Noe av det som gjør blærekreft til en så vanskelig sykdom å behandle, er at svulsten/svulstene så ofte kommer tilbake.
Tilbakefallsfrekvensen er nesten 70 % etter behandling, alle tilfeller/stadier sett under ett, og over en 5 års periode. For pasientene er det en stor psykisk belastning å forholde seg til dette, og samtidig klare å leve livet slik som de gjorde før diagnosen ble stilt. Heldigvis så er det satt inn store ressurser med tanke på rutinemessige kontroller for å oppdage tilbakefall så tidlig som mulig. Det gjør at urologene kan oppdage nye svulster på et tidlig stadie og fjerne disse gjennom TUR-B før de blir mer hissige og vokser inn i muskel-laget.
Selv om dette kan være skremmende for mange, er det viktig å vite at vi i Norge har gode kontrollrutiner på plass. Disse rutinene presenteres i Nasjonalt Handlingsprogram. Og selv om de er ment som retningslinjer, så kan det være viktig for deg som pasient å sette deg litt inn i hva du kan forvente av oppfølging dersom du har fått ikke-muskelinvasiv blærekreft.
Vi ønsket derfor å sette litt fokus på dette gjennom et webinar og nedenfor kan du se urolog Rune Ougland fra Bærum sykehus sitt interessante foredrag om temaet.
Kan kirurgene bli bedre på å fjerne alt når de først er inne i blæren?
Ser vi på tall fra Sverige, så tyder mye på det. 10% av de som hadde gjennomgått TUR-B hos den dyktigste kirurgen i landet fikk tilbakefall etter 3 mnd., mens hele 33% fikk tilbakefall etter å ha blitt operert hos den dårligste. Det kan være mange årsaker til disse forskjellene, som f.eks. hvor mange slike operasjoner en kirurg foretar, individuelle kvalifikasjoner og ikke minst hvilke utstyr kirurgen benytter seg av på undersøkningsstadiet og under selve operasjonen. (TUR-B)
Vi i Blærekreftforeningen er som urologene opptatt av at blærekreftpasientene får den aller beste behandlingen, og at alle gode krefter samarbeider for å få tilbakefallsfrekvensen ned. Større innsikt og mer kunnskap øker sannsynligheten for å kunne lykkes med kvalitetssikringen. Penger investert i godt utstyr (og som blir brukt!) sparer ikke bare hvert enkelt individ for utrygghet , men også samfunnet for større kostnader ved alvorligere sykdom.
Kontrollrutiner (fra handlingsprogrammet) for ikke-muskelinfiltrerende blærekreft:
| Risikogruppe: | Cystoskopi-intervall etter TURB og re-TURB |
|---|---|
| Lav-risiko svulster: Primære, solitære, Ta, lavgradig (LG) (inkl. PUNLP), < 3 cm, ingen CIS | Cystoskopi 3 mnd. etter TURB/re-TURB Cystoskopi 12 mnd. etter TURB Cystoskopi en gang årlig år tom år 5 (Små residiv kan elektrokoaguleres poliklinisk) |
| Intermediær-risiko svulster: Ta LG svulster som er multiple, residivsvulst eller store (> 3 cm) | Cystoskopi 3 mnd. etter TURB/re-TURB Cystoskopi hver 6. måned i 2 år Cystoskopi årlig fra 3. til 10. år |
| Høy-risiko svulster: Minst ett av følgende forhold foreligger: T1-svulst Høygradig (HG) svulst CIS | Cystoskopi + cytologi 3 mnd. etter TURB/re-TURB Cystoskopi + cytologi hver 3. mnd. i 2 år Cystoskopi + cytologi hver 6. måned tom 5. året Cystoskopi + cytologi årlig livslangt etter 5 år |