Kristin Hanne Toker hadde plager i over et halvt år, før det ble oppdaget at
hun hadde blærekreft. Nå håper hun økt fokus og kunnskap om denne
kreftformen hos kvinner kan føre til at flere blir diagnostisert tidligere.
Tankene om at noe var galt begynte å kverne i hodet til Kristin Hanne Toker utover høsten 2016. Hun kjente gradvis større ubehag, opplevde økende press i blæreområdet, måtte ofte tisse og noen ganger ble det lekkasjer.
– Jeg følte med også sliten og trøtt. Dette ble etter hvert hemmende for meg i jobben, forteller Hanne Kristin Toker som da jobbet som lærer i ungdomsskolen.
Hun hadde også muskulære problemer i hofter og knær, som legen mente kunne være begynnende artrose.
– Jeg hadde vondt i nervene som går ut mot hoftene. Siden vi har sementgulv på jobben, relaterte jeg plagene til dette og tenkte at jeg måtte kjøpe bedre sko, forteller Toker.
Hun oppsøkte lege over nyttår 2017 da de ulike plagene tilspisset seg. Toker leverte inn urinprøve og fikk beskjed om at hun hadde urinveisinfeksjon, men påfølgende antibiotikakur hjalp ikke.
Ingen tegn til blod
Hun trekker frem at det på dette tidspunktet ikke var noen tegn til blod i urinen.
– Jeg hadde bare en uvel følelse, trykk rundt blæra og følte med ofte sliten. Jeg gikk til legen tre ganger og fikk ny antibiotika hver gang mot urinveisinfeksjon som heller ikke hjalp. Under tredje kur kom det blod i toalettskålen når jeg tisset, og jeg fikk krampelignende smerter som ga seg fort, forteller hun.
Toker tenkte det var medisinen som forårsaket dette. Siden siste urinprøve hadde vist litt blod, var hun likevel bekymret og ønsket henvisning til gynekolog. På grunn av stor pågang tok det hele to måneder før hun fikk time.
– Jeg kunne jo purret, men ville ikke mase for mye. I ettertid har jeg angret på det. Gynekologtimen i slutten av april 2017 viste at det ikke var noe i veien med underlivet, men legen så derimot at jeg hadde en stor svulst i blæra, forteller Toker.
Oppdaget stor svulst
Etter gynekologtimen ble hun raskt sendt til urologisk avdeling på UNN,
der det ble konstatert kreft i blæra og en svulst på 5-6 cm, høygradig. Etter to
TUR-B operasjoner, der svulsten ble «høvlet» ut, er hun i dag symptomfri.
– Jeg fikk vite at blærekreft har høy grad av tilbakefall. Etter mange BCG installasjoner i blæra over to-tre år, mange kontroller og flere biopsier til undersøkelser har det gått bra så langt. Jeg er alltid urolig i forkant av nye kontroller, men har blitt tatt godt vare på hele veien og følt meg i trygge hender, sier Toker.
Det er nå seks år siden hun fikk blærekreftdiagnosen. Hun synes oppfølging med BCG har vært slitsomt, med den brennende, ubehagelige følelsen ved vannlating som man får etter denne type behandling.
– Ubehag og smerter som dette blir likevel noe man ikke bryr seg om. Her spiller tanken om at det kunne gått så mye verre, sier Toker.
Økt fokus på blærekreft hos kvinner.
Hun påpeker at hun er godt fornøyd med fastlegen sin, men håper økt kunnskap rundt blærekreft hos kvinner kan bidra til raskere utredning for flere.
– Tilbakevendende urinveisinfeksjoner, ubehag og svie ved vannlating, trykk ved blæreområdet, press og lekkasjer samt muskulære smerter rundt rygg og hofteparti er viktig å ta med i symptombildet. Også slitenhet og utmattelse, sier Toker som ønsker større fokus og kunnskap/ forskning på kvinnehelse, herunder blærekreft hos kvinner.
– Blod i urinen burde ikke være avgjørende for videre utredning! Hos meg kom blod i urinen senere i forløpet. Kjenn din kropp og søk utredning når du føler noe er galt, oppfordrer hun.
Tekst: Kjersti Juul
Foto: Privat