Det føler Gunhild Navjord at hun nå har klart.
Gunhild Navjord ble fast bestemt på å ta styring for hvordan hun skulle takle å få en alvorlig kreftdiagnose og satte seg som mål å klare å få livet tilbake.
Tekst: Veronica Rinde Halvorsen Foto: Privat
Blod i urinen er første tegn på diagnosensensommeren 2016, og Gunhild lurer på om hun kan ha en urinveisinfeksjon. Fastlegen har samme oppfatning. Ved det fjerde besøket til fastlegekontoret, kommer derimot Gunhild til en annen lege som tar symptomene mer på alvor.
Gunnhild Navjord
– Det handler mye om å møte en lege som sender deg videre. Jeg syntes det var veldig ekkelt at det var blod i urinen, men jeg fikk høre at det ikke var farlig, helt til jeg kom til en ung kvinnelig lege som tok affære og søkte om videre utredning hos urolog.
En måned etter kontroll hos urologen, fikk hun diagnosen blærekreft og får fjernet svulsten hun har i urinblæren. Så får hun resultatet om at det er alvorlig kreft og at blæren må fjernes.
Ønsket først stomi
På sykehuset i Bodø forteller hun overlegen som undersøker henne at hun ikke vil ha en kunstig blære, hun ønsker en stomi.
– Han forklarte meg at jeg var ung enda og ellers så frisk, så han mente at hvis det gikk an så ønsket han at jeg skulle få en ny blære, for det ville være det beste for meg. I dag er jeg takknemlig for det, sier Gunhild.
Hun blir forklart at de må åpne opp først og se før de kan bestemme seg. For en med stor frykt for leger, sykehus og sprøyter, ble Gunhilds reise som blærekreftpasient en enorm påkjenning. Dette beskriver hun som den største komplikasjonen av hele behandlingen.
Bygger seg opp igjen
Noen uker etter hun kommer hjem tar hun selv kontakt med fysioterapeut og starter med daglig behandling for å trene opp bekkenbunnsmuskulaturen. Som nyoperert synes hun det er vanskelig å stelle seg og hun gråter mye den første tiden.
– Det første halve året måtte jeg kateterisere meg hver dag, så hver tredje dag, så to dager i uka og nå de to siste årene har jeg gjort det en gang i uka. Hver gang så føler jeg på at jeg har vært syk, men ellers har alt blitt så normalisert at jeg ikke tenker på at jeg har hatt kreft.
I dag føler hun at hun lever et god liv, men det er ikke til å legge skjul på at det har vært en lang vei. Hun har aktivt tatt i bruk ulike tilbud og det har vært viktig å prate med andre som har vært gjennom det samme. Hun er tilbake i 100 prosent stilling, men som 65-åring planlegger hun nå at hun snart skal slutte å arbeide.
– Det er mye fordi jeg sliter med at jeg ikke får sove nok om natta. Jeg må ha alarm på slik at jeg kan stå opp og få tømt meg, forklarer hun.
Livskvaliteten tilbake
Gunhild fikk på mange måter snudd livet opp ned. Hun har fått operert bort flere av sine kvinnelige kjønnsorganer, og hun lever i dag også med en irritabel tarm og må passe på hva hun spiser for at magen skal fungere.
– Jeg priser det at jeg har fått livet tilbake igjen og får leve i lag med mannen min. Vi har nettopp blitt besteforeldre til tvillinger. Jeg tror det er viktig å ta noen bestemmelser selv, hvordan man skal takle livet etter en slik opplevelse. Jeg har bestemt meg for at jeg skal se
lyst på det, for jeg tror at hvis jeg har bestemt meg for å se negativt på ting, så
blir det sånn. Og nå har jeg klart det. •