Fakta om blærekreft

 

Flere enn du tror
Blærekreft rammer hvert år ca. 1750 nordmenn. I gjennomsnitt er en av disse faktisk i tenårene, og hele 50 av de nydiagnostiserte hvert år er under 50 år, ifølge statistikk fra Kreftregisteret. Over 14400 personer lever med eller har overlevd blærekreft bare her i landet. Av de som får sykdommen er 70% menn, 30% kvinner.

En alvorlig, men ikke håpløs sykdom
Blærekreft tar ett liv hver dag, men 70% av pasientene overlever i minst 5 år etter diagnosen. Kommer man til urolog i tidlig fase, mens svulsten(e) bare vokser i overflaten av blæreveggen, er overlevelsen 95%.

En sykdom med store variasjoner
Blærekreft har mange ansikter. Noen pasienter blir oppdaget tidlig, har en eller noen få overflatiske svulster som fjernes med en enkel uthøvlingsoperasjon som man restitueres etter i løpet av noen få dager, og det er det.

Andre opplever at sykdommen har vokst inn i muskellaget i blæreveggen og må derfor fjerne hele blæra og få laget en ny urinavledning. Det er en stor påkjenning og en livsendrende operasjon. Dessverre er det også noen som opplever at sykdommen har spredt seg til andre deler av kroppen, og må gjennom svært krevende behandling for å forsøke å hindre eller forsinke videre utvikling.

Blærekreft er den kreftsykdommen som oftest kommer tilbake. Det er viktig å skille mellom lokalt tilbakefall når nye svulster dukker opp i blæreslimhinna, og tilbakefall utenfor blæra som indikerer spredning av sykdommen, For å unngå det siste vil du som er diagnostisert med blærekreft bli fulgt tett opp av urologer enten livet ut eller til de er trygge på at sykdommen ikke har større sannsynlighet for å komme tilbake hos deg enn hos noen annen.

Ikke vent med å søke lege hvis du oppdager synlig blod i urinen
Det vanligste symptomet på blærekreft er synlig blod i urinen. Har du det, skal fastlegen henvise deg til blærekreftforløpet på nærmeste sykehus med urologisk fagkompetanse. Der skal du gjennomgå en cystoskopi, en kikkertundersøkelse av blæras innside. Bildediagnostikk (ultralyd, CT, MR) er ikke detaljert nok til å påvise små blæresvulster eller det som kalles «flate lesjoner» i tidlig stadium.

Synlig blod i urinen kan skyldes flere ting, men muligheten for kreft skal sjekkes ut først. Blærekreft kan også vise andre symptomer som smerter i området, endret vannlating eller andre tegn på alvorlig sykdom som vekttap uten god grunn. Slike symptomer skal utredes av fastlegen før pasienten evt. henvises videre. I noen tilfeller gir ikke sykdommen noen symptomer men oppdages ved en tilfeldighet.

 

Kilder: Cancer in Norway, Kreftregisterets årlige publikasjon, Kreftegisterets datautleveringsenhet og publiserte fagfellevurderte artikler om blærekreft.