Blærekreft rammer mange
Blærekreft rammer ca. 1850 nordmenn hvert år. Det er en av de hyppigste kreftformer blant menn og forekommer ti ganger så ofte i Vest-Europa som i Øst-Europa. Omtrent 30% av de som rammes av blærekreft, er kvinner. Medianalderen er 73 år, men blærekreft kan ramme i alle aldre, og ca. 50 stykker hvert år er under 50 år ifølge statistikk fra Kreftregisteret. Over 15.700 personer lever med eller har overlevd blærekreft bare her i landet. Det finnes per i dag ingen ren medisinsk behandling som kan kurere blærekreft, men kommer man tidlig til behandling så er prognosene gode.
Å få riktig diagnose på et tidlig stadie gir gode prognoser!
Årsaker:
Årsakene er som ved annen type kreft ikke sikker, men det er noen risikofaktorer som utpeker seg. Noen har bare rett og slett uflaks.
Det er likevel greit å merke seg at noen kan leve godt og lenge uten å få blærekreft til tross for at alle risikofaktorer er til stede, mens andre får blærekreft selv om de bare lever med få kjente faktorer i sine liv. Ulike yrkesgrupper er spesielt utsatt og det hviler derfor et stort ansvar på arbeidsgiver for å ivareta sine ansatte slik at de ikke utsettes for unødvendig risiko. Her er de kjente risikofaktorene:
- Røyking er ubestridt, også når det gjelder blærekreft (også passiv)
- Kjemikaler fra industrien. Spesielt ulike fargestoffer som f.eks. azofargestoffer, diesel, løsemidler, plantevernmidler og ulike forbrenningsprodukter.
- Noen typer medisiner og kosttilskudd mistenkes også å ha ugunstig effekt
- Arsenikk i drikkevannet (Science Direct)
- Lite væske/ vann (man får ikke skyllet blæren ofte nok)
- Kronisk blærekatarr/ infeksjoner
- Familie historie (men er i liten grad arvelig)
- Kjønn, alder, medfødt defekt/sykdom
- Tidligere stråle/ cellegiftbehandling
De vanligste symptomene:
- Blod i urinen (Forekommer som oftest, men ikke alltid)
- Vannlatingsplager eller endringer i vannlatningsmønstret
- Hyppigere vannlating
- Smerter, ømhet, svie
Ved kreft i urinleder eller nyrebekken, som også er en type blærekreft (urothelial carcinoma) vil symptomene ofte være flere og andre. Som f.eks. smerter i korsrygg, hodepine, vektnedgang og redusert allmenntilstand.
Det er viktig å huske på at de aller fleste symptomer fra urinveiene er forårsaket av godartede lidelser.
Blod i urinen, uten andre symptomer forekommer også ved steiner i urinveiene, eller nyrebekkenet og hos kvinner i, eller etter overgangsalder. Vannlatingsplager kan også bety at man har en betennelse i blæren eller urinrøret. Det kan også være en indikasjon på prostataproblemer hos menn, noe som selvsagt gjør at det kan virke litt forvirrende for både pasient og lege. Det er derfor viktig at man ikke venter på at «ting skal gå over», men ber om en grundigere utredning dersom symptomene ikke gir seg etter første legebesøk.
I noen tilfeller gir ikke sykdommen noen symptomer, men oppdages ved en ren tilfeldighet. Da heldigvis som oftest på et tidlig stadie, og med gode helbredende behandlingsmuligheter.
Om behandlingen:
Hvilke behandling man får avhenger av hvilke stadie kreften er på og hvor aggressiv den er. Det vanligste er at man først tar en prøve av det man mistenker kan være kreft og sender dette inn til analyse. Når legen får svar på dette (en ukes tid) setter de opp et behandlingsløp som du kan lese mer om her.
Blærekreft som rammer såpass mange snakkes det likevel lite om. Det er det mange årsaker til, men noe av vår oppgave som forening er å spre kunnskap om sykdommen, og sørge for at de forskerne som vil forske på blærekreft får midler til sine prosjekter. Vi skal selvsagt også være en støtte for de som rammes av sykdommen, enten som pasient eller pårørende. Det kan oppleves som skremmende å lese om kreft, men det man da må huske på er at blærekreft opptrer i ulike varianter og alvorlighetsgrader, og at ingen tilfeller er helt like. Prognosene er gode dersom kreften oppdages på et tidlig stadie.
Man skiller i hovedsak mellom ikke-muskelinvasiv (overfladiske svulster), muskelinvasiv blærekreft (svulster som har gått igjennom blærehinna og inn i muskelvevet) og metastatisk blærekreft (kreften har spredt seg til andre organer).
Det er ikke sikkert at størrelsen på svulsten(e) er avgjørende for hvordan behandlingen blir, eller utfallet av behandlingen, men i større grad hvor hissig kreften er. (Malignitetsgraden)
Det som gjør blærekreft til en krevende sykdom å behandle, er at den dessverre ofte kommer tilbake. Men man må skille mellom lokalt tilbakefall (når nye svulster dukker opp i blæreslimhinna), og tilbakefall utenfor blæra som indikerer spredning av sykdommen. For å unngå det siste vil du som er diagnostisert med blærekreft bli fulgt tett opp av urologer til de er trygge på at sykdommen ikke har større sannsynlighet for å komme tilbake hos deg enn hos andre.
Undersøkelser:
Dersom legen din mistenker at du kan være rammet av blærekreft, vil du bli henvist til en urolog. En urolog er en som er spesialist på urinveiene og som har utstyr til å kunne undersøke deg nærmere. Urologen vil bruke et cystoscop, en tynn kikkert, for å se hvordan det ser ut på innsiden av blæren. Du vil få lokalbedøvelse og de fleste vil nok mene at dette ikke gjør særlig vondt. Les mer om selve cystoskopi og behandlingen her.
Det er viktig å huske på at de aller fleste symptomer fra urinveiene er forårsaket av godartede lidelser.
Men ikke vent med å søke lege dersom du oppdager blod i urinen! Har du det, og andre lidelser er utelukket, skal fastlegen henvise deg til blærekreftforløpet på nærmeste sykehus som har urologisk fagkompetanse. Der vil du få en cystoskopi, en kikkertundersøkelse av blæras innside. Bildediagnostikk (ultralyd, CT, MR) er ikke detaljert nok til å påvise små blæresvulster eller det som kalles «flate lesjoner» i tidlig stadium.
Ikke muskelinvasiv blærekreft:
Oppdages sykdommen før den har rukket å gå igjennom blæreveggen, behandles kreften lokalt. Den/de overfladiske svulsten kan da fjernes med en enkel utskrapning/operasjon og man restitueres i løpet av få dager.
Andre opplever at sykdommen stadig kommer tilbake og at de må gjennomgå mange operasjoner og blæreskyllinger med cellegift eller BCG før kreften gir slipp. Spesielt en type kalt carsinoma in situ (små flate lesjoner i overflaten) krever tett og langvarig oppfølging, innimellom livet ut.
Via en operasjon eller utskrapning (med lokal bedøvelse) vil legen i alle tilfeller ta ut en del av vevet/svulsten og sjekke tumor-graden, det vil si hvor hissig (malign) kreften er. Ut fra denne prøven vil behandlingsregimet settes opp.
Det er dessverre slik at blærekreft har veldig høy grad av tilbakefall, hele 70%. Derfor blir man fulgt tett opp med sjekker og eventuelle nye operasjoner til man er helt trygg for at kreften er helt borte. Prognosene for blærekreft som oppdages i et tidlig stadie er heldigvis meget gode, og 78% blir friske av sykdommen. Er kreften av den snilleste sorten, og det oppdages på tidlig stadie, så er overlevelsen enda høyere, og over 85%.
Muskelinvasiv blærekreft:
Har kreften fått vokse inn i muskellaget i blæreveggen, kan det være aktuelt med strålebehandling. Den gis som regel sammen med cellegiftbehandling etter fjerning av svulsten. Behandlingen strekker seg vanligvis over rundt 30 dager med daglige, korte behandlinger.
Men som oftest, (men ut fra svulstens «hissighet») må hele blæra fjernes (radikal behandling) og man får laget en ny type urinavledning.
Ofte fjerner man også omkringliggende vev og organer for å være sikre på at det ikke ligger igjen noe som kan blusse opp igjen senere. Dette er selvsagt et større inngrep, men det er sjelden noen vei utenom. Når blæren er fjernet, vil man få en ny løsning for urinavledningen. Det finnes heldigvis i dag flere ulike løsninger å velge i mellom, og de aller, aller fleste lever godt med både urostomi og substituttblære/Studer.
Mange av våre medlemmer har gjennomgått denne operasjonen og du kan få snakke med en av disse via vår likepersontjeneste.
Dessverre er det slik at kvinner oftere enn menn får stilt diagnosen for sent, derfor er opplysning og mer kunnskap om sykdommen viktig. Spesielt rettet mot kvinner med blod i urinen og fastlegene som skal henvise pasientene videre til urolog, dersom andre og mer vanlige sykdommer i urinveiene kan utelukkes.
Blærekreft med spredning til vitale organer:
Har sykdommen rukket å spre seg til andre deler av kroppen, må pasienten igjennom svært krevende behandling for å hindre eller forsinke videre utvikling. Hvor kreften ligger, hvor aggressiv den er, samt pasientens allmenntilstand avgjør da hvordan man skal behandles videre.
Noen svulster kan fjernes kirurgisk, andre ligger slik til at dette ikke er mulig. Strålebehandling og cellegift kan da være et alternativ. Det er verdt å merke seg at det per i dag, og så langt som forskningen viser, fortsatt er cellegift i kombinasjon med stråling som gir de beste resultatene, pasientgruppen sett under ett.
Håp:
MEN det finnes likevel håp etter at ulike typer immunterapi ble godkjent for behandling av metastatisk blærekreft først i mars 2018. Enkelte pasienter har hatt overraskende god effekt av denne medisinen og fått total tilbakegang på alle kreftsvulster i løpet av få måneder, andre har oppnådd stabilitet og forlenget levetid. Det er likevel et stykke igjen før blærekreft med spredning kan helbredes. Det er derfor ekstra viktig at vi jobber for å få satt mer fokus på denne sykdommen, og sørge for at nye og mer lovende medisiner ikke blir hengende igjen i et tungrodd byråkratisk system.
Ønsker du å snakke med noen som har blærekreft så kontakt oss via vår likepersontjeneste her!
Kilder: Cancer in Norway, Kreftregisterets årlige publikasjon, Kreftregisterets datautleveringenhet og publiserte fagfelle-vurderte artikler om blærekreft.