Etter en stor blærekreftoperasjon opplevde Gunhild Navjord at kroppen ikke lenger samarbeidet. Hun mistet kontrollen over vannlatingen og måtte gjenoppbygge både fysisk og psykisk styrke.

Våren 2017 skulle Gunhild og mannen på den første hytteturen etter operasjonen. Bilen var fullpakket med bleier, katetre og annet nødvendig utstyr. På tunet utenfor huset brast det for henne.

– Jeg sto der og gråt. Jeg sa til mannen min: Er det sånn her det skal være når vi skal på tur nå?

Gunhild hadde nylig gjennomgått en omfattende operasjon der urinblæren ble fjernet og erstattet med det som kalles en neoblære – et reservoar laget av tynntarm. Løsningen er uvanlig for kvinner, men legene mente at hun var sterk nok til å mestre det.

– Jeg var 60 år, og de sa at jeg var ei ung dame ennå. Så da jeg våknet etter operasjonen, var det denne løsningen de hadde valgt, forteller Gunhild.

Måtte ta grep

I starten hadde hun ingen kontroll. Tarmen var overaktiv, lekkasjene konstante, og hun måtte kateterisere seg flere ganger om dagen. For å komme seg ut av huset måtte Gunhild ha en nøye plan for hvor nærmeste toalett befant seg. Bare det å gå på kino eller teater krevde plassering ytterst på raden for å kunne komme seg ut i tide. Gunhild visste at hun måtte ta grep. Heldigvis hadde hun verktøyene.

– Jeg hadde i mange år jobbet som undervisningsinspektør ved en videregående skole – et krevende yrke med stort personalansvar. Den strukturen og gjennomføringsevnen jeg var vant til fra arbeidslivet, ble avgjørende da jeg nå måtte skape rutiner for et nytt og krevende liv med neoblære, forteller hun.

Kontroll gjennom beinhard trening

Et vendepunkt kom da hun tok kontakt med en tidligere elev – nå fysioterapeut med eget treningssenter. Han laget et individuelt treningsopplegg, skreddersydd for Gunhilds behov.

– Det var alt fra bekkenbunnsøvelser til styrketrening og bevegelighet. Øvelsene ble starten på å få tilbake kontrollen over kroppen.

Hun trente også på rehabiliteringssenteret Vigør i Tromsø. Gradvis gikk hun fra å måtte på do hvert kvarter til å klare seg i over to timer mellom hver tømming.

– Nå kan det gå to og en halv time mellom hver gang. Jeg bruker fremdeles alarm om natta og følger et strengt væskeregime, men det gir meg frihet. Jeg drikker mest tidlig på dagen og mindre utover kvelden. Det handler om kunne ha kontroll, påpeker hun.

Når psyken blir glemt

Den første tiden etter operasjonen var ikke bare fysisk krevende – det psykiske tok nesten knekken på henne.

– Det går på verdigheten løs. Du føler deg ikke som et fullverdig menneske lenger.

Hun erfarte at helsevesenet i liten grad ivaretok det psykiske. Det tok lang tid før hun fikk psykologhjelp, og det meste måtte hun ordne selv.

– Du blir sendt hjem med kateter, og så er det liksom bare å klare seg selv. Det burde vært en selvfølge at folk får psykisk støtte, mener Gunhild.

Da hun endelig fikk tilbud om psykolog, kreftsykepleier og psykiatrisk sykepleier, ble det en livline. Det var uvurderlig å få snakke med noen som ikke var pårørende.

– Du kan ikke snakke om alt med familien. De prøver å være sterke, men de går også gjennom noe. Å snakke med fagfolk ga meg luft, understreker hun.

Fra ensomhet til fellesskap

Da hun ble syk, visste nesten ingen i kommunen noe om blærekreft. Hjemmesykepleien gjorde så godt de kunne, men manglet kunnskap. Gunhild følte seg svært alene.

– Hun som var kreftsykepleier i kommunen, hadde aldri hørt om blærekreft. Redningen ble Blærekreftforeningen. Jeg hadde ingen da jeg ble syk. Nå vil jeg være den personen jeg selv savnet, smiler hun.

I dag er Gunhild Navjord aktiv i foreningen, holder likepersonskurs og deltar på temakafeer for kreftpasienter og pårørende. Hun har også faste turgrupper i nærmiljøet, og går fjellturer når helsa tillater det.

– Du må gripe livet der du er. Vi har vært gjennom noe tøft – men vi har også livet igjen.

Strengt regime, stor frihet

Selv om Gunhild i dag har god kontroll, krever livet fortsatt struktur og tilpasning. Hun bruker fortsatt alarm for å huske tømming, og følger et nøye væskeinntak gjennom dagen.

– Jeg tror det dummeste man kan gjøre, er å sette seg i en stol og bli sittende. For meg handler det om å bevare verdigheten. Og for å klare det, må jeg holde på rutinene.

Tekst: Kjersti Juul
Foto: Privat

Hva er en neoblære?

En neoblære er en ny urinblære som lages av en bit av tarmen etter at den opprinnelige blæren er fjernet – som oftest på grunn av blærekreft. Den nye blæren plasseres på samme sted som den gamle og kobles til urinrøret, slik at man kan tisse på vanlig måte.
Mange opplever det som en fordel å slippe pose på magen, men det kan ta tid å lære seg hvordan man skal tømme blæren riktig. Det er også vanlig med lekkasjer, spesielt om natten, særlig i starten. Noen må bruke kateter for å tømme blæren helt.
En neoblære kan gi god livskvalitet, men krever både tid, tålmodighet og god oppfølging i etterkant av operasjonen.