Den nye medisinen Padcev er en viktig milepæl for pasienter med fremskreden blærekreft.

Gjennom flere tiår skjedde det lite på behandlingsfronten når det gjelder blærekreft. Blærekreftpasienter med spredning til andre organer, fikk lenge kun tilbud om palliativ og lindrende behandling med kort forventet levetid. Til tross for dette har det vært forsket lite på denne kreftformen. 

– Heldigvis er dette i ferd med å endre seg. Nå skjer det masse spennende på forskningsfronten, også på blærekreft, sier Blærekreftforeningens daglige leder Anita Eik Roald.
Det store taktskiftet kom i 2017 da blærekreftpasienter fikk tilgang til flere svært lovende immunterapibehandlinger.  Endelig kom det noe som kunne stoppe kreften fra å utvikle seg, i alle fall for en stund. Det er imidlertid ikke alle som responderer på denne behandlingen, eller som tåler den. Disse pasientene har hatt få eller ingen alternativer. Den nye medisinen Padcev (enfortumab vedotin) ser nå ut til å kunne endre på dette. 

Padcev (enfortumab vedotin)
* er et såkalt «antistoff-legemiddel-konjugat»
* medisinens kreftbekjempende effekt har sammenheng med at antistoffet binder seg til et protein på celleoverflaten som forekommer hyppig ved blærekreft, og kapsler det inn før det frigir et anti-tumor-stoff inn i cellen. 
* studier viser at medisinen forbedrer totaloverlevelsen signifikant, ettersom risikoen for død ble redusert med 30 prosent.

Et helt nytt behandlingsprinsipp

Padcev er det første legemidlet som er godkjent i EU til voksne pasienter med lokalt fremskreden eller metastatisk urotelkreft. Disse har tidligere blitt behandlet med platinabasert kjemoterapi og en immunsjekkpunkthemmer. Overlege ved uro-onkologisk seksjon på Radiumhospitalet, Gunnar Tafjord, beskriver den nye medisinen som et stort skritt fremover.

– Dette er et helt nytt behandlingsprinsipp for blærekreft. Man benytter et antistoff og får cellegiften rett inn i cellene. En stor studie viser at overlevelsen er bedret med cirka fire måneder, når man ser på alle pasienter under ett. For blærekreftpasienter er det betydelig, spesielt når de har fått så mye behandling tidligere med både cellegift og immunterapi, sier Tafjord.

Ser lovende ut

Medisinen går ikke ut over nyrefunksjonen, som ofte er svekket hos mange blærekreftpasienter. Tafjord påpeker at medisinen likevel ikke er for alle pasienter.

– De som var med i studien var i god form. Bivirkningene viser seg å være omtrent på samme nivå som ved cellegiftbehandling. Det er bra, men man ser også noen nye typer bivirkninger. Alvorlige tilfeller av hudutslett kan gjøre at behandlingen må stoppes. Påvirkning av nervene, såkalt perifer nevropati, som ofte gjør at man mister følelsen i føttene, kan også medføre begrenset behandlingstid, forteller Tafjord. 

Det er for tidlig å si hvordan det går med pasientene på lengre sikt, i følge overlegen, men den nye medisinen lover godt.

– Det som er spennende nå er å prøve medikamentet tidligere i behandlingsforløpet, i kombinasjon med immunterapi, noe som ser svært lovende ut, påpeker han.

Det er vår tur

Før behandlingen kan tas i bruk av norske pasienter må den godkjennes av Beslutningsforum. Tafjord har stor tro på at den snart vil bli godkjent. Blærekreftforeningens daglige leder trekker frem at det er på høy tid.

– Vi ser at andre krefttyper stadig får godkjent nye medisiner, det synes jeg selvsagt er flott, men nå mener jeg virkelig at det er vår tur. Vi må slippe å bli henvist til det private for å få kjøpt den nyeste behandlingen. Det forventer vi at vi skal få tilbud om på sykehuset, selv om vi ikke alltid er de som roper høyest, konstaterer Anita Eik Roald.

Tekst: Kjersti Juul

Foto: Privat