I etterkant av blærekreftbehandling har Kari Johansen, 67 år, fått overaktiv blære, som innebærer at selv en liten tur på butikken krever planlegging. 
– Nå har jeg trent meg opp til å klare å holde meg én time på dagtid, og det er jeg fornøyd med!

Kari trodde først det var noe galt med rørene i huset høsten 2021, da hun så at det var rustbrunt vann i toalettet etter at hun hadde vært på do. Så skjønte hun at det faktisk skyldtes blod fra urinrøret, og ringte rett til legevakten. I og med at det var helg fikk hun beskjed om å vente til mandag. På plass hos fastlegen gikk alt som det burde, hun havnet i pakkeforløpet for blærekreft, og innen seks uker ble hun operert. Kirurgene fant både lav-og høygradige svulster.

Sjokkbeskjed

– Jeg hadde ingen andre symptomer og trodde jeg var frisk som en fisk, så det var helt klart et sjokk å få beskjed om at jeg hadde blærekreft! 
Rett etter behandlingsstart gikk Kari av med pensjon, selv om livet ble satt på vent, var hun glad for at hun hadde mer tid.

– Jeg brukte mye tid på å undersøke og sette meg inn i diagnosen min og passe på at jeg fikk den oppfølgingen jeg skulle ha, og det var en jobb i seg selv!  

Smertefulle BCG-skyllinger

På nyåret i 2022 startet hun med BCS-skyllinger. 
– I starten gikk det greit, men etter hvert ble det mer og mer smertefullt. Jeg endte opp med å klare elleve skyllinger, men det føltes som jeg tisset piggtråd. I perioder gikk jeg mye med kateter, det ble også forsøkt med mytomicin, men dette tolererte jeg heller ikke. 

Hun merket at hun måtte svært ofte på toalettet, og leste seg opp på overaktiv blære. 
– Jeg tok temaet opp på sykehuset og etterspurte behandling, men fikk beskjed om at dette ikke var noe de kunne gjøre på Kalnes. Tilfeldigvis nevnte jeg det for en urolog og fikk vite at behandling for overaktiv blære var noe som ble gjort på Moss sykehus. Der ble jeg satt på en seks ukers kur med en form for blæreskylling. 
Det var installasjoner med Ialuril, som Kari fikk, dette inneholder et stoff som reparerer og erstatter beskyttelseslaget i blæren, og derfor kan hjelpe med overaktiv blære og er brukt mot kronisk blærebetennelse.

Behandling for overaktiv blære

Etter seks uker med Ialuril kjente Kari på bedring. 
– Selv om jeg fortsatt fløy ofte på do, så hjalp det meg masse. Planen var at jeg skulle fortsette med disse skyllingene som en vedlikeholdsbehandling, men på det tidspunktet kokte dette bort, heldigvis kom jeg i kontakt med en urofysioterapeut gjennom fastlegen, så nå er jeg i gang med Ialurilbehandling igjen, og det er jeg glad for.

I tillegg til behandlingen har Kari fått beskjed om å trene på å holde seg. 
– Dette forsøker jeg på, men det er vanskelig. Jeg får ofte smerter og kramper i blæren, og noen ganger resulterer dette i at jeg må bruke lang tid på toalettet på grunn av krampene.

Tar tak i ting

–  På et tidspunkt i forløpet mitt kjente jeg at jeg ikke klarte å håndtere situasjonen selv, og hadde behov for å snakke med noen. Heldigvis kom jeg over frisklivs-og mestringstilbudet i Fredrikstad kommune. Her fikk jeg kontakt med en spesialsykepleier som kunne tilby samtaler, og der har jeg nå gått i to år, og det har vært gull verdt.

På frisklivs- og mestring i kommunen kan Kari trene flere ganger i uken. De tilbyr forskjellig typer trening fire ganger i uken. Kari har benyttet tilbudet når formen er god. Men på grunn av utfordringen med trykk i blæra har hun funnet ut at trening i helsestudio hvor hun kan sitte, er bedre. Hun prøver å få til det en til to ganger i uken.
Selv om Kari er flink til å oppsøke hjelp og sette seg inn i de utfordringene som dukker opp og jobbe med de, så er noen dager tøffere enn andre.

– Jeg har mine dager der alt er svart, men når dette kommer så vet jeg at jeg må ta noen grep. Ofte hjelper det meg å gjøre noe helt normalt og hverdagslig, som for eksempel å sette meg i bilen, kjøre en tur på butikken og kjøpe en melk. Det er nok til at jeg kommer meg ut av en tung dag.

Preger hverdagen

Kari sin største utfordring er at hun ikke kommer seg ut slik hun ønsker. Hun er medlem av Turistforeningen, men har ikke hatt mulighet til å være med på turer slik hun ofte var før. Det er når hun står og går at trykket i blæren blir merkbart.

– Jeg har et stort ønske om å komme tilbake å delta på turer. Jeg trener på å gå småturer selv, blant annet har jeg en fast runde der jeg går, som jeg prøver å utvide litt etter litt. Denne runden kjenner jeg godt og vet at jeg kan smette inn bak et tre hvis det er behov, det gir trygghet. At jeg nå klarer å gå denne runden gir meg mestring.

Å ikke kunne holde seg går også ut over nattesøvnen. På en «god» natt er hun oppe og tisser fire ganger.  

– Dette er blitt normalt for meg, Jeg føler at jeg  lever greit med dette, selv om jeg skulle ønske meg en annen situasjon. Jeg savner å kunne gå på konsert eller kino, det er slike ting jeg kan stresse meg opp over og som igjen kan trigge en overaktiv blære. Men på sikt håper jeg at jeg kan klare det også.

Tekst: Rannveig Øksne