Ti år med tilbakefall – Blærekreftforeningen

Gjennomsnittlig har Peter Lukas blitt operert to ganger årlig siden han ble diagnostisert med blærekreft som 41-åring i 2011.
– Jeg er ikke engstelig og bekymrer meg ikke for tilbakefall. Jeg tenker ikke på morgendagen. Mitt livsmotto er at hvis jeg visste at verden gikk under i morgen så hadde jeg fortsatt plantet et epletre i dag.

Innstillingen han har om å ikke engste seg legger han i en viss grad vekk når det nærmer seg en ny runde med TUR-B.

– To dager før operasjonen kjenner jeg på at jeg gruer meg, mest til tiden etterpå. Det må jeg få lov til. Utover det engster jeg meg ikke og tar én dag av gangen. Det er også et råd jeg gir til andre, og om én dag av gangen blir for lenge så ta 15 minutter, ikke tenk på det voldsomme som ligger foran deg. Det har hjulpet meg masse.

Klassiske symptomer

Peter var kun 41 år da han han fikk symptomer på blærekreft. Han oppdaget blod i urinen og måtte oftere på toalettet enn før. Han oppsøkte fastlegen flere ganger, men fikk beskjed om at han nok hadde «nervøs» blære. Uroen over at det var noe som ikke stemte førte til at han byttet fastlege. Heldigvis sendte den nye legen han rett til urolog.
– Jeg ble raskt diagnostisert med blærekreft og gjennomgikk min første runde med TUR-B. Både kreftformen og behandlingen kunne jeg lite om og tenkte at jeg etter operasjonen ville bli frisk. Det ble raskt motbevist, kun seks måneder senere måtte jeg gjennom det samme inngrepet igjen. Den videre oppfølgingen var mangelfull for min del og preget av lite kommunikasjon med legene og stadig bytte av leger. Først i dag, mange år senere, har jeg fått én fast lege som følger meg opp.

Peter har fått tilbakefall gang på gang, og har siden han fikk diagnosen blitt operert omtrent to ganger per år, totalt har han gjennomgått 18 TUR-B-inngrep.

Cellegiftbehandling i 2020

Imidlertid er det nå to år siden siste tilbakefall og TUR-B. I 2020 gjennomgikk Peter en tøff cellegiftbehandling med Mitomycin som ble gitt direkte i blæra over flere måneder. Bivirkningene var tøffe, og Peter ble fryktelig dårlig.
– Jeg ble så svak, og kunne knapt gå tre trappetrinn uten å bli helt utslitt. Selv om det nå har gått lang tid uten tilbakefall så er nok ikke dette en behandling jeg ønsker å gjennomgå på nytt. Cellegiften har gått utover hukommelsen min, selv om det er noe bedre enn det var så er for eksempel hoderegning vanskelig, eller det å huske ord. Fysisk merker jeg at jeg blir raskere og oftere sliten, selv om jeg i utgangspunktet er i god form og trener hver dag.

I dag går ikke Peter på noen medisiner, men er inne til kontroll hver sjette måned. Han har mye arrvev i blæren som er med på å sette sitt preg på hverdagslivet.

– Arrvevet har ført til at jeg er helt avhengig av å være i nærheten av et toalett til enhver tid. Men, jeg tilpasser meg, blant annet har jeg skaffet meg en bobil – slik at jeg alltid har et toalett med meg når jeg er på reise. Jeg er opptatt av å finne løsninger og akseptere livet slik det er nå.

Store endringer i livet

Peter jobbet som yrkesdykker i over 20 år før han ble syk. Påkjenningen fra sykdommen og behandling gjorde at han etter hvert ikke kunne fortsette i den fysisk krevende jobben. Foto: Peter Lukas

Selv om Peter har funnet aksept, tilpasser seg og vet at han for alltid vil være påvirket av kreften og behandlingen han har vært gjennom, så har blærekreftdiagnosen ført til store endringer i livet hans. Før han ble syk hadde han jobbet som yrkesdykker i over 20 år, en fysisk svært krevende jobb. Etter at han ble syk og kom i gang med behandling måtte han bygge seg opp igjen for å klare å fortsette i jobben. Det gikk i tre år før han skiftet karriere og ble fotograf. I dag jobber han som kunstfotograf og har hatt en rekke utstillinger både i Norge og utlandet.

– Jeg var heldig som hadde noe å falle tilbake på. Fotografi var en hobby som etter hvert ble jobben min.

Opptatt av åpenhet

Peter nyeste kunstprosjekt «SERVUS PUBLICUS» er inspirert av hans møte med helsevesenet. I prosjektet, som består av hybrid bilder, beskriver han konflikten mellom det organiske og det mekaniske elementet i helse vesenet. – Som kreftpasient har jeg vært mye på sykehus og har observert hvordan den gode, menneskelige delen av omsorgen blir merkbart preget av tidspress og oppgaver som ikke har med den mellom menneskelige omsorgen å gjøre. Foto: Peter Lukas

– Det er en voldsom omveltning å få kreft. Jeg har vært utrolig heldig som har en kone som er samtaleterapeut, og i tillegg har jeg fått hjelp av andre terapeuter. Det har ført til gode samtaler rundt det å leve med kreft, noe jeg er svært takknemlig for og som jeg skulle ønske flere kreftpasienter fikk tilgang til.

I møte med både kjente og ukjente har Peter ofte erfart at kreft er et vanskelig samtaletema som mange er usikre på hvordan de skal håndtere.

– Jeg er bevisst på å være åpen når det kommer til kreft. I mitt yrke som kunstfotograf får jeg forespørsler om intervjuer med aviser eller radio, men stiller aldri opp på intervjuer som omhandler meg. Kreftsaken er unntaket, jeg ønsker å bidra til mer åpenhet og en kultur hvor det er enklere å forholde seg til og snakke om alvorlig sykdom.

TURB (Transuretal reseksjon av blæretumor) er en operasjon som utføres gjennom urinrøret og benyttes i behandling av overfladiske blærekreftsvulster. Operasjonen blir utført i spinalbedøvelse eller narkose. Inngrepet bevarer blæren.

Tekst: Rannveig Øksne