Det norske selskapet Photocure gir et svært viktig bidrag til behandlingen av blærekreftpasienter. Produktet deres selges snart over hele verden.
For blærekreftpasienter har det ikke kommet noen nye medisiner, siden de begynte å bruke den gamle tuberkulosemedisinen BCG. Dette til tross for at blærekreft er den sjette hyppigste kreftformen i Norge. Selv om lite har skjedd når det kommer til immunterapi og Check Point studier på dette feltet, bør likevel Photocure trekkes frem for sitt viktige bidrag for blærekreftpasienter, ifølge Jónas Einarsson som er adm. direktør i Radiumhospitalets forskningsstiftelse, Radforsk.
– Photocure var et av de første selskapene vi stiftet, da det så dagens lys i 1993. De fokuserer på blærekreftdiagnostikk, noe som er et svært viktig bidrag for å kunne gi en bedre behandling til blærekreftpasienter. Produktet til Photocure brukes snart over hele verden, påpeker Einarsson.
Hva går dette produktet ut på?
– Det består av et kjemisk stoff som lyser opp ved en spesiell type lys. Dette stoffet har den egenskapen at det blir tatt opp av kreftceller, men ikke av normale celler. Dette går rett til kjernen av hva som har vært en av de store utfordringen når det kommer til blærekreftbehandling: Hvis vi stiller diagnosen veldig tidlig, når kreftcellene ligger helt flatt i overflaten på blæra, er diagnosen veldig god. Hvis kreftcellene derimot forblir uoppdaget og går gjennom hudlaget i blæra og inn i muskulaturen, er det en mye mer skremmende og farlig sykdom.
– Fram til Photocure kom med sitt produkt, brukte man vanlig hvitt lys når man tittet inn i blæra for å se om det var kreftforandringer der. Så man noen kreftsvulster ble de selvfølgelig fjernet, men det var altfor mye som ble oversett, forklarer Einarsson.
Det kjemiske stoffet Hexvix (kalt Cysview i USA og Canada) settes inn i blæra en time før den skal undersøkes, og tas opp av kreftcellene. Når man går inn med titterøret sitt og med hvitt lys, slår disse over til blått lys – da lyser også kreftcellene opp som rød prikker. Slik blir oppdagelsesraten av slike flate tumorer mye større, fordi man rett og slett ser de mye bedre. Man får fjernet mye mer av kreften og tilbakefallsfrekvensen blir mye mindre, forteller Einarsson.
Blærekreft kjennetegnes av hyppige tilbakefall. Ingen annen kreftform har så stor andel langtidsoverlevende pasienter som må kontrolleres (cystoskopi) og behandles med kirurgi, cellegift eller immunterapi regelmessig, noe som legger stor byrde både på helsevesenet og pasientene. Best mulig blærekreftdiagnostikk får slik store ringvirkninger.
Tekst: Kjersti Juul, publisert i URO 2/2020