Ved Akershus universitetssykehus er det nå flere studier som straks åpner for blærekreftpasienter. Særlig spennende er en studie på behandling med immunterapi og persontilpasset vaksine i etterkant av operasjon.
Mohsan Ali Syed, overlege ved onkologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus, er koordinator for studiene, og gir en oversikt over de nye mulighetene som åpner seg gjennom studiene.
Immunterapi og vaksine
– Vaksinestudien er altså i en adjuvant setting, det vil si at pasientene får behandling i etterkant av operasjon. Her vil vi sammenligne resultater for pasienter som får immunterapien nivolumab etter kirurgi, som er godkjent for behandling, med pasienter som får nivolumab i kombinasjon med en individuelt tilpasset vaksine. Vaksinen blir utviklet ved at vi tar en vevsprøve av svulsten, denne blir sendt til et laboratorium i Tyskland, som lager en tilpasset mRNA-vaksine ut ifra hvilken tumorbiologi pasienten har. I mellomtiden blir pasienten operert, og i etterkant gis da immunterapien og vaksinen. Dette er et spennende samarbeid med legemiddelselskapet (BioNTech) som utviklet koronavaksinen og vaksinen som benyttes i denne studien baseres på den samme mRNA teknologien, forklarer Syed.
I Norge er Ahus det eneste senteret som vil kjøre denne studien, som heter IMCODE004. Det er viktig å vite at pasienter fra andre sykehus i landet kan inkluderes. Forventet oppstart er første uken i desember i år, studien skal gå over 31 måneder og inkludere minimum fire pasienter i Norge.
– Vi vet at immunterapien som benyttes i dag har veldig god effekt som adjuvant behandling, når vi nå skal gi immunterapi i kombinasjon med en persontilpasset vaksine så forventer vi å få et bedre resultat.
SGNDV-001: Studie for HER2-positive
– Den andre studien vi skal i gang med er en studie for HER2-positive blærekreftpasienter, noe som mellom 20 – 37,5 prosent av pasientene er. Her skal vi prøve å finne ut om legemidlet disitamab vedotin, i kombinasjon med immunterapien pembrolizumab, fungerer bedre enn kjemoterapi for å behandle pasienter med metastatisk blærekreft i førstelinje, sier Syed.
Dette er en fase tre studie, som foreløpig heter SGNDV001. Studien starter opp rett over nyttår, og er en internasjonal studie. Disitamab vedotin er en såkalt ADC; antistoff-cellegiftkonjugater, som binder seg til kreftceller før de transporterer og avgir cellegift direkte i kreftcellene.
– Dette blir et godt tilbud for pasientene inntil Enfortumab vedotin (Padcev) blir godkjent i Norge, sier Syed.
Studie for pasienter med spredning: DURAVELO-2
– Det tredje studiet vi starter opp med er på et stoff som heter Bicycle Toxin Conjugate (BT8009), og den skal gis monoterapi eller i kombinasjon med kjemoterapi sammenlignet med kjemoterapi (standard behandling). Dette er en type ADC, og vil gis til pasienter med metastatisk blærekreft i førstelinje, og til pasienter som har progresjon i andrelinje, forklarer Syed.
Studien heter Duravelo-2 og er en internasjonal studie. Studien startes opp i januar 2025.
Ønsker du å delta i en klinisk studie?
Hva pasientene selv kan gjøre for å bli med i en studie, hva kreves dersom du blir med i en studie og hva bør du tenke på dersom du vurderer å delta i en studie?
Først å fremst er det viktig å vite at det å delta i en klinisk studie ikke er en rettighet og at det alltid er frivillig.
Viktig å tenke igjennom
Før du blir med i en klinisk studie er det viktig å tenke gjennom hva deltakelsen innebærer for deg. Kliniske studier kan være krevende for deltakerne, og innebærer ofte mange undersøkelser, tester og hyppige kontroller. Behandlingen i studien kan også føre til bivirkninger, fordi det ofte er snakk om nye medisiner som skal prøves ut så kan bivirkningene være uventede.
Deltakere i en klinisk studie må skrive under på en erklæring om at pasienten har fått informasjon om studien og ønsker å delta. Men studiedeltakere har alltid lov til å trekke seg fra en studie, når som helst i studien, uten å oppgi grunn.
Pasienter som skal delta i en klinisk studie må alltid passe inn i de kriteriene som forskerne har satt opp for studien.
Hvordan blir man med i en studie?
Som oftest er det slik at behandlende lege har oversikt over studier som kan være aktuelle for en pasient, og som sender en forespørsel om pasienten kan vurderes for deltakelse i studien til det sykehuset som har ansvar for studien. Noen ganger er det pasienten selv som finner frem til studien, og enten tar det opp med sin behandlende lege eller tar direkte kontakt med studieansvarlig lege. For noen pasienter vil veien inn til en studie være via Ekspertpanelet. Pasienter som får saken sin vurdert i Ekspertpanelet vil kunne få råd om deltakelse i kliniske studier i Norge eller i utlandet.
Tekst: Rannveig Øksne