Hvordan man kan fjerne unødvendige kreftkontroller blir nå diskutert mange ulike fora. Ventelistene på sykehusene er lange, og spesialhelsetjenesten er presset både på tid og ressurser. Blærekreft, som veldig ofte må følges opp gjennom jevnlige cystoskopier i årevis, er den kreftformen som krever aller mest ressurser fra sykehusene.
Det reiser noen viktige spørsmål: Vil denne effektiviseringen påvirke blærekreftpasientene? Hvordan sikres nødvendig oppfølging dersom kontrollene blir færre?

Daglig leder i Blærekreftforeningen, Anita Eik Roald
Det avgjørende er ikke antall kontroller alene eller hvor de gjennomføres, men at pasientene får den oppfølgingen de trenger, og vet hvem de kan kontakte for å få tatt en kontroll – uten unødvendig venting.
Gjennom Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg» ble det anbefalt å unngå rutinekontroller hos pasienter som mangler behandlingsalternativer og ikke er i aktiv behandling. Og i den nasjonale kreftstrategien 2025-2035 er et av de langsiktige målene å bevege seg fra kalenderstyrte til mer behovsstyrte kontroller. Ressursene i helsevesenet er allerede knappe, og forventes å bli enda knappere i årene som kommer. Derfor er det positivt at sykehusene ser på muligheter for å fjerne de overflødige kontrollene, – vel og merke så lenge de nødvendige kontrollene blir prioritert.
Digitale løsninger i stedet for flere kontroller?
Digitale løsninger som erstatter kontrolller er allerede testet ut ved mange av sykehusene i Norge. Mange brystkreft, – og prostatakreftpasienter har allerede brukt digaitale verktøy i flere år. Gjennom disse tilrettelagte digitale skjemaene kan pasienene kommuniserer direkte med en kreftsykepleier. I sanntid kan de rapportere inn symptomer, og hvordan de har det både fysisk og psykisk. Dersom pasienten har det bra og ikke har meldt inn noen nye plager eller bekymringer, og prøvene hos fastlegen er normale, kan de bli enige om å utsette kontrollen.
De pasientene som har testet ut disse digitale løsningene rapporterer at de føler seg godt ivaretatt. De får skriftlig og tydelig tilbakemelding dersom de f.eks. rapportere inn bivirkninger, de får beskjed om hva de skal gjøre dersom noe unormalt oppstår og de føler at de raskt kommer i kontakt med legen dersom de behøver en samtale eller et fysisk møte. Mange synes også at det er fint å få slippe å dra til sykehuset bare for å fortelle at det ikke har skjedd noe nytt siden sist. På den måten får også legene bedre tid til å konsentrere seg om de som trenger dem aller mest.
Vi ønsker absolutt digitale løsninger velkommen, og kan se at de vil kunne være nyttige også for noen av blærekreftpasientene. Spesielt med tanke på bivrkninger av f.eks. BCG, MVAC eller andre medikamentelle behandlinger. De fleste blærekreftpasienter må likevel ha fysiske kontroller.
Digitale verktøy, et nyttig supplement, – ikke en erstatning for kontrollene
For pasienter med Ikke-muskelinvasiv blærekreft vil det ikke være mulig å gjennomføre kontroller andre steder enn på sykehusene ettersom disse pasientene må ha regelmessige cystoskopi-undersøkelser. Standard blodprøver eller urinprøver kan foreløpig ikke si så mye sikkert om kreften har kommet tilbake, eller ikke. Legen må derfor titte inn i blæren gjennom et cystoskop. Over 80% av de som får blærekreft får ikke-muskelinvasiv blærekreft, og alle disse pasientene må følges tett opp med ulike intervaller. Noen i et par år, mange i ti år og andre livet ut. Når man vet at det er 1900 nye tilfeller hvert år og at det er ca. 17.000 som til en hver tid lever med blærekreft, så forstår man også at dette blir et enormt antall kontroller og er ressurskrevende på alle måter. Men de aller fleste kontrollene er også helt nødvendige med tanke på den høye tilbakefallsprosenten. Hele 50 til 70% av pasientene får tilbakefall, – alt etter hissigheten på kreften.
Urintest er løsningen!
Kontrollene kan ikke reduseres eller fjernes før pasientene som i dag må ha cystoskopi får tilgang til en trygg og pålitelig urintest. I mange år har vi fulgt forskningen på slike tester. Nå nærmer det norske forskerteamet seg en løsning som gjør det mulig for pasienten å ta testen hjemme, eller hos fastlegen. Gjennom denne enkle urintesten vil eventuelle nye kreftceller kunne oppdages på et tidlig stadium, ofte lenge før kreftsvulsten er synlig ved en cystoskopi.
En slik test vil kunne spare spesialisthelsetjenesten for store ressurser, samtidig som pasientene vil slippe de ubehagelige kontrollene. Dessverre så har finansierengen for å komme helt i mål stoppet opp. Vi håper derfor at de bevilgende myndighetene nå kommer på banen og sørger for at BladMetrix kommer i havn. Først da kan blærekreftpasientene virkelig bidra til å spare inn på kontrollressursene.
Kontrollene for blærekreftpasienter er allerede til en viss grad tilpasset den enkelte. Men dersom kontrollregimet endres og fraviker fra handlingsprogrammets anbefaling, kan det være fint å få svar på noen spørsmål.
- Hvorfor endres kontrollene, og hva betyr det for meg?
- Hvem har ansvar for den videre oppfølgingen?
- Hvilke symptomer skal jeg reagere på, og hvem kontakter jeg?
- Hvordan får jeg hjelp med plager og senfølger etter behandlingen?
Eksempel på digital oppfølging:
Jevnlig rapportering: Pasienten logger seg inn via mobil, nettbrett eller PC og svarer på tilpassede spørreskjemaer om sin form. Her registrerer man symptomer, bivirkninger av behandlingen (f.eks. etter immunterapi eller cellegift), vekt eller blodtrykk.
Sanntidsvarsling til sykehuset: Svarene sendes umiddelbart til kreftavdelingen. Hvis pasienten rapporterer tegn på alvorlige bivirkninger eller forverring, slår systemets algoritmer alarm, og helsepersonell blir varslet slik at de kan ta rask kontakt.
Egenmestring og råd: Pasienten får umiddelbare, automatiserte råd og veiledning i appen basert på hva de rapporterer inn, noe som gir økt trygghet.
Trygg kommunikasjon: Appen har en innebygd meldingsfunksjon der pasienten kan stille ikke-hastende spørsmål til kreftavdelingen, og ved behov legge ved bilder (f.eks. av et hudutslett). De kan også be om å bli kontaktet eller få ny time.
