Når blærekreft krever fjerning av urinblæren, er hovedmålet alltid å gjøre pasienten frisk. Samtidig har kirurgene de siste årene fått økt oppmerksomhet på hvordan inngrepet påvirker livet etterpå – ikke minst seksualfunksjon, tarmfunksjon, vannlatingsfunksjon og livskvalitet.

Nervebesparende kirurgi en del av vurderingen når pasienter skal opereres med cystectomi, altså fjerning av urinblæren. Eirik Kjøbli, urolog og overlege ved urologisk avdeling på St. Olavs hospital, forklarer at metoden handler om å bevare viktige nervebaner når det er kreftmessig forsvarlig. 
– Hovedmålet er alltid å gjøre pasienten frisk. Men der det er mulig, forsøker vi å bevare så mye funksjon som mulig, sier Kjøbli.

Nerver som påvirker seksualfunksjon

Nervebesparende kirurgi innebærer at kirurgen forsøker å skåne nervebaner som ligger tett på organene i bekkenet. Hos menn går disse nervene nær prostata, mens man hos kvinner særlig forsøker å bevare nerver i relasjon til vagina. 
Disse nervene har betydning for seksualfunksjonen. Dersom de skades eller fjernes under operasjonen, kan det gi betydelige seneffekter. Hos menn kan det blant annet påvirke ereksjonsevnen. Hos kvinner kan inngrepet påvirke seksualfunksjon og følsomhet. For begge kjønn kan inngrepet også ha betydning for tarmfunksjon, vannlatingsfunksjon og livskvalitet. 
– For noen år siden var det ikke like mye fokus på dette. Hos menn har nervebesparende kirurgi vært tema lenger, mens det hos kvinner har det skjedd en endring de siste tre–fire årene, sier Kjøbli. 
Han peker på at kunnskapen om seneffekter etter ikke-nervebesparende kirurgi har blitt bedre. Det gjør at kirurgene i større grad vurderer hvordan behandlingen påvirker pasientens liv etter at kreften er fjernet.

Ikke aktuelt for alle

Nervebesparende kirurgi er likevel ikke riktig for alle pasienter. Om metoden kan brukes, avhenger først og fremst av kreftens omfang og hvor svulsten ligger. Dersom kreften vokser tett på eller inn mot områdene der nervebanene ligger, kan det være nødvendig å fjerne vev mer radikalt. Da må hensynet til kreftbehandlingen veie tyngst. 
– Hvis svulsten vokser slik at nervene ikke kan spares, fungerer ikke nervebesparende kirurgi. Vi kan ikke gå på akkord med kreftbehandlingen, understreker Kjøbli. 
Med andre ord handler nervebesparende kirurgi ikke om en mildere operasjon, men om en mer tilpasset operasjon. 

Skreddersyr inngrepet

Før operasjonen vurderes pasientens sykdomsbilde nøye. Bildediagnostikk, svulstens plassering, sykdommens alvorlighetsgrad og pasientens generelle helsetilstand inngår i beslutningen. Kjøbli beskriver det som en form for skreddersøm. 
– Vi skreddersyr operasjonen etter alvorlighetsgraden hos pasienten, for å kunne bevare så mye som mulig samtidig som kreften fjernes, sier han.

Pasienten får informasjon om inngrepet og om hvilke vurderinger som vil gjøres, i forkant av operasjonen. Samvalg er en viktig del av moderne kreftbehandling, men ved cystectomi vil det samtidig være medisinske forhold som setter rammene for hva som er mulig. 
– Vi legger vekt på å forklare beslutningene som tas underveis til pasienten, sier Kjøbli.
Det betyr at pasienten skal forstå hvorfor kirurgene anbefaler en bestemt operasjonsmåte, og hvilke konsekvenser inngrepet kan få både på kort og lang sikt.

Sentralisering gir tryggere behandling

Cystectomi er et stort og komplekst inngrep. I Norge er denne typen kirurgi sentralisert til et mindre antall sykehus, og utføres ved rundt seks–sju sykehus i landet.
– Sentraliseringen bidrar til trygghet for pasientene og til at kirurgene får spesialisert erfaring med inngrepet, sier han.
Når færre sykehus utfører operasjonen, får fagmiljøene større volum og mer erfaring. Det kan bidra til mer lik praksis, bedre kvalitet og tryggere pasientforløp. Kjøbli opplever at det i hovedsak er lik praksis for pasienter i Norge.

Oppsummert – dette er nervebesparende kirurgi ved cystectomi: 

Nyttig lesning om nærhet, seksualitet og senskader:

Seksualitet og nærhet etter blærekreftbehandling er noe de fleste kjenner på – men få snakker om. Nå setter vi det på dagsorden. Les om vårt nye prosjekt her «Livsgnist og nærhet etter blærekreftbehandlingen». 

– De fleste får høre mye om svulster, kirurgi og kontroller, men svært lite om hva som skjer med lyst, nærhet og kropp når behandlingen er over, sier Trude Slettvoll Lien. Hun er spesialsykepleier i psykisk helsevern, psykoterapeut og klinisk sexolog (NACS), med rundt 20 års erfaring fra onkologi og urologi.
Les mer:Lyst og nærhet etter behandling