Vi har tatt en prat med urolog og overlege ved Sykehuset i Vestfold, Erik Skaaheim Haug, om aktuelle studier innen blærekreft. 
– Det skjer enormt mye på kort tid – og flere av disse studiene er i ferd med å endre standarden for hvordan vi behandler blærekreft, sa han.

Nye kombinasjoner av immunterapi og målrettede medisiner gir flere pasienter mulighet til lengre liv. 

NIAGARA – ny standard ved muskelinvasiv blærekreft

NIAGARA-studien viser at immunterapien durvalumab (Imfinzi) kombinert med cellegift før operasjon, og som vedlikeholdsbehandling etterpå, gir tydelig bedre overlevelse for pasienter med muskelinvasiv blærekreft. Behandlingen synes å redusere risikoen både for tilbakefall og for å dø av sykdommen.– NIAGARA-studien peker mot en ny standardbehandling ved muskelinvasiv blærekreft, og dette er nå tatt inn i det nye handlingsprogrammet for 2026, sier Skaaheim Haug.

EV–Pembro (PADCEV®+ KEYTRUDA®) – «magic drug» for de som ikke tåler cisplatin

En del pasienter med muskelinvasiv blærekreft tåler ikke standard cellegiftbehandling (cisplatin) som tillegg til operasjon. Tidligere har disse ofte gått rett til operasjon, med høy risiko for tilbakefall.
En stor internasjonal studie har testet en kombinasjon av et målrettet legemiddel (enfortumab vedotin) og immunterapi (pembrolizumab), gitt både før og etter operasjon. Resultatene er svært lovende: risikoen for tilbakefall og død er betydelig redusert, og flere pasienter lever lenger. Etter to år levde 79 prosent i EV–Pembro-gruppen, sammenlignet med 63 prosent i kontrollgruppen.
– Dette er så nær vi kommer et ‘magic drug’ nå – en ADC kombinert med immunterapi, som både ved spredning og nå før operasjon gir en tydelig overlevelsesgevinst, sa Haug.
Imidlertid krever behandlingen at man er oppmerksom på bivirkninger som er mange og annerledes. 
– Denne typen behandling har en pris. Bivirkninger som spesielle lungebetennelser og leverbetennelse kan være alvorlige og i verste fall livstruende. Det krever tett oppfølging.

EV-Pembro er godkjent for bruk ved spredning og anbefales i det nye Handlingsprogrammet for 2026, Bruk før og etter operasjon er foreløpig ikke godkjent i Norge, og må behandles i Beslutningsforum.

TOMBOLA – blodprøve som kan fange opp risiko for tilbakefall

TOMBOLA-studien er en dansk studie som undersøker om man kan bruke en blodprøve til å fange opp hvem som har økt risiko for tilbakefall etter at blæren er fjernet (radikal cystektomi).
I blodet måler man sirkulerende tumor-DNA (ctDNA) – små biter av arvestoff fra kreftceller som kan sirkulere i blodbanen. Hvis ctDNA fortsatt er til stede etter operasjon, tyder det på at det kan være kreftceller igjen i kroppen.
På den måten kan man identifisere pasienter med høy risiko for tilbakefall, og sette inn tidlig immunterapi hos dem som trenger det mest – og la andre slippe unødvendig behandling.
– Dette er et viktig skritt mot mer persontilpasset oppfølging. Vi ønsker å gi intensiv behandling til dem som faktisk har høy risiko – og skåne dem som ikke har det, forklarte han.

ANKTIVA – nytt alternativ når BCG ikke virker

Noen pasienter med ikke-muskelinvasiv blærekreft, har liten eller dårlig effekt av standardbehandling i blæren med BCG. Dette kalles BCG-ufølsom sykdom. ANKTIVA (nogapendekin alfa inbakicept) er en ny type immunterapi som gis sammen med BCG, direkte inn i blæren. B ehandlingen virker ved å aktivere kroppens egne immunceller (NK-celler og T-celler) slik at de bedre kan angripe kreftcellene.
– For noen pasienter kan dette på sikt være et alternativ til å fjerne blæren, men det må fortsatt regnes som eksperimentell behandling, og særlig aktuelt når BCG ikke virker men pasienten ikke tåler cystectomi, forklarte han.

Bladmetrix – urinprøver som kan erstatte mange cystoskopier?

Bladmetrix 1 og 2 er studier ledet av professor Guro Lind ved Oslo universitetssykehus. De gjennomføres i alle de fire helseregionene i Norge, og undersøker om man kan bruke urinprøver til å oppdage tilbakefall hos pasienter med ikke-muskelinfiltrerende blærekreft (overfladisk blærekreft). I dag følges disse pasientene ofte opp med gjentatte cystoskopier, det vil si at man går inn i blæren med et kikkertinstrument via urinrøret. Mange opplever dette som ubehagelig. Målet med Bladmetrix er å utvikle en urinmarkør, en test som kan påvise kreft via urinprøve både tidligere og sikrere.– Målet er at en enkel urinprøve i framtiden kan erstatte mange av kikkertundersøkelsene vi gjør i dag. Det vil være en stor gevinst for pasientene, sa han.I Bladmetrix 2 er planen å også se på pasienttilfredshet og muligheten for hjemmetest, noe som kan gjøre oppfølgingen både enklere og mer skånsom.

Hva er ADC? 
ADC er en type «målrettet cellegift» som er koblet til et antistoff, slik at behandlingen i større grad finner og angriper kreftcellene der de er.

Tekst og foto: Rannveig Øksne