Hva er siste nytt innen forskning på blærekreft? URO, Blærekreftforeningen sitt medlemsblad, har tatt en prat med Erik Skaaheim Haug, som er overlege ved Sykehuset i Vestfold og leder av Norsk Blærekreftgruppe.

– Den viktigste studien som skjer i Norge for tiden er Bladmetrix. Den ledes av Guro Lind som er professor på institutt for kreftforskning ved OUS, og dekker alle de fire helseregionene, forteller Haug.

Dette er en studie på om urinmarkører kan fange opp tilbakefall av blærekreft hos pasienter som har ikke muskelinfiltrerende blærekreft. Tanken er at en slik urinprøve vil kunne erstatte mange av cystoskopiene som gjøres i dag. (Red. anm.: se egen reportasje om dette prosjektet på neste side)

I tillegg har Bettina Andreassen som er forsker i Kreftregisteret, flere studier gående. Nylig lanserte de en artikkel som ser på de såkalte T1-svulstene og hvordan de blir behandlet. Det er også immunterapistudier gående. Særlig interessant er en som har startet opp på Radiumhospitalet, hvor man ser på muligheten for å gi immunterapi som tilleggsbehandling ved kirurgi. Vi har også en nordisk samarbeidsgruppe hvor jeg sitter som norsk representant. Her er det studier i oppstart hvor man blant annet skal gjøre en nordisk cystektomistudie der man sammenstiller data om dette fra de nordiske landene. Med utgangspunkt i det nordiske samarbeidet jobbes det også med en studie på BCG og doseringslengde av dette når pasienten har mye symptomer, forteller Haug.

Ressursbesparende og mindre ubehag

– Hva har du størst tro på av denne forskningen?

– Mye av det som foregår i Kreftregisteret er deskriptive studier. Det vil si at vi lærer litt om hvordan det ser ut og hvordan det går med pasientene, noe som gir et viktig grunnlag for videre forskning. Når det gjelder nyvinninger er Bladmetrix-studien veldig interessant. Hvis vi kan få en markør som gjør at vi bare kan ta en urinprøve i stedet for å cystokopere pasientene, vil både samfunnet og pasientene bli spart for mye. Blærekreft er så kostbart nettopp fordi det medfører fryktelige mange gjentagende undersøkelser med cystoskopi på sykehuset. Kan vi erstatte dette med en liten urinprøve, vil det være betydelig ressursbesparende og selvfølgelig spare pasientene for mye ubehag. 

– Hvordan er Norge sammenlignet med resten av verden når det kommer til forskning på blærekreft?

– Bladmetrix-studien har absolutt et betydelig potensiale i seg, ellers må vi vi dessverre vedgå at Norge ikke er noe ledende land når det kommer til forskning på blærekreft. 

Haug påpeker at dette også handler om et samspill med industrien. Der man har effektive behandlingsformer, eller hvor svulstene biologisk sett er tilgjengelig for medisinsk behandling – vil det ofte komme mye mer ressurser tilbake, enn der hvor de medisinske behandlingsalternativene er dårligere.

– Har man et medikament er det med en gang lettere å gjøre studier, og også mye større økonomiske insitamenter til å understøtte forskningen. Det gjelder nok dessverre for flere kreftformer. Hyppighet av en kreftform og at det er rom for medikamentell behandling, gjør altså at det blir mer ressurser til mer aktiv forskning, påpeker Haug.

Bedre livskvalitet for flere

– Vil behandlingen av blærekreft kunne forbedre seg drastisk de kommende årene?

– Jeg tror heller det vil bedre seg steg for steg. Mange små tiltak vil kunne forbedre overlevelsen. Samtidig er det en sykdom som i all hovedsak treffer relativt godt voksne mennesker, så hvor mye man kan forbedre overlevelsen er derfor vanskelig å si. 

Erik Skaaheim Haug håper at man etterhvert får behandlinger som er enda mer effektive, særlig for de palliative pasientene og på immunterapiområdet. 

– Foreløpig har ikke de store endringene kommet, men det området jeg setter størst lit til er nok studiene på T1-svulstene. Der man med større sikkerhet vil kunne forutsi utviklingen til pasientene, og hvor omfattende behandling de trenger: Om pasientene kan klare seg med lokal behandling eller om de må gjennom stor kirurgi med fjerning av blæren etc., som får konsekvenser for livskvaliteten. Jeg har tro på at denne forskningen kan bedre livskvaliteten til langt flere i nær fremtid. 

Tekst: Kjersti Juul