Kreftbehandlingen er i rask utvikling. Selv om det fortsatt trengs mer forskning på blærekreft, er det ikke bare selve kreftformen og hvor den ble oppdaget som avgjør hvilke behandlig man kan få. Forskere undersøker i økende grad hvilke egenskaper selve kreftcellene har, og hvilke genetiske eller biologiske forandringer det er som driver sykdommen videre. Dette kan være egenskaper man finner igjen i andre kreftformer og som det allerede finnes legemidler mot.
Gjennom en mer presis diagnose kan man altså finne en mer presis behandling. For de mest utbredte kreftformene, som f.eks. brystkreft har man i flere år kunnet tilpasse behandlingen mer spesifikt for den enkelte pasient. Nå ser vi heligvis at noe også skjer på blærekreft-feltet.
Presisjon og mer målrettet behandling er spesielt viktig for pasienter som har spredning, og kreft som ikke lar seg kurere med vanlig standard behandling.
For å få mest mulig informasjon om kreften må svulsten undersøkes med en gentest eller molekylær test. Dette er grunnlaget for det som ofte kalles presisjonsmedisin – en måte å finne frem til den behandlingen som har størst sannsynlighet for å virke for akkurat den pasienten.
Ikke bare er det viktig med hensyn til å komme raskt i gang med riktig behandling, men også for å skåne de som medisinene likevel ikke vil virke på for tunge bivirkninger.
Målet er enkelt: å gi riktig behandling til riktig pasient til riktig tid.
Hva er målrettet behandling?
Målrettet behandling er legemidler som angriper bestemte svakheter i kreftcellene. Dette skiller seg fra vanlig cellegift, som virker mer generelt på celler som deler seg raskt.
For at målrettet behandling skal være aktuelt, må kreften som regel ha en bestemt forandring som medisinen er laget for å motvirke. En grundig testing av svulsten er derfor viktig.
Hvorfor er testing viktig?
En gentest eller molekylær test av svulsten (vevsprøve) er nødvendig for å kunne se om de målrettede legemidlene man allerede har, vil virke. Noen ganger brukes prøvesvar man allerede har fra en tidligere operasjon eller biopsi. Andre ganger er det nødvendig med en ny prøve. Legen vil vurdere hva som er riktig i den enkelte situasjonen. Har man ikke de forandringene i svulsten som legemidlet er laget for, vil den ikke gjøre noen nytte og pasientene vil kun få bivirkningene.
Eksempel på målrettet behandling for blærekreftpasienter
Et eksempel på presisjonsmedisin ved blærekreft er testing for forandringer i FGFR.
FGFR er en forkortelse for fibroblastvekstfaktorreseptor. Dette er et signalstoff i cellene som blant annet kan påvirke vekst og spredning.
Hos noen pasienter (ca.20%) har blærekreften bestemte FGFR-forandringer som gjør at kreftcellene vokser lettere. Hvis svulsten har en slik forandring, kan en målrettet medisin som hemmer FGFR være aktuell for noen pasienter.
Et eksempel på en slik medisin er erdafitinib. I Norge er denne behandlingen aktuell for enkelte pasienter med inoperabel eller metastatisk urotelial kreft som har spesifikke FGFR-genforandringer, og som tidligere har fått immunterapi. Behandlingen er ikke aktuell for alle, og et team ved sykehuset vil avgjøre hvem som kan dra nytte av disse hemmerne.
Erdafitinib er altså en type målrettet medisin som skal blokkere FGFR og på den måten hindre kreften å vokse og spre seg så lett.
Antistoff-legemiddel-konjugat (ADC) – en annen form for målrettet behandling
En annen viktig type målrettet behandling ved avansert blærekreft er antistoff-legemiddel-konjugat, ofte forkortet ADC. Dette er en medisin som kan forklares som en slags målrettet «transportpakke».
ADC består av et antistoff som finner bestemte kjennetegn på kreftcellene, koblet sammen med et cellegiftstoff. Antistoffet hjelper medisinen å feste seg til kreftcellen. Deretter tas medisinen opp i cellen, og cellegiftstoffet frigjøres inne i kreftcellen.
Et eksempel er enfortumab vedotin, som retter seg mot et protein som ofte finnes på uroteliale kreftceller, kalt Nectin-4. I Norge er enfortumab vedotin innført i kombinasjon med immunterapien pembrolizumab som førstelinjebehandling for enkelte voksne pasienter med ikke-resekterbar eller metastatisk urotelial kreft som er kvalifisert for platinabasert kjemoterapi.
For pasienter betyr dette at målrettet behandling ikke bare handler om genforandringer som FGFR. Det kan også handle om å bruke kjennetegn på overflaten av kreftcellene for å levere behandling mer presist. Som med all kreftbehandling må legen vurdere om behandlingen passer, hvilke fordeler den kan gi, og hvilke bivirkninger som kan oppstå.
Mål om å øke antall gentester
Antallet gentester øker gradvis, men det er enda et god stykke igjen før vi er der vi skal være. Målet er at gentesting (og tilgang til kliniske studier) skal være en naturlig del av behandlingen.
I 2025 fikk 1166 pasienter analysert sin svulst (med genpanelet TSO500). Dette er en økning på 25 prosent sammenlignet med 2024. Økningen fra 2023 til 2024 var til sammenligning kun 17 prosent. (Tallene er hentet fra Impress-Norway og viser derfor kun pasienter som er diskutert i nasjonalt molekylært multidisiplinært team-møte)
Hva kan du som pasient spørre legen om?
Det kan være nyttig å spørre behandlende lege om presisjonsmedisin og om testing er relevant i din situasjon.
Særlig ved avansert eller tilbakevendende blærekreft kan disse spørsmålene være aktuelle.
- Er kreften min undersøkt for genetiske eller molekylære forandringer?
- Er FGFR-testing relevant for meg?
- Finnes det målrettet behandling, for eksempel FGFR-hemmer eller ADC-er, som kan være nyttig i min situasjon?
- Er det aktuelt med immunterapi eller kombinasjonsbehandling?
- Finnes det en klinsik studie jeg kan være med i for å få testet nye medisiner?