 stk) Det ble oppdaget kreft i 4 av disse. Hvor sannsynelig er det att kreften har stoppet i disse som er fjernet eller er sjansen stor for att de kan ha transportert det videre i lymfesystemet før de ble fjernet. Ble operert for ett år siden og kontroller til nå har vært bra.
Svar: Positive lymfeknuter ved cystectomi tilsier at det er øket risiko for tilbakefall, selv om du godt kan være frisk. Eksakt sannsynlighet er vanskelig å angi, og for pasienten er det jo enten eller. Tilleggsbehandling (adjuvant) med cellegift har vært gitt hos noen pasienter for å redusere denne risikoen, selv om solid dokumentasjon mangler. Fremover vil det bli aktuelt å gi pasienter som deg immunterapi (Nivolumab), noe som nylig har blitt godkjent av beslutningsforum. Det er uansett positivt at du ikke har tegn til tilbakefall etter ett år, da sannsynligheten for å være frisk øker hvis man ikke har tilbakefall i løpet av de 2 første årene etter behandling.
3) Hvor stor er sjansen for tilbakefall etter at man har fjernet en svulst fra blæren?
Svar: Hvis du tar dette opp med fastlegen og fastlegen finner at det er grunn til raskere kontroll, så kan fastlegen sende en ekstra henvisning med forespørsel. Det vil være symptomene som avgjør om det skal prioriteres.
4) Er det noe jeg kan gjøre for å forebygge tilbakefall av kreft i blæren?
Svar: Risikoen for tilbakefall reduseres først og fremst ved å fjerne svulsten(ene) radikalt. Noen type svulster vil kunne forebygges ved skylling av blæren med cellegift eller BCG (Bacillus Calmette Guerin-tuberkulosevaksine). Dette er det laget skjema og protokoller for og som vil bli tatt opp på først kontroll etter operasjon. Generelt anbefales fysisk aktivitet og et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønt. I tillegg anbefales at man drikker opptil to liter væske i døgnet hvorav storparten er vann, men dette gjelder ikke for pasienter med hjertesvikt.
5) Jeg går jevnlig til kontroll, men er det symptomer jeg bør være var på som kan indikere et tilbakefall?
Svar: Ja, hvis du får blod i urinen, svie eller hyppig vannlating, skal raskere kontroll vurderes. Det kan også skyldes urinveisinfeksjon, og derfor bør man kontakte fastlege for en vurdering om det infeksjon eller grunn til raskere kontroll med tanke på tilbakefall.
6) Hvorfor tar det 3 uker for å få svar på celleprøve og kan blærekreft i mellomtiden spre seg? Kan man evt ta prøven privat for å få raskere svar?
Cellerprøve i betydningen urin-cytologi er undersøkelse av celler ekstrahert fra urin som undersøkes i mikroskop. Undersøkelsen er normalt raskt, men ofte er det vel så stor utfordring å finne lege-tid til å sende ut svar. Undersøkelse av vev fra operasjon kalles histologisk undersøkelse, der man støper inn vev i parafin og med ulike fargeteknikker undersøker vevet i større snitt i mikroskopet. For TURB foreligger svaret gjerne i løpet av noen dager. Risikoen for spredning er liten innenfor disse tidsrommene, og det er viktig at diagnostikk blir gjort ordentlig for å sikre riktig behandling. Dessverre er tilgjengelig kapasitet ofte en utfordring, men de korte fristene i de siste års pakkeforløp er nok heldigvis mer definert ut fra hensyn til pasientenes bekymringer enn medisinsk forsvarlighet. For cystectomipreparatet etter fjerning av blære er det et større arbeid hvor det ofte tar et par uker før alt er ferdig. Noen ganger må det også gjøres spesialfarginger som tar mere tid for å avklare eventuell videre behandling.
BCG og TUR-B
1) Jeg ble operert for blærekreft (hissig type) høsten 2021 og blir behandlet med BCG. Behandlingen har gitt meg en kronisk betennelse med svært hyppig vannlating og sviing dag og natt. Det blir dårlig søvn og dårlig livskvalitet. Ble prøvd med en antibiotikakur uten bedring. Kan dette behandles på noen måte?
Svar: BCG er ikke uten bivirkninger, og en andel av pasientene vil avbryte behandlingen. Sviing og lignenede plager skyldes irritasjon og reaktivitet i slimhinnen som oftest vil bli borte en tid etter siste behandling. Hos noen kan dette imidlertid vedvare, og det er selvfølgelig plagsomt. Vi har forsøkt instillasjon med Ialuril med god effekt hos noen pasienter. Uracyst og lignende instillasjonsmedikamenter, vil muligens kunne gi samme effekt. Det er imidlertid viktig at det tas dyrkning av urinen før man evt starter antibiotika-behandling, da antibiotika ikke virker mot irritasjon uten bakterier, men kun kan gi resistens. Har man mye overaktivitet i blæren, kan man også forsøke Betmiga, Detrusitol, Vesicare og andre medikamenter mot overaktivitet. Effekten er imidlertid begrenset, særlig dersom plagene er mest av sensorisk karakter.
2) Jeg ble operert for blærekreft (hissig type) høsten 2020 og blir behandlet med BCG. Behandlingen har gitt meg en kronisk betennelse med svært hyppig vannlating og sviing dag og natt. Det blir dårlig søvn og dårlig livskvalitet. Kan dette behandles på noen måte? Ble prøvd med en antibiotikakur uten bedring.
BCG er ikke uten bivirkninger, og en andel av pasientene vil avbryte behandlingen. Sviing og lignenede plager skyldes irritasjon og reaktivitet i slimhinnen som oftest vil bli borte en tid etter siste behandling. Hos noen kan dette imidlertid vedvare, og det er selvfølgelig plagsomt. Vi har forsøkt instillasjon med Ialuril med god effekt hos noen pasienter. Uracyst og lignende instillasjonsmedikamenter, vil muligens kunne gi samme effekt. Det er imidlertid viktig at det tas dyrkning av urinen før man evt starter antibiotika-behandling, da antibiotika ikke virker mot irritasjon uten bakterier, men kun kan gi resistens. Har man mye overaktivitet i blæren, kan man også forsøke Betmiga, Detrusitol, Vesicare og andre medikamenter mot overaktivitet. Effekten er imidlertid begrenset, særlig dersom plagene er mest av sensorisk karakter.
3) Er det vanlig å få endret vannlatingsmønster etter inngrep i blæren? Kan man eventuelt gjøre noe med det?
Svar: Ja, det er vanlig at vannlatingen kan være hyppig og/eller ukontrollert i opptil tre til fire uker. Det er også vanlig med litt blodtilblandet urin etter to til fire uker på grunn av skorper som løsner. Det anbefales at man passer på å drikke litt ekstra med vann i denne perioden. Dersom man får svie ved vannlating bør urinen undersøkes av fastlegen for å vurdere om det er tilkommet urinveisinfeksjon som trenger antibiotika behandling.
4) Hei! Jeg har nettopp tatt TUR-B operasjon og venter på biopsisvar. Jeg har fått beskjed om BCG behandling 1gang pr mnd. Hva bør jeg være obs på nå i starten når det gjelder oppfølging og behandling? Kan bivirkning av BCG føre til fjerning av blære? Og er det bedre enn cellegift? Bør jeg ikke dra på utenlandsferie i vår pga nedsatt immunforsvar? Det er bare 4 uker siden diagnostisering og jeg er usikker.
BCG forebygger tilbakefall og har sannsynligvis en viss effekt mot progresjon til muskelinfiltrerende blærekreft. Ved høygradig blærekreft har BCG best effekt i utførte studier og særlig ved Carcinoma in situ (Cis). Her er cellegift et dårligere alternativ. Forsiktighetsregler ved BCG finner du på nettet, og det bør spesielt ikke gis ved pågående klinisk infeksjon eller blødning. BCG kan hos noen gi uttalte vannlatingsplager, og hos noen få vedvarende og så uttalte at fjerning av blæren kan være ønskelig. Cystectomi er også standard behandling ved behandlingssvikt – høygradig tilbakefall under behandling. Effekt på immunforsvar som krever tiltak som redusert reising, finnes det ingen dokumentasjon for så langt jeg vet.
Ved lavgradig blærekreft med hyppige nye svulster kan månedlig cellegift (Mitomycin) reduserer risiko for nye svulster. Spør du din lokale urolog er jeg sikker på at du får et godt svar på hvordan du bør behandles og hva du kan forvente deg. Lykke til!
5) Jeg er nå ferdig behandlet for blærekreft, og har fått beskjed om at jeg begynne med jevnlige BCG-skyllinger. Er det noen bivirkninger jeg bør være forberedt på her?
Svar: Du vil få informasjon av uroterapeut eller sykepleier ved oppstart av BCG behandling. Denne behandlingen kan gi symptomer som svie ved vannlating, hyppig vannlating og blod i urinen. Man kan også få en generell sykdomsfølelse og influensalignende symptomer. Noen får temperaturstigning etter to til tre behandlinger. Som regel vil symptomene forsvinne av seg selv etter noen dager. Av og til må pasientene legges inn på sykehus for behandling.
6) Jeg fikk operert ut kreft fra blæren via TURB og har hatt en runde med lokal cellegift. Jeg lurer på om det kan komme noe senvirkninger etter et slikt inngrep? Jeg er unormalt utmattet og ellers føler jeg meg mer engstelig og bekymret.
Normalt vil de fleste tolerere et slik inngrep greit, men har man blødd mye kan lav blodprosent forårsake slapphet. Skylling av bæra med cellegift rett etter operasjonen vil heller ikke gi mye plager. Blod i urinen og vannlatingsplager kan også vedvare i flere uker etter operasjonen. Har du imidlertid vedvarende feber og lave magesmerter, eller bekreftet urinveisinfeksjon som ikke vil gi seg med antibiotikabehandling, kan det være indikasjon for en vurdering av urolog med cystoskopi. Ellers er det også slik at vi ofte mobiliserer mye kampvilje men også bekymringer når vi får en kreftdiagnose. Etter behandlingen er det derfor ikke uvanlig at man føler seg både sliten og nedstemt. Dette er helt normalt og retter seg gjerne med litt tid og erfaring med at det faktisk går bra. Lykke til!
Seksualliv
1) Hvordan kan en mulig fjerning av blæren påvirke seksuallivet mitt?
Svar: For menn vil ereksjonen kunne svekkes fordi denne funksjonen er avhengig av samspill mellom fysiske og psykiske faktorer, hormoner, nerveimpulser og muskulatur. Ved fjerning av blæren kan nervene som styrer ereksjonen bli skadet eller ødelagt som følge av operasjonen fordi de ligger så nært inntil blæren. Strålebehandling og cellegift kan også skade vev og nervebaner som bidrar til ereksjon. Likevel vil evnene til orgasme som regel være i behold. Det finnes flere hjelpemidler for ereksjon, og det blir ofte tatt opp ved konsultasjon etter operasjon.
For kvinner er det også et samspill mellom fysiske og psykiske faktorer. Hos kvinner vil fjerning av blæren innebære også fjerning av eggledere, livmor og deler av skjeden. Siden eggstokkene står for østrogenproduksjon og denne blir borte, kan kvinner kommer i en kunstig fremkalt overgangsalder. De vanlige symptomene kvinnen får er hetetokter og trang og tørr skjede. Dette kan behandles med østrogener og med tillegg av glidemidler. Dette vil derfor ikke nødvendigvis påvirke seksuell lyst og funksjon.
Metastaser
1) Min mor på 83 år fikk konstatert blærekreft med spredning til lunge. Det ble gjennomført TUR-B, fikk ikke noe klart svar på om det var gjennomvekst i blæreveggen. Hun fikk beskjed om at hun ikke kan få mer behandling. P.t er hun fortsatt hjemmeboende og allmenntilstanden har ikke endret seg nevneverdig. Hva slags forløp kan vi se for oss? Jeg forstår at det ikke er mulig å gi noe sikkert svar på det, men det er så tungt å gå i det uvisse.
Leit å høre om moren din, og skjønner at dere lurer. Det naturlige forløpet av blærekreft er merkelig nok lite kjent, og variasjonene i forløp frem til eventuell død av tilstanden er stor. Faktorer som størrelse på svulst og volum av spredningssvulster, samt veksthastighet betyr mye, men pasientens almenntilstand og immunstatus spiller også inn. Det er også biologiske forhold ved den enkelte svulst som vi ikke kjenner like godt, men som sannsynligvis regulerer veksthastighet og hvor svulsten sprer seg. Av erfaring er vi leger derfor svært forsiktige med å gi tidsestimater frem til død, både fordi noen kan leve både kort og lenge med samme stadium, men også fordi særlig eldre pasienter er utsatt for andre tilstander som kan påvirke livslengde. I hans situasjon har man sikkert vurdert med CT om det er gjennomvekst og risiko for lokale problemer og smerter. Da kan man gi forebyggende palliativ stråling. De fleste svekkes imidlertid først og fremst av spredningen, slik at grad av plager mot slutten er ulikt. Lokal kreftavdeling lokalt helsevesen har heldigvis gode hjelpemidler for at moren din skal få en god avslutning, og den trenger heller ikke å komme så raskt. Lykke til!
Fjerning av blæren
1) Hei, jeg har hatt blærekreft og har urostomi nå. Fikk utført systectomi ved UNN i mai-2018. Har nå hatt en Uvi og gått på 5 dagers Selexid kur. Skal jeg ta ny prøve etter kuren? Har hørt at man burde det pga nyrene ? Føler meg frisk nå, bortsett fra litt murring nede i rygg/hofter, vet ikke om det kommer av Uvi-en.
Generelt bør fastlege eller urolog konsulteres i tilfeller som dine. Dette for å unngå unødige antibiotika kurer og for å behandle med antibiotika når det virkelig trengs.
Min anbefaling er derfor å raskt ta kontakt med fastlegen når du får symptomer på infeksjon i urinveiene. Dette for å avklare om det er infeksjon eller ikke. Du kan også ta en urin undersøkelse 1 uke etter endt antibiotika kur for å se at det ikke fortsatt er infeksjon.
Lykke til!
Cystoskopi
1) Hei, eg skal få ta ein cystoskopi undersøkelse med lokalbedøvelse. Eg stresser utrolig mykje angående denne undersøkelsen. Og lurte på om det er noken som gjer narkose heller til denne undersøkelsen ? Eller evnt beroligende tabeletter.
Cystoskopi er en rask enkel undersøkelse som vanligvis ikke er forbundet med smerte men litt ubehag. For å redusere ubehaget får man en bedøvende gele satt i urinrørsåpningen like før undersøkelsen.
Dersom du tar kontakt med fastlegen din eller sykehuset i forkant kan dere sammen planlegge at du evt kan få noe lett beroligende før undersøkelsen.
Erfaringen min er at svært mange er har en forventning om at cystoskopi skal være mye mer ubehagelig enn det i realiteten er. De fleste er overrasket over hvor raskt og ukomplisert undersøkelsen er. Lykke til!
Annet
1) Jeg opererte bort en TCC, pTaG2 for et år siden og lurer på om man kan forlange Blålys (hexvix) ved neste kontroll? Om det blir ny svulst kan jeg da be om (forlange) samme operasjonslege? Dersom det begynne å vokse ny tumor, hvor lenge kan man vente før den er gått for langt inn i blæreveggen?
Bruken av Photo Dynamisk Diagnostikk – PDD (Hexvix) ved oppfølging er relativt ressurskrevende poliklinisk, og nytten er nok omstridt blant urologer, da det i liten grad forebygger progresjon til mer alvorlig blærekreft. Mange bruker i dag heller Narrow Band Imaging (NBI) som har mye av samme funksjon, men som ikke krever instilleringa av medikament først. Lav-gradige Ta-svulster har relativt sett liten risiko for progresjon til høygradig og eventuelt infiltrerende svulst, selv om risiko for rekurrens (ny svulst) kan nærme seg 50 %. Progresjon til mer alvorlig svulst er således ikke primært et spørsmål om tid, men snarere videre mutasjoner i svulsten, og heldigvis er dette relativt sjelden – over all ca 15 %. Hvis du er uten rekurrens første år etter TURB for en lav risiko svulst, er ett år til neste kontroll trygt og etter retningslinjene.
2) Hvilket sykehus og kirurger har best score på fjerning av blæren, og er de som oftest klarer å la pasienten beholde både ereksjon og normal vannlating?
Det finnes ingen oversikt over dette, men vi jobber for et nasjonalt kvalitetsregister som forhåpentligvis gir oss bedre oversikt over aktiviteten og skal stimulere til forbedring. Vannlating vil alltid være endret med ny tarmblære, men vil likevel kunne fungere godt, ikke minst ved mye egeninnsats fra pasienten. Nervesparende kirurgi bidrar både til bedre kontinens og ereksjon, men er bare en av flere faktorer som påvirker dette. Pasientens utgangspunkt i forhold svulstens omfang, anatomiske forhold og funksjon fra tidligere, er ofte mer vesentlig for god postoperativ. Cystectomi er i Norge sentralisert til få sentre for å sikre erfaring og kvalitetsmessig god behandling. Innføring av robotkirurgi ved cystectomi har medført en lavere andel som har fått tarmblære, men man begynner etter hvert å få mer erfaring med å gjøre denne kompliserte prosedyren også på robot.
3) Iht. kriterier for innlemmelse i pakkeforløp for blærekreft er det sagt at det alltid skal foretas cystoskopi ved synlig blod i urin. Men hvordan defineres synlig blod i urin? Er det mørkebrun eller rødlig urin der blod er blandet med urin som anses som dette? Hva om man tisser normalt gult tiss, og så får rødt blod rett etter urinering? Er dette også synlig blod i urin, eller defineres det annerledes? Vurderes dette ulikt dersom man ikke er i risikogruppen (røyk, arv, kjemisk eksponering)? Kan det være aktuelt å foreta en urincytologi for å følge opp dette eller må man henvises til cystoskopi?
Selv om ca 10 % av alle menn er fargeblinde og fargen på urin med blod kan være vanskelig å vurdere ut fra mengde og hvor lenge blodet har stått der, vil de fleste likevel se rødfarget urin uten å være i tvil. Blod som komme på slutten av ellers klar urin regnes fortsatt som synlig blod og skal utredes. Som du kan lese i Nasjonalt handlingsprogram finnes det unntak for utredning ved erkjent nyrestein og påviselig urinveisinfeksjon hos kvinner, men prinsipielt skal all makroskopisk hematuri utredes uavhengig av risikofaktorer. Urincytologi har høy sensitivitet for høygradig blærekreft og spesielt carcinoma in situ, men kan ikke erstatte utredning med cystoskopi pga. lav sensitivitet for lavgradige svulster
4) Hei. Jeg har hatt mange infeksjoner i årenes løp, flere steder i kroppen, men spesielt er det urinveiene som har fått gjennomgå. Jeg har forsøkt Siprofloxasin, Penomax. Men etter etter endt kur var jeg bra i en uke før det vendte tilbake. Fikk da Bactrim om ikke hjalp. Ble så henvist til urolog, men der er det 3 ukers ventetid. Blir jo bekymret når det tar så lang tid. Er det farlig å gå så lenge? Kan jeg gjøre noe?
Urinveisinfeksjoner (UVI) skal først behandles ved symptomer; svie, blæresmerter og hyppig vannlating, og da helst etter dyrkning med resistensbestemmelse. Kinoloner (Ciprofloxacin) er bredspektrede midler som er nyttige , men skal kun brukes ved behov da de er resistensdrivende og i liten grad brytes ned i naturen. Blant annet har EU vært ute med advarsel mot unødvendig bruk av disse midlene. Normalt vil det ikke være farlig å vente 3 uker, men du skal selvfølgelig søke fastlege eller legevakt dersom du i mellomtiden utvikler symptomer på urinveisinfeksjon med feber. De viktigste tiltakene mot UVI er godt værskeinntak (1,5 -2 liter og mer ved mye svetting) for god utskylling og fullstendig tømming av blæren. Det siste oppnås ved å ta seg tid på toalettet og ved å gå gjenta en gang etter 5-10 minutter (Double voiding). Ved vedvarende resturin gjerne over 100 ml, er selvkateterisering (RIK) ofte god behandling.