Blærekreft kommer i mange ulike fasonger, og det er ikke lett å forstå hva alle disse begrepene betyr.
Noen vil vite mest mulig om sykdommen, andre overlater det med trygghet til de som kan dette best, – legene. Men for deg som ønsker å vite litt mer om hva som står i epikrisen din, så kan du kanskje finne noen svar her.

Legene bruker noe som kalles TNM-klassifikasjon for å kartlegge kreft i urinveiene. Denne metoden skal beskrive hvor utbredt sykdommen er på diagnosetidspunktet. «T» står for tumor og beskriver svulstens utbredelse i organveggen, dybdeinfiltrasjon i blære-, urinleder- eller nyrebekkenvegg. «N» (node som er det engelske ordet for lymfe) og sier noe om hvor vidt det er spredning til lymfeknutene og hvor utbredt spredningen er. «M» står for metastaser som uttrykker fjernspredning (til organer i andre deler av kroppen).
Det kan oppstå tre ulike typer blærekrefttumorer eller svulster (Uroteliale carcinomer, som det heter på latin). Som oftest oppstår de i blæren, men de kan også oppstå i urinlederene eller i nyrebekkenet (UTC). Ytterst sjelden i urinrøret. Det kan være at man får bare en svulst som aldri kommer tilbake etter behandling, at man får flere typer samtidig, eller at type og mengde endrer seg underveis i behandlingen.
Den papillært voksende svulsten stikker ut fra blærenes overflate og står liksom på en stilk. De har en tendens til å vokse inn i blærens hulrom, bort fra blæreveggen, i stedet for dypere inn i lagene av blæren.
Solide og invasive svulster kan ofte se mer ut som formen på et bomkål. Sannsynligheten her er større for at de har, eller kan vokse videre og dypere inn i blæreveggen (invasive- infiltrerende svulster).
Carcinoma in situ (CIS) er et forstadium til kreft, altså en samling med unormale celler som kan utvikle seg til en kreftsvulst. Ofte vil man kalle det en «flat tumor.» Blæreveggen kan nesten se helt normal ut, eller den kan være rød og inflamert. CIS er en type non-muscle-invasive blærekreft som av høyere grad og øker risikoen for recidiv (å komme tilbake) og forverring. Ved diagnosestadiet er omtrent 10% av alle tilfeller CIS.
Ikke muskelinfiltrerende svulster – (Overfladiske svulster)
(Non-Muscle Invasive Bladder Cancer NMIBC)
NMIBC kaller man det ofte på fagspråket når svulsten er begrenset til hinna i blæreveggen og ikke har vokst inn fettvevet eller inn i muskellaget rundt blæra. Denne formen for blærekreft utgjør omtrent 70% av tilfellene.
Behandlingen består ofte av kirurgi (TUR-b) og BCG-skyllinger. Cellegiften Mitomycin blir også benyttet, men kun som skylling av blæren,- ikke injisert i blodet.
Muskelinfiltrerende Blærekreft
(Muscle Invasive Bladder Cancer MIBC)
MIBC kaller man det når kreften har vokst inn i, eller gjennom muskellaget i blæren. Denne typen er mer aggressiv og har en høyere risiko for å spre seg til andre organer eller andre deler av kroppen. Behandlingsalternativer kan inkludere kirurgi, kjemoterapi, strålebehandling og immunterapi.
Metastatisk Blærekreft – Avansert blærekreft (Stadium 4)
Stadium 4 blærekreft, også kjent som metastatisk blærekreft. Det betyr at kreften har spredt seg til andre deler av kroppen, som f.eks. til lungene, leveren eller skjelettet. Behandlingen fokuserer først og fremst på å håndtere symptomene og forbedre livskvaliteten, ofte ved hjelp av kjemoterapi, målrettet terapi og/eller immunterapi.
Upper Tract Urothelial Carcinoma (UTUC)
Selv om de aller fleste tilfeller av blærekreft (ca. 90-95%) starter i selve urinblæren, så kan det innimellom også dannes svulster i urinlederen (uretene) eller i nyrebekkenet. Det kalles da for upper tract urothelial cancer (UTUC) og representerer en undergruppe av urothel-kreft.
Hva menes egentlig med «staging og grading» ?
Når man har fått diagnosen blærekreft, trenger legen å vite stadiet, eller omfanget, av sykdommen for å planlegge den best mulige behandlingen. Staging er et forsøk på å finne ut om kreften har invadert blæreveggen, om sykdommen har spredt seg, og i så fall, til hvilke deler av kroppen. Grad refererer til hvordan kreftcellene ser ut, og hvor mange celler som formerer seg. Jo høyere grad, desto mer ujevne er cellene desto flere celler formerer seg. Å kjenne graden kan hjelpe legen med å forutsi hvor raskt kreften vil vokse.
Urologen tar vanligvis en prøve av kreftvevet og sender det til patologen. Denne undersøker vevet for å bestemme stadium og grad av kreften. Patologen skriver en rapport med en diagnose, og sender deretter denne til urologen din.
Hva betyr de forskjellige «stadiene» for en blærekreftsvulst?
Stadium antyder hvordan svulsten ligger og hvor dypt den evt. har gått inn i blæreveggen. av svulsten i forhold til den indre foringen av blæren. Jo høyere stadium, jo lenger har svulsten vokst bort fra sitt opprinnelige sted på overflaten. Legene operer med følgende stadier:
- T0: Ingen tumor
- Ta: Papillær tumor som ikke har gått inn i muskelvevet bak blærehinnen
- TIS (CIS): Carcinoma in situ (ikke-invasiv flat høygradig (G3) kreft)
- T1: Tumor som har gått inn i bindevevet under overflatelaget
- T2: Tumor som har gått inn i muskellaget
- T3: Tumor som har trengt igjennom blæreveggen og deretter gått inn i det omkringliggende fettlaget
- T4: Tumor som har spredt seg til andre organer (f.eks. prostata, livmor, vagina, bekkenbunn)
De forskjellige «gradene» for en blærekrefttumor
Grad uttrykkes som et tall mellom 1 (lav) og 3 (høy, dvs. G3); jo høyere tall, desto mindre ligner svulsten en normal celle. I stedet for tall for å gradere en blærekrefttumor, så sier ofte legene at svulsten enten er lav eller høy gradig.