Tips om rehabilitering

 

Rehabilitering er mest aktuelt for de som får operert bort blæra. selv om enkelte andre også kan ha god nytte av det. Rehabilitering kan skje flere steder og på flere måter, både hjemme og på rehabiliteringsinstitusjoner. Mange blærekreftpasienter tilbys ikke noe rehabiliteringsopphold på institusjoner uten at de ber om det spesifikt. De regionale helseforetakene har gjennomført anbudsrunder gjort avtaler med ulike steder. Ved å klikke på lenkene nedenfor kommer du til helseforetakenes websider med informasjon om dette. Vi har ikke full oversikt over alle institusjonene men tar gjerne imot erfaringer på post@blaerekreft.no.

Helse Nord

Helse Midt

Helse Vest

Helse Sør-Øst

 

I tillegg til rehabiliteringsopphold på institusjon er det mange andre steder man kan få hjelp

# Noen sykehus arrangerer lærings- og mestringskurs for blærekreftpasienter, følg med på sykehusenes nettsider eller spør de ansatte.

# Til tross for at blærekreft er den sjuende største diagnosegruppen innen kreft har ikke Montebellosenteret egne kurs for blærekreftpasienter, men har kurs som er åpne for alle typer kreft.

# Noen sykehus har egen sexolog for rehabilitering av seksualitet, lyst og seksuell evne

# Mange sykehus har ernæringsfysiolog som kan hjelpe de som har dårlig matlyst etter kreftbehandlingen med å få i seg mat, både nok mat og riktig mat.

# Økonomi og rettigheter – kreftsykdom er ingen kilde til rikdom for de som rammes. Sosionomtjenesten ved de ulike sykehusene kan hjelpe deg gjennom labyrinten av skjemaer og paragrafer, rettigheter og plikter, skuffelser og avslag, ansvarsfordelinger og praktiske ting som bare ordnes selv om du ligger i sykesenga…

# Fysisk aktivitet er viktig, men langt mer viktig FØR du får en kreftdiagnose enn etter. Vi skiller mellom trening og sirkulering av kroppen. Det siste kan du gjøre når du vil, hvor du vil, så mye du vil, så lenge du orker – vel og merke uten at du sliter deg ut (presser deg selv). Trening mener vi man skal være forsiktig med under cytotoksisk behandling, altså cellegiftbehandling og stråleterapi. Dette er behandling som dreper kreftceller fordi de er i proliferativ fase (holder på å vokse og dele seg), mens normale celler er i hvilefase og derfor er beskyttet. En treningsprosess får normale celler til å begynne å vokse og dele seg og disse blir da mer sårbare for kreftbehandlingen og vil bidra til pasientens opplevde bivirkningsbilde. Det er ingen gang man er så virkelysten som når man ikke kan få gjort ting; det haster med å komme tilbake til sitt gamle liv og bli seg selv igjen. Men vårt råd er å vente til etter at behandlingen er ferdig med å starte med trening av kroppen. Lytt til kroppen hvor mye den vil ha og tåler av trening. Overbelastning kan slå tilbake i form av infeksjoner, utmattelsessyndrom (fatigue) eller andre plager. Under behandling med cellegift og stråling (de første 1-2-3 døgnene etter mottatt behandling) anbefaler vi å hvile mest mulig, også sansene og hodet. Kjemohjerne eller chemobrain er, etter mange år med masing fra pasienter, endelig blitt anerkjent av legene som en reell seneffekt av kreftbehandling, og visse cellegifttyper kan gi nerveskade i form av perifer nevropati (nummenhet i fingre og tær) eller hørselsskade. Når behandlingen er over, derimot, er det viktig og riktig å trene, både for å bedre den fysiske og psykiske kapasiteten men også for å finne «sitt nye jeg» etter behandlingen – livet er ikke lenger som før.

# Psykisk støtte og rehabilitering hos psykiater, psykolog eller psykiatrisk sykepleier er noe vi tror langt flere pasienter enn i dag burde fått tilbud om. Kreft er ikke for pyser, og man skal leve videre som et helt menneske etter diagnosen og behandlingen.

Sjekk ditt sykehus’ webside for mer informasjon om disse tilbudene, eller snakk med kreftkoordinator.