På Ahus har de gjort robotkirurgi til en suksesshistorie. Nå kommer en tredje robot – og med den en ny generasjon teknologi som kan komme blærekreftpasientene til gode.
Over kontordøren til Stig Müller henger et skilt: «Urinlederen». Det er et ordspill han tydeligvis trives med – han er tross alt avdelingsleder og overlege ved urologisk avdeling på Akershus universitetssykehus. Det er Müller som har ledet innføringen av robotkirurgi på sykehuset siden den første roboten kom i 2018, og det er han som tar oss med inn på operasjonsstuen noen etasjer opp. Her møter vi en annen type humor: Roboten har fått navnet «Arnold», komplett med et bilde av sin navnebror; actionstjernen i rollen som ustoppelig filmrobot kjent for rå, destruktiv muskelkraft. Men roboten på Ahus er bygget for noe annet: livgivende presisjon og utholdenhet.
Inne i operasjonsstuen sitter kirurgene bøyd over hver sin styringsenhet, med hodet i en kikkert som gir tredimensjonalt syn rett inn i pasientens kropp. Noen meter unna ligger pasienten tilkoblet maskinen med fire bevegelige armer. Roboten gjør ingenting på egen hånd – den fjernstyres av kirurgene, men gir en presisjon og oversikt som verken åpen kirurgi eller tradisjonell kikkhullskirurgi kan matche.
– Du har på en måte hodet inni kroppen på pasienten. Forstørrelsen er voldsom, og du ser strukturer som ikke er mulig å se ved åpen kirurgi, sier Müller.
Tre metoder – store forskjeller
Ved åpen kirurgi lager kirurgen et stort snitt for å komme til. Det er belastende for pasienten, med mer smerter, større blødning og lengre liggetid. Kikkhullskirurgi – også kalt laparoskopi – ble en revolusjon fra 1990-tallet: Kamera og instrumenter føres inn gjennom små hull, og pasienten er raskere på beina og kan ofte reise hjem tidligere.
Robotkirurgi er en videreutvikling av kikkhullskirurgien. Instrumentene kan vinkles i alle retninger, som et bittelite håndledd inne i kroppen. Kirurgen ser tredimensjonalt og i kraftig forstørrelse, styrer tre armer pluss kameraet selv, og roboten filtrerer bort skjelving i hendene.
– Ved vanlig kikkhullskirurgi er instrumentene helt rette pinner, og bildet er todimensjonalt. Det gjør det mye vanskeligere å vurdere avstander og å sy. Med robot er det helt intuitivt, forklarer Müller.
Blærekreft og robotkirurgi
Ved muskelinvasiv blærekreft – altså kreft som har vokst inn i blæremuskulaturen – er standardbehandlingen å fjerne hele blæren, en operasjon som kalles cystektomi. Etterpå lager kirurgen en ny urinavledning, enten en stomi der urinen samles i en pose på magen, eller et såkalt kontinentreservoar laget av tarm.
– Rundt 90 prosent av pasientene i Norge får stomi. Det er en enklere operasjon med færre komplikasjoner etterpå. Men yngre pasienter ønsker gjerne en kontinentløsning uten stomi, og alle får tilbud om det, sier Müller.
Ahus begynte med robotassistert cystektomi for to år siden, og det har raskt blitt hovedmetoden.
– I begynnelsen opererer man litt selekterte pasienter. Så ser man at det fungerer også på de vanskelige, og gradvis blir det den foretrukne metoden. Det er nå en stund siden vi har gjort en åpen cystektomi, sier han.
Studier har foreløpig ikke vist store forskjeller i komplikasjoner mellom robotassistert og åpen cystektomi, men det blør mindre med robot. Müller peker også på at kirurgene er mindre fysisk belastet – de sitter avslappet i konsollen i stedet for å stå med skjev rygg i timevis.
– Det påvirker nok kvaliteten på slutten av en lang operasjonsdag, sier Müller.
En bloc-cystektomi: fra endetarm til blære
Et av de mest spennende fremskrittene innen blærekreftkirurgi de siste årene er innføringen av såkalt en bloc-cystektomi. En bloc-teknikk – der svulst og omliggende vev fjernes i ett sammenhengende stykke – er et etablert kirurgisk prinsipp ved flere kreftformer. Nyvinningen fra St. Olavs hospital i Trondheim er å anvende det på cystektomi: I stedet for å fjerne blæren og lymfeknutene hver for seg, fjernes alt i ett preparat, inkludert fettvevet som forbinder dem.
– Inspirasjonen kommer fra endetarmskirurgien, der man på 1980-tallet begynte å fjerne alt vevet som hører sammen i ett preparat. Det ga betydelig færre lokale tilbakefall. Vi har nå vist at det samme gjelder for blærekreft, forteller Müller.
Alle cystektomisykehus i Norge har nå begynt å ta i bruk teknikken. En nasjonal studie viser klare forskjeller i favør av en bloc-metoden, både for tilbakefallsfri overlevelse og totaloverlevelse.
– Effekten er på 10–15 prosent bedret overlevelse. Det er større enn det man ser fra de fleste onkologiske medikamentstudier, og det koster ikke noe ekstra, sier Müller.
Teamet bak suksessen
Ahus har 14 overleger på urologisk avdeling. Seks av dem er robotkirurger: tre som opererer prostatakreft, tre som opererer nyrekreft, og to av disse som også driver blærekreftkirurgi. Blærekreftkirurgien ledes av overlege Gunder Lilleaasen. I tillegg deltar leger i spesialisering (LIS) i operasjonene.
En viktig suksessfaktor har vært å bruke operasjonssykepleiere som førsteassistenter ved pasienten, i stedet for leger.
– Vi sendte alltid kirurgen og sykepleieren sammen på sertifisering, og de gjorde sin første operasjon sammen. Det skapte en teamfølelse som har vært helt vesentlig, sier Müller.
Resultatet taler for seg: 443 operasjoner det første året med én robot – en utnyttelse som vakte oppsikt internasjonalt. Siden har sykehus fra flere land kommet på besøk for å lære av den såkalte Ahus-modellen.
Tre generasjoner robot
Den første roboten kom i 2018 – en avansert modell der roboten og operasjonsbordet kommuniserer, slik at roboten beveger seg med når pasienten vippes. Det utnytter gravitasjonen til å flytte innvoller unna operasjonsfeltet, noe som er særlig nyttig ved gastro- og thoraxkirurgi. I 2020 kom den andre roboten.
Nå i 2026 kommer den tredje – en helt ny generasjon med krafttilbakemelding i instrumentene, slik at kirurgen kan kjenne om noe er tungt eller lett.
– Det er et kvantesprang. Maskinen har 1 500 ganger mer datakraft, og det åpner for avanserte visualiseringsverktøy, som fluorescerende markører som lyser opp bestemte vevstyper, sier Müller.
Fritt sykehusvalg
Alle de seks sykehusene som utfører cystektomi i Norge – Ahus, Oslo universitetssykehus, Sykehuset i Vestfold (Tønsberg), Haukeland, St. Olavs hospital og UNN – bruker nå robot. Müller mener det ikke er store forskjeller mellom sykehusene.
– Jeg vil ikke si at man bør søke seg til ett bestemt sykehus. Alle har begynt med en bloc-teknikken, og alle har et ganske høyt operasjonsvolum, sier han.
Pasienter som ønsker å benytte fritt sykehusvalg, kan ta kontakt med sin fastlege eller behandlende urolog, som kan sende en henvisning til det sykehuset pasienten foretrekker.
Les historien til Tore Andresen (63) – som i dag lever et aktivt liv uten begrensninger
Sommeren 2022 oppdaget Tore blod i urinen. Det gikk raskt: to dager etter CT-undersøkelsen fikk han beskjed om at han hadde blærekreft. Etter deltakelse i en immunterapi-studie, vellykket robotkirurgi og målrettet bekkenbunnstrening er han i dag tilbake i full jobb – klatrer på tak, snekrer og leker med sine seks barnebarn.