Tips om diagnostikk

Et fleksibelt cystoskop.

Undersøkelser for å finne blærekreft

Foreløpig er det en «gullstandard» når det gjelder diagnostikk av blærekreft, cystosokpi. Les mer om den metoden her.

Bildediagnostikk kan ikke detektere like små svulster som cystoskopet kan, så en negativ CT eller MR (altså uten funn) kan ikke alltid utlukke om du har, eller ikke har blærekreft.

Cystoskopet er et rundt 25 centimeter langt tynt rør. Gjennom røret kan man innføre forskjellig linsesystem og lys slik at det blir god oversikt over alle detaljer i blærens slimhinne. En kan også føre inn instrumenter til prøvetakning fra slimhinnen. Noen ganger fører en ekstra tynne kateter gjennom cystoskopet og inn i urinlederne til nyrene.

Mange gruer seg foran en sånn undersøkelse, men i dag får man lokal slimhinnebedøvelse, og de fleset vil nok si at det kan være litt ubehagelig, men ikke smertefullt.

Symptomer

Synlig blod i urinen er symptom nr. 1 på blærekreft

Det betyr ikke at dersom du blør fra blæra MÅ du ha blærekreft, og det betyr slett ikke – som mange tror – at dersom du blør fra blæra når du er eller har vært til behandling så betyr det at det er mer kreft på gang. Slett ikke. Men synlig blod i urinen forekommer hos så stor andel av blærekreftpasientene, at det skal utredes hos spesialist.

Deretter kommer endringer i vannlatingen, smerter i området eller mer diffuse symptomer.

Hva gjør du?

Dersom du ser blod i urinen, må du kontakte legen din umiddelbart. Dersom det ikke er en opplagt årsak til dette blodet, skal du henvises videre til urolog der du får tatt en cystoskopi. Er det mistanke om at du har blærekreft, så kan det være lurt å kjenne til at det finnes et såkalt pakkeforløp som helseforetakene må følge. En standardisert liste over hvordan man skal utredes og behandles, dersom det er mistanke om kreft.

Ring oss, dersom vi kan hjelpe deg med noe!