Oppfølging og kontroller er en del av hverdagen for mange blærekreftpasienter. Hvor ofte skal man på kontroll, hvilke symptomer kan oppstå og når skal man gå til legen dersom noe skjer mellom kontroller? Vi har snakket med Gígja Guðbrandsdóttir, PhD og urolog ved Haukeland Universitetssykehus.
Symptomer mellom kontroller
Hva skal man gjøre dersom det oppdages blod i urinen?
– Først og fremst er det viktig å finne ut om det dreier seg om en infeksjon eller ikke. Da skal pasientene ta kontakt med egen fastlege for å få urinen dyrket. Det er viktig at urinen ikke hentes fra en eventuell urinpose, og infeksjonen skal behandles hvis aktuelt. Dersom det ikke er en infeksjon så må pasienten ta kontakt med sykehuset for å få fremskyndet kontrolltime. Dersom pasienten har smerter eller redusert allmenntilstand så må dette vurderes av fastlege.
Guðbrandsdóttir var tydelig på at alle pasienter må vurderes individuelt.
– Blærekreft og blærekreft er ikke det samme. Det er en utrolig variert sykdom, og vi prøver å skreddersy behandling og kontroller for hver enkel pasient.
Hva bestemmer oppfølgingen ved ikke-muskelinvasiv blærekreft?
– Før vi tar stilling til behandling og oppfølgingsregime for pasienter med ikke-muskelinvasive svulster så må vi se på flere faktorer. Den første er klassifisering i T-stadium, det vil si hvor dypt svulsten vokser, det andre er grad, som sier noe om hvor hissige kreftcellene er, forklarer Guðbrandsdóttir.
Når dette er gjort må størrelse vurderes, om det er CIS i tillegg. CIS står for carcinoma in situ, som er en type kreft som finnes i urinblæren. Det er en form for kreft der unormale celler vokser i slimhinnen i blæren uten å ha invadert det underliggende vevet. Deretter ser vi etter hvilken type svulst det dreier seg om, om den er urotelial (slimhinnen som kler innsiden av urinblæren og urinveiene) eller plateepitel (en type blærekreft som oppstår i plateepitelcellene, ofte forårsaket av langvarig betennelse eller irritasjon i blæren). Til sist må det også vurderes om svulsten har subtyper.
Guðbrandsdóttir savner flere studier når det gjelder oppføling av blærekreft
– Jeg synes det er utrolig at vi har så lite kunnskapsnivå om hvordan vi best følger opp blærekreft, særlig når opptil 70 prosent av pasientene får tilbakefall. Målet er jo å oppdage tilbakefall tidlig og fange opp de som trenger mer aggressiv behandling, som for eksempel operasjon for å fjerne blæren.
Muskelinvasiv blærekreft
Ved muskelinvasiv svulster, etter cystektomi, rammes mange pasienter av tilbakefall. 15 prosent får lokalt tilbakefall i løpet av de to første årene. 90 prosent av de som rammes av fjernmetastaser opplever at dette kommer i løpet av tre år. 10 prosent får tilbakefall i øvre urinveier, mens hvis man har kreft i øvre urinveier så får 30 prosent blærekreft i tillegg.
– På kontroll for denne pasientgruppen gjøres CT-undersøkelser ved tre (for de med høyrisiko sykdom), seks, 12, 18 og 24 måneder, deretter årlig i tre år. På kontrollene sjekkes også funksjonalitet, dette går på nyrefunksjon, stomikontroll, tapping og skylling, seksuell helse, i tillegg til at det tas blodprøver.
Tips til podkast!
Urinveisredaksjonen er podkast om urologi fra «hverdag til fest» fra Helse Bergen. Podkasten passer for «alle som har urinveier og/eller mannlig kjønnsorgan – og vil ha trivelig folkeopplysning». Det kommer en egen blærekreftepisode.