Under årets ESMO-kongress i Berlin ble det presentert flere studier som kan endre behandlingen av blærekreft i tiden fremover.

Resultater fra IMvigor011-studien viser at en enkel blodprøve kan gi blærekreftpasienter både bedre oppfølging og mer målrettet behandling etter kirurgi. Blodprøven måler sirkulerende tumor-DNA (ctDNA – små biter av DNA som stammer fra kreftceller) og avslører om det fortsatt finnes små mengder kreft i kroppen etter at svulsten er fjernet.
– Pasienter med muskelinvasiv blærekreft som hadde restsykdom målt ved ctDNA etter kirurgi, fikk nesten doblet sykdomsfri overlevelse og betydelig bedre totaloverlevelse når de fikk immunterapien Tecentriq (atezolizumab). Disse resultatene er de første som viser at ctDNA-styrt immunterapi etter operasjon kan bidra til færre tilbakefall og bedre overlevelse for denne pasientgruppen, sier Mohsan Ali Syed, overlege ved onkologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus.
Resultatene er veldig viktige og kan føre til en ny måte å behandle blærekreft på for pasienter som har spor av kreft i blodet, men ikke viser tegn til sykdom på bildene.
Testen er tilgjengelig for norske pasienter, men den er foreløpig ikke en del av det offentlige screeningprogrammet.

KN-905-studien er den første som har testet en ny behandling med målrettet antistoff (enfortumab vedotin) og immunterapi (pembrolizumab) for pasienter med muskelinvasiv blærekreft som ikke kan få vanlig cellegift. Tidligere har disse pasientene gått rett til operasjon og hatt høy risiko for tilbakefall.
– Denne pasientgruppen, som har dårlig nyrefunksjon og i tillegg andre grunner til å ikke få kjemoterapi, hadde ingen mulighet for å få neoadjuvant behandling før operasjon. Dette er den første studien som viser redusert risiko for tilbakefall med 60 prosent og redusert risiko for død med 50 prosent. Dette er praksisendrende for denne pasientgruppen og som nå vil ha mulighet til å få neoadjuvant behandling, forklarer Mohsan.
Det gjenstår imidlertid godkjenning fra European Medicines Agency og Beslutningsforum før behandlingen kan tas i bruk i Norge, forklarer Mohsan.

POTOMAC-studien undersøkte effekten av å kombinere immunterapien Imfinzi (durvalumab) med standardbehandlingen BCG for pasienter med høyrisiko, ikke-muskelinvasiv blærekreft. Resultatene viser at kombinasjonen førte til færre tilbakefall sammenlignet med BCG alene.
– Det er urologen som gir BCG-behandling, men nå har man også begynt å bruke immunterapi med durvalumab. Dette er positivt, fordi man ser at færre pasienter får tilbakefall av sykdommen og færre trenger å fjerne urinblæren, sier Mohsan.

Tekst og foto: Rannveig Øksne