To av tre som får blærekreft er menn. Samtidig er risikoen for å dø av sykdommen høyere for kvinner enn for menn. Forskeren Tina Shagufta Munir Kornmo oppfordrer Blærekreftforeningen til å vokse og presse på for mer forskning. Selv skal hun bidra med det hun kan gjennom forskningsprosjekt på den mest alvorlige formen for blærekreft. 

Urolog ved Bærum sykehus, Tina Shagufta Munir Kornmo jobber for tiden med et forskningsprosjekt som skal undersøke overlevelse for kvinner og menn etter cystektomi – fjerning av urinblæren. 

På konferansen om kjønn og Blærekreft fortalte hun at kvinner har dårligere utsikter til å overleve blærekreft enn menn, og at vi ikke vet årsaken til dette. 

‒ Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv og de rammes ulikt av sykdom. Symptomer, sykdomsforløp, hvordan legemidler virker, bruk av helsetjenester – det er ulikt for kvinner og menn, forteller Kornmo som også har sittet i Kvinnehelseutvalget.

‒ Vi har inkludert 2 761 pasienter over en 15 årsperiode og skal se på hvordan det har gått med pasientene med den mest alvorligste formen for blærekreft. I tillegg til overlevelse vil vi se om det er forbedringsmuligheter i pasientforløpet. Vi vil også se etter kjønnsforskjeller og sammenlikne med internasjonale funn. Er det slik at alle som skal ha cellegift i forkant av operasjon faktisk får dette, slik retningslinjene sier? Og overholder helseforetakene pakkeforløpsfristene? 

Kommer for sent til diagnose

Kvinner kan bli gående med langvarige urinveisinfeksjoner før de blir tatt på alvor og henvist til utredning hos urolog. Spesielt hvis hun bytter fastlege eller bruker flere leger kan hun risikere å få forsinkelse i diagnosen. I andre land viser forskning at kvinner kommer senere til diagnose, og de blir sjeldnere henvist til røntgenundersøkelser i utredningen sammenliknet md menn. 

‒ Jeg håper og tror at det ikke skjer i Norge, men vi har svært få studier på blærekreft i Norge og Blærekreftforeningen er en viktig pådriver for å få mer fokus på blærekreft og mere midler til forskning på dette feltet. 

Menn har tre ganger høyere risiko for å få blærekreft enn kvinner. I 2021 fikk 1376 menn og 495 kvinner blærekreftdiagnosen. Men når vi ser på dødstallene viser det seg at en større andel kvinner dør sammenlignet med menn. I 2021 var det til sammen 372 mennesker som døde av blærekreft i Norge, av disse var 131 kvinner. 

Hvorfor høyere dødelighet blant kvinner?

Halvparten av alle som får blærekreft er over 73 år og per 31.12.2021 er det er 16 501 som har hatt, eller har, blærekreft. Antallet blærekreftoverlevere har steget med 4 800 bare de siste ti årene, forklarer Kornmo.

‒ Jeg pleier å si til pasientene at hvis du først skal få en krefttype, så er blærekreft en type som mange lever lenge med. Det er høy risiko for tilbakefall og derfor må du kommer til kontroll hos oss lenge. Men det har vi et godt utviklet opplegg for. Blærekreftpasienter må bruke mye av sin tid på kontakt med helsevesenet – som i sin tur bruker mye ressurser og ekspertise for hjelpe.

Det dominerende ved blærekreft er altså at det er menn som får det. Studiene viser dog at kvinner har dårligere prognose og dårligere overlevelse enn menn, og det er det ikke så mange som har funnet årsaken til.

• Vi vet ikke hvorfor kjønnsforskjellen er så markant. 
• Vi vet at mutasjoner på kromosom 9 og 17 og Lynch syndrom som er en genfeil i reparasjonsgenet (MMR-gen), gir risiko for blærekreft.

Andre risikofaktorer kan være forurensing og kjemikalier som man kan bli eksponert for i arbeidslivet. Om du er storrøyker har du tredoblet risikoen for å få blærekreft, og i tillegg er dødeligheten høyere blant røykerne. Menn som har blitt strålebehandlet for prostatakreft og kvinner som er strålet for gynekologisk kreft kan ha øket risiko. Immundempende behandling ved testikkelkreft, sarkomer eller gynekologisk kreft kan spille inn. Blærestein og infeksjoner som gir langvarig irritasjon i blæreslimhinnen kan gi økt risiko for blærekreftutvikling. Som ved mange andre kreftformer er det også mye som tyder på at kosthold, alkohol, fysisk aktivitet fedme, diabetes og andre miljøpåvirkninger kan spille inn. 

Dårligere prognose de 2 første årene

Kreftregisteret har funnet at kvinner har dårligere prognose enn menn de første to årene etter diagnosen, men senere jevner det seg ut. 

‒ Det kan høres ut som en positiv trend, men det er viktig å huske på at de to første årene lever fortsatt de med den alvorligste diagnosen, men etter dette lever de ikke lenger og er ikke med i statistikken.

«Bli større og sats på forskning»

Blærekreft er en av de dyreste kreftformene, nettopp fordi mange er langtidsoverlevere og må ha oppfølging livet ut.  

‒ Jeg mener den viktigste jobben for Blærekreftforeningen framover er å bli større og å være en pådriver for mer forskning. Særlig kvinnehelseforskning, fordi vi ikke vet hvorfor kvinner har dårligere prognose og kommer dårligere ut ved blærekreftsykdommen, avslutter Tina Shagufta Munir Kornmo.

Tekst: Harald Herland