illlustrasjonsfoto av medisiner på et apotek

Ja til durvalumab for pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft

Mandag 25. august godkjente Beslutningsforum durvalumab som første immunterapi i neo-adjuvant setting for pasienter med muskelinfiltrerende blærekreft (MIBC). Det er en veldig god nyhet! 

Durvalumab vil bli gitt som en kombinasjonbehandling sammen med gemcitabin og cisplatin (cellegift) før man fjerner blæren (radikal cystektomi). Etter operasjonen vil durvalumab bli gitt som adjuvant behandling (etterbehandling). Denne behandlingen vil kunne bedre overlevelsen for pasienter som har svulster som har gått inn i muskulaturen og som dermed gir stor spredningsfare. 

Muskelinvasiv blærekreft står for omtrent en fjerdedel av alle blærekrefttilfellene i Norge. Det neo-adjuvante tilbudet man har hatt frem til i dag har bestått av ulike kombinasjoner cellegift før radikal cystektomi (fjerning av blæren og omliggende organer). Men selv etter cystektomi ser vi dessverre at faren for tilbakefall og fjernmetastaser er høy. Omtrent 50 prosent av pasientene som har gjennomgått en radikal operasjon for å få fjernet blæren får tilbakefall av kreftsykdommen. Det er et skremmende tall, og det forskes derfor mye på nettopp denne sårbare gruppen. 

Så gleden var stor da det i september 2024 ble presentert en svært lovende studie (NIAGARA-studien) på ESMO-konferansen i Barcelona. Den viste at de som fikk durvalumab sammen med cellegift fikk redusert risikoen for tilbakefall med 32 prosent og risikoen for død ble redusert med 25 prosent i forhold til de som bare fikk cellegift.

Anita Eik Roald
Anita Eik Roald, daglig leder i Blærekreftforeningen

– Det å få nye behandlingsalternativer på plass betyr selvsagt veldig mye for disse pasientene, og jeg er derfor veldig glad for at behandlingen fikk gå gjennom «fast-track» i Beslutningsforum og ble godkjent, og tilgjengelig på en og samme dag, sier Anita Eik Roald, daglig leder i Blærekreftforeningen.

Neoadjuvant behandling:
Er en systemisk behandling, cellegift og/eller immunterapi, som gis før kirurgi eller stråling. Formålet er å redusere svulstens størrelse, fjerne mikroskopiske metastaser eller gjøre svulsten mer operabel, noe som kan forbedre prognosen og i noen tilfeller muliggjøre en mindre omfattende kirurgi. 

Adjuvant behandling:
Er en tilleggsbehandling for å angripe mikroskopiske kreftceller som kan ha blitt igjen etter kirurgien. Dette for å redusere risikoen for tilbakefall av sykdommen. Etter cystektomi er immunterapi anbefalt. 

Lenke til beslutningen i Nye Metoder