Pasienter og pårørende (brukere) sitter på kunnskap og informasjon som man som fagpersonell ikke alltid like lett kan lese seg til i pensumboken. Derfor er det fint at brukerne får være med å påvirke de tjenester og funksjoner som berører deres egen helse og det behandlingstilbud de tilbys. Brukermedvirkning er også en viktig del av ethvert forskningsprosjekt. Det bidrar til å gjøre prosjektene og forskningen mer treffsikker og høyner kvaliteten.

Blærekreftforeningen får stadig henvendelser fra ulike aktører som behøver brukermedvirkere, det kan være utformingen av ulike tjenester i helsesektoren, NAV som skal utforme nye nettsider, eller en forsker som ønsker å se nærmere på livskvalitet etter cystektomi. Behovet er stort, ettersom det faktisk er lovbestemt at vi som pasienter og brukere skal være med på alt fra utvikling til presentasjon.

Brukermedvirkning i helsetjenesten handler om at brukere, pasienter og pårørende inngår i et samarbeid med fagpersoner på ulike nivåer. Dette gjøres for å sikre at tjenestetilbudene, så langt som mulig, utformes i samarbeid med de som mottar tjenestene og som vet litt mer om hvordan det er å være bruker.

Blærekreftforeningen har flere medlemmer som jobber aktivt som brukerrepresentanter. Dette gjør vi først og fremst for å kunne være med på å påvirke beslutningsprosesser knyttet til blærekreft, forskning og behandling, men også for å øke vår kunnskap om det som skjer på de ulike fagområdene.

Brukermedvirker vs detaker:
Å være brukermedvirker innen forskning er ikke det samme som å være deltaker i en studie. Er man brukermedvirker så er man en som kan påvirke studiens utforming og gjennomføring fra start til slutt. Som deltaker i en studie eller et forskningsforsøk, er man den som det forskes på, den som f.eks. får utprøvende medisin eller som tester et nytt hjelpemiddel.

Her kan du lese mer om brukermedvirkning:

bilde av deltakere i matrix brukerråd