En ny studie på adjuvant behandling av blærekreftpasienter viser lovende resultater. 

Studien som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine omhandler nærmere bestemt adjuvant immunterapi etter radikal kirurgi for pasienter som har muskelinvasiv blærekreft og høy risiko for tilbakefall.

– Pasienter med muskelinvasiv sykdom – altså når svulsten vokser inn i blærevekstmuskulatur – har i utgangspunktet en høy risiko for lokalt tilbakefall i bekkenet, men også for spredning. Dette skjer med omtrent halvparten av pasientene, forteller Heidi Knobel som jobber som seksjonsoverlege for Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital.

De fleste som er friske nok til det, får tilbud om preoperativ/neodjuvant cellegift. 

– Man må for eksempel ikke ha alvorlig hjerte- eller nyresvikt, da dette er platinumbasert cellegift som kan skade nyrefunksjon, forklarer Knobel. 

Cellegiften har til hensikt å redusere risikoen for tilbakefall. En risiko som da reduseres med 8 – 10 prosent. 

Reaktiverer immunforsvaret 

– Vi har derimot ikke hatt god dokumentasjon/studier på at det å gi behandling etter kirurgi reduserer risikoen for tilbakefall, forteller Knobel som sitter i faggruppen for Blærekreft.

Hun forteller at immunterapi er godkjent som standard annen linjes behandling for pasienter med spredning. 

– Har noen av disse stoffene effekt i adjuvant situasjon – for pasienter som er operert og har risiko for tilbakefall? Det er et spørsmål vi har stilt oss, sier Knobel.

I studien Checkmate 274 fikk denne pasientgruppen adjuvant behandling med immunterapi Nivolumab gitt hver 14. dag opp til ett år versus en gruppe som fikk placebo (narremedisin). Med mål om å sammenligne sykdomsfri overlevelse for disse to gruppene.  Nivolumab er et antistoff (en type humant protein) som virker mot kreftceller ved å hindre/blokkere dem fra å binde seg til, og aktivere såkalt PD-1 (et molekyl i kroppen). Dersom kreftcellen binder seg til PD-1 vil det hemme immunforsvaret. Nivolumab hjelper derfor kroppen med å reaktivere immunforsvaret og til å bekjempe kreftcellene. 

– Man så både på alle de som var inkludert i studien, men patologen plukket også ut pasienter som tilhører en undergruppe med et høyt uttrykk av PD-L1, forteller Knobel.

En stor gevinst

Resultatet av studien viser at det var flere pasienter som fikk Nivolumab som var i live uten tilbakefall, enn de som fikk placebo. Effekten viste seg også å vedvare. 

– I de siste oppdateringene ser vi en sykdomsfri overlevelse på 53 måneder blant de som fikk Nivolumab. En høy gevinst sammenlignet med placebo-gruppen på 8,4 måneder. Dette gjaldt spesielt for gruppen som har et høyt uttrykk av PD-L1, sier Knobel.

– Hvor lovende er denne studien så langt?

– Det er svært lovende, men vi ikke har fått tall på totaloverlevelsen enda. Noe som kan ta litt tid å få på plass. Drar man paralleller til andre studier som har rapportert om sykdomsfri overlevelse på 2- 3 år, slik det foreligger her, viser tallene at det kan korrelere/samsvare med totaloverlevelsen, sier Knobel.

– Takket være den store gevinsten vi foreløpig ser, er det meldt opp til vurdering hos Beslutningsforum for å kunne bli tatt i bruk som rutine-behandling. Dette gjelder jo pasienter som har høy risiko for tilbakefall, og får man tilbakefall er prognosene dårlige. Å redusere tilbakefallsrisikoen er derfor en stor gevinst i seg selv!

Diskuteres før og etter operasjon

Knobel trekker frem behovet for godt samarbeid mellom de ulike spesialistene.

– Disse pasientene skal diskuteres på de såkalte multidisiplinære team møter (MDT) som vi har ukentlig, hvor kirurgen, kreftlegen, røntgenlegen og patologen møtes. 

– Hvordan ser et potensielt pasientforløp ut?

– Når kirurgen har gjort en biopsi (vevsprøve som regel fra en TUR-b, transuretral reseksjon av blære) og ser at det er muskelinvasiv og høygradig malign sykdom, og det ikke foreligger spredning, skal det meldes opp til diskusjon, vurderes for preoperativ cellegift og henvises for det. Pasienten får cellegiftbehandlingen, og henvises tilbake til kirurgi. Når patologen har undersøkt det som er operert ut og sett på markøren som kan indikere for effekt av adjuvant immunterapi, skal det diskuteres på nytt på MDT møte, for så å kunne henvises til kreftlegen igjen for adjuvant behandling etter kirurgi. Det er avgjørende at pasienten diskuteres både før ogetter operasjon. Det er også nedfelt i pakkeforløpene at pasienter skal diskuteres MDT-møter for planlegging av behandling, forteller Knobel.

Verdifull hjelp

Ved adjuvant behandling har pasienten i utgangspunktet ingen påvisbar sykdom igjen i kroppen.

– Hvor plagsom er behandlingen?

– Når man skal få behandling for å hindre tilbakefall, blir bivirkninger av betydning. Det er ikke mer bivirkninger ved denne behandlingen enn vi er vant til å se ved immunterapi generelt. Bare 13 prosent i gruppen som fikk Nivolumab måtte avslutte behandlingen på grunn av bivirkninger. 

Knobel påpeker at det er gjort lite forskning på adjuvant behandling av blærekreft, sammenlignet med andre pasientgrupper. 

– Studiene som finnes er få og små. Alt som kan hjelpe denne pasientgruppen er av stor verdi, påpeker Knobel som nå venter spent på svar fra Beslutningsforum. 

Fakta

FAKTA: Adjuvant behandling etter gjennomført radikal kirurgi har til hensikt å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen, for dermed å bedre langtids-overlevelsen. I tillegg ønsker man å utsette tidspunkt for et eventuelt sykdomstilbakefall, for å bedre den sykdomsfrie overlevelsen.

Tekst: Kjersti Juul