Forskningsprosjektet ledes av Arne Klungland fra Universitetet i Oslo, og har som mål om å bidra til at det skal utvikles mer effektiv terapi mot blærekreft ved å påvirke mekanismer for RNA modifikasjoner.

Kreftforeningen delte ut 210 millioner til kreftforskning i høst. Forskningsprosjektet på blærekreft, som er et samarbeid mellom Oslo Universitetssykehus og Bærum sykehus, er blant prosjektene som har mottatt støtte. Fra Bærum sykehus er det Rune Ougland,  ph.d. i molekylær kreftforskning og spesialist i generell kirurgi og i urologi, som bidrar inn i prosjektet.

Professor Klungland fra Senter for embryologi (CRESCO) ved OiU og Oslo Universitetssykehus forklarer hva prosjektet går ut på:

– Det er nylig avdekket en mekanisme for genregulering som styres av RNA. RNA er ofte referert til som en budbringer mellom DNA (arvestoffet) og protein, men nå vet vi at det finnes mange RNA molekyler som regulerer genuttrykk av seg selv. Det er også vist at visse kjemiske modifikasjoner av RNA påvirker cellevekst og differensiering. Flere studier viser at dersom disse reguleringsmekanismene ikke fungerer slik de skal, kan man få blærekreft, eller enkelte andre krefttyper.
I dette studie vil vi kartlegge i detalj hvordan modifikasjoner i RNA kan føre til blærekreft, blant annet ved å studere biopsier fra pasienter ved Bærum og Drammen sykehus. På lang sikt ønsker vi å bidra til at det skal utvikles mer effektiv terapi mot blærekreft ved å påvirke mekanismer for RNA modifikasjoner, sier Klungland.

Klungeland og kollegaene har forsket med blærekreft siden 2017 og dette nye prosjektet vil starte våren 2025, og ha en varighet på 3-4 år.
– Prosjektet er avhengig av blærekreftbiopsier, men vi behøver ikke mange pasienter. Vi vil studere genregulering i enkeltceller i samme biopsi for å forstå blærekreft heterogenitet bedre. Det er også svært interessant å kartlegge hvordan heterogenitet, som kan være en utfordring under behandling, opptrår i de ulike stadiene av blærekreft. Det betyr av vi vil studere lav- og høygradige svulster, samt både ikke-muskelinvasiv og muskelinvasiv blærekreft.

Kan du utdype noe mer om hvilke resultater dere håper på å finne?

– Vi håper å identifisere gener, eller mekanismer for genregulering, som gir indikasjoner på hvorfor en kreftbehandling fungerer eller ikke fungerer. Dette kan også gi oss informasjon om hvilke celler i en svulst som har størst evne til å dele seg, eller utvikle seg til celler som har evne til å vokse dypere eller spre seg til andre organer. Hovedfokuset vårt er på en ny reguleringsmekanisme basert påmodifiserte RNA molekyler, og vi håper at forskningen vår vil føre til at man i fremtiden kan tilby kreftbehandling som påvirker RNA regulering. 

Hva betyr denne tildelingen for dere? 

– Tildelingen fra Kreftforeningen er helt avgjørende for at vi kan gjennomføre prosjektet. Det betyr også at vi kan følge opp funn som vi, og andre, allerede har gjort omkring RNA molekylers rolle i utviklingen av kreft. Vi har også finansiering fra Vestre Viken helseforetak for å studere blærekreft, så den samlede finansiering medfører at vi nå blir 4-5 personer som forsker på blærekreft.