En ny internasjonal studie viser lovende resultater på kombinasjonsbehandling med Padcev og Keytruda for pasienter med muskelinvasiv blærekreft. – Dersom behandlingen blir godkjent, kan den endre hvordan vi behandler muskelinvasiv blærekreft i Norge, sier uro-onkolog og overlege Mohsan Ali Syed ved Ahus.

Studien KEYNOTE‑B15 ble presentert på ASCO Genitourinary Cancers Symposium i februar, og resultatene tyder på at kombinasjonen av den målrettede behandlingen Padcev og immunterapien Keytruda kan være mer effektiv enn dagens standard cellegift før operasjon.
I Norge skal Bestillerforum nå ta stilling til om behandlingen skal metodevurderes.

– Resultatene fra KEYNOTE‑B15 er svært lovende og kan representere et viktig fremskritt i behandlingen av muskelinvasiv blærekreft. Kombinasjonen av Padcev og Keytruda ser ut til å redusere risikoen for tilbakefall med 47 prosent og risikoen for død med 35 prosent sammenlignet med dagens standardbehandling, sier Syed.
Han fremhever også hvor mange som oppnår komplett respons før operasjon. Det betyr at det ikke lenger er synlig kreft i vevsprøvene etter behandlingen.
– Det mest spennende er kanskje hvor mange pasienter som får komplett respons før operasjon, noe som ofte er forbundet med bedre langtidsprognose. Komplett respons rundt 55–56 prosent er svært høyt i muskelinvasiv blærekreft, sier Syed.

Syed mener at pasienter med høy risiko for tilbakefall etter operasjon trolig vil ha størst gevinst av denne typen behandling. Det gjelder særlig pasienter med mer avansert sykdom eller tegn til spredning til lymfeknuter.

Samtidig peker han på at kombinasjonen Padcev og Keytruda kan være viktig for pasienter som ikke tåler tradisjonell cisplatinbasert cellegift. For denne gruppen kan behandlingen gi et effektivt alternativ før kirurgi, der man tidligere ofte har hatt begrensede muligheter.

Syed mener at funnene kan endre behandlingspraksis dersom de fører til godkjenning.

– Dersom Padcev og Keytruda blir godkjent til bruk før og etter kirurgi, kan det endre hvordan vi behandler muskelinvasiv blærekreft i Norge. I stedet for primært å bruke cellegift før operasjon, kan en kombinasjon av målrettet behandling og immunterapi bli en ny standard rundt kirurgien. Målet er å bekjempe kreftcellene både i selve svulsten og i eventuelle mikroskopiske spredninger i kroppen, forklarer han.

Hva betyr disse resultatene konkret for prognosen til en pasient med muskelinvasiv blærekreft, dersom det blir godkjent til bruk før og etter kirurgi i Norge? 

– For pasienter med muskelinvasiv blærekreft er risikoen for tilbakefall etter operasjon fortsatt betydelig høy. Resultatene fra studien tyder på at denne kombinasjonsbehandlingen kan redusere den risikoen og øke sjansen for langvarig sykdomskontroll. Dersom resultatene bekreftes og behandlingen tas i bruk, kan det på sikt bety bedre overlevelse for mange pasienter, sier Syed.