Tips om behandling

Skjæretråden på et resectoskop

 

 

For å få korrekt og grundig informasjon om behandling anbefaler vi deg å gå inn på Kreftlex og lese der. Her vil du bare få en overflatisk presentasjon av de behandlingene som er vanlige innen blærekreft.

I blærekreftbehandlingen har vi et vannskille: før og etter at svulsten(e) har blitt muskelinvasiv, altså begynt å bore seg innover i blæreveggen og sende utløpere inn i muskellaget som er der. Her går skillet for om man skal fjerne bare svulsten eller hele blæra. En mellomgruppe som ligger og vipper mellom disse to, får tilleggsbehandling etter at svulsten er fjernet.

Alle (med noen få unntak) som blir diagnostisert med blærekreft, får svulsten fjernet ved en operasjon som kalles TUR-B; transurethral reseksjon av blæra. Da setter de strøm på den metallbuen du ser på reseksjonsslyngen du ser øverst, og høvler ut bit for bit av svulsten. Du er selvsagt bedøvd så du kjenner ingenting. Noen av disse skavene (bitene) blir tatt vare på og sendt til patolog for analyse. Dersom svulsten er veldig liten kan den knipes av med en liten tang med kjevebitt. Etter operasjonen får man satt inn en enkelt dose cellegift som skyllebehandling a  blæra. Det er ikke uvanlig at man blør en del etter et slikt inngrep, og blødningene kan forekomme iallfall så lenge som 6 uker etter inngrepet. Dette betyr ikke at det er gjenværende svulstvev i blæra, de betyr bare at sårskorper løsner og at slimhinna der inne er litt tynn ennå der sårflaten etter svulsten var.

Svaret fra patologen vil bestemme hva som videre skjer.

Dersom svulsten er overflatisk og lite aggressiv (lavgradig malign) og den er fjernet i sin helhet, vil det ikke skje noe annet enn at du blir kalt inn igjen til kontroll om 3 mnd.

Dersom svulsten er begynnende invasiv og aggressiv (høygradig malign) og den er fjernet i sin helhet, vil du enten bli satt opp til ny kontroll eller bli tilbudt BCG-skyllinger hvis det var flere svulster der. Dersom det var få svulster første gang og det kommer flere til etter hvert, vil BCG-skyllinger være et vanlig behandlingstilbud.

Dersom svulsten har blitt muskelinvasiv vil du bli tilbudt å få fjernet blæra i sin helhet, en cystektomi. Grunnen til det er at sjansen for at kreften sprer seg til resten av kroppen begynner å bli stor når den har kommet så langt.

Dersom du ikke kan eller vil opereres, kan stråling være et alternativ

Mange får tilbud om systemisk cellegiftbehandling før cystektomi siden det er vist å øke 5-årsoverlevelsen med ca. 7-8 %.

Så har vi andre undertyper av blærekreft enn den vanligste, og andre særtilfeller som carcinoma in situ (flate lesjoner kalles de ofte). Disse medfører endringer i den grove skissen vi har satt opp her.

 

Dersom kreften har spredt seg er første alternativ cellegiftbehandling. Dersom den ikke virker eller du av andre grunner ikke kan få den, er immunterapi kommet som et nytt alternativ.

Du vil bli kontrollert mange ganger, enten du beholder blæra eller får den fjernet. Så lenge blæra er i behold vil du kontrolleres i minst 5 år, ofte i 10 og  mange går til kontroller resten av livet. Den første kontrollen kommer etter 3 mnd. Hvis den ikke gir noen nye funn, kan det hende at den neste ikke blir før om 6 mnd., avhengig av hva den første svulsten var for slags kar. Dersom blæra fortsetter å være stille vil kontrollene bli årlige etter hvert. Men hver gang en ny svulst dukker opp, vil kontrollprogrammet rykke tilbake til start med 3 mnd. til neste kontroll.