Våre eksperter angående Koronaviruset:

Mange kreftpasienter og pårørende er bekymret og usikre på hvordan man skal forholde seg til koronaviruset. Dette gjelder også for pasienter rammet av blærekreft.

Hvordan vil koronaviruset påvirke behandling av blærekreftrammede?

–  Generelt vil kreftpasienter i mindre grad få utsatt sine undersøkelser og behandlinger. Dette gjelder også blærekreftpasienter. I den grad operasjoner og undersøkelser blir utsatt er det for å kunne ha nok kapasitet i form av senger og personale til å kunne håndtere et rush av alvorlig syke pasienter med Corona smitte, forklarer Tina Shagufta Munir Kornmo, seksjonsoverlege urologisk seksjon på Bærum sykehus.

Professor Jan Oldenburg, onkolog ved Akershus universitetssykehus, forteller at behandlingen av blærekreftpasienter blir berørt som følge av dagens situasjon.

–  Neoadjuvant kjemoterapi er inntil videre avlyst. Her vil man satse på direkte kirurgi om mulig. Også palliativ kjemoterapi utsettes og – dersom det er mulig – erstattes med immunterapi, sier han.

Er blærekreftpasienter mer utsatt for å bli alvorlig syke av viruset?  

–  I den grad blærekreftpasienter er utsatt er det på bakgrunn av annen samtidig sykdom og redusert allmenntilstand. Alder er en risikofaktor som gir større sårbarhet, sier Kornmo.

Hvilke forhåndsregler bør blærekreftpasienter ta?

Det viktigste er at man følger de generelle anbefalingene fra helsemyndighetene nøye. Man bør holde avstand til andre og unngå folkemengder, og unngå offentlig transport mest mulig. Alle anbefales å vaske hendene hyppig.

For kreftpasienter under behandling regnes disse gruppene som særlig utsatte:

En del behandling svekker immunforsvaret og gjør pasienter ekstra utsatt. Dette gjelder for:

  • personer som får cellegift, eller som har fått cellegift de tre siste månedene
  • personer som blir behandlet med immunterapi
  • personer som får intensiv strålebehandling mot lungekreft
  • personer som mottar andre målrettede kreftbehandlinger som kan påvirke immunforsvaret, for eksempel proteinkinasehemmere
  • personer som har hatt benmargs- eller stamcelletransplantasjoner de siste seks månedene, eller som fortsatt tar immundempende medisiner
  • personer med noen typer blodkreft som skader immunforsvaret, selv om de ikke trenger behandling – for eksempel kronisk leukemi, lymfom eller myelomatose

Personer over 65 år eller som har kroniske lidelser som hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, diabetes eller høyt blodtrykk er også definert som risikogrupper. 

Se Folkehelseinstituttet for oppdaterte råd til risikogrupper: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/

Inngår ferdigbehandlede pasienter til risikogruppen?

Enkelte personer som er ferdigbehandlet for kreft, kan ha økt risiko for smitte. Noen behandlingsmetoder, særlig cellegift og stråling, kan svekke immunsystemet mens behandlingen pågår og en stund etterpå. Vanligvis dreier det seg om noen få uker. Personer som nylig har avsluttet kreftbehandling er dermed definert som en del av risikogruppen.
Hvis du er erklært kreftfri, og det har gått noen uker og eller måneder siden behandlingen ble avsluttet, så er du i prinsippet ikke en del av risikogruppen lenger.

Det finnes likevel noen unntak, som at du fremdeles går på medisiner som svekker immunforsvaret ditt, at blodprøver viser at immunforsvaret og de hvite blodlegemene dine ikke fungerer normalt, eller at du har andre sykdommer som gjør at du tilhører en risikogruppe. 

 –  Forøvrig vil pasienter med immunsvikt alltid ha økt risiko for infeksjoner, men det at man har immunsvikt er betyr ikke at man er spesielt mer utsatt når det kommer til dette viruset, men kun at man har litt økt risiko i forhold til helt friske personer, sier Pål Aukrust, professor ved Institutt for indremedisinsk forskning ved Universitetet i Oslo og overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus på Rikshospitalet.

Hvilke forhåndsregler bør kreftpasienter ta?

For å unngå smitte bør både pasienter og pårørende holde seg oppdatert på situasjonen, og følge rådene fra Folkehelseinstituttet for personer i risikogrupper:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport dersom det er mulig
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

Det er viktig å alltid følge de offisielle rådene fra helsemyndighetene, og være obs på at det sirkulerer falsk informasjon og råd. På Folkehelseinstituttets nettsider finner du oppdatert informasjon til enhver tid: https://www.fhi.no/sv/smittsomme-sykdommer/corona/

Generelle råd for å redusere risiko for å bli smittet:

  • Vask hendene ofte og grundig med såpe og lunkent vann, spesielt når du har vært ute blant folk. Hånddesinfeksjon er et godt alternativ dersom håndvask ikke er mulig
  • Pass på at de du bor sammen med vasker hender ofte. Dette gjelder også eventuelt besøkende
  • Unngå håndhilsning og klemming
  • Vask hjemmet ofte, spesielt på overflater som ofte berøres
  • Unngå unødvendig samvær med personer med symptomer på luftveissykdom

Kilde: https://www.fhi.no/nettpub/coronavirus/fakta/risikogrupper/