– Et av mine mål er å bidra til å øke fokuset på forskning på blærekreft, og så har jeg stor tro på at mer åpenhet rundt diagnosen vår kan være med på å gjøre det å leve med blærekreft mindre stigmatisert, sier leder i Blærekreftforeningen, Cecilie Wendt.

Under Blærekreftforeningens landsmøte 28. mars ble Cecilie Wendt enstemmig valgt som ny leder. Hun tar over etter Tore Langballe, som går av etter seks år som leder. Cecilie går inn i rollen med stort pågangsmot og mange ideer og tanker om retningen for foreningen. 
– Blærekreft rammer nesten 2000 personer hvert år. Vi må intensivere arbeidet for å få samlet flere i vår pasientgruppe i foreningen vår. Med flere medlemmer i ryggen blir det enklere for oss å bli hørt og sette blærekreft på agendaen, samt at et større felleskap også vil bidra til mer åpenhet for mange av medlemmene våre. 

Tettere på medlemmene

Under landsmøtet ble Cecilie kjent med mange medlemmer, nå gleder hun seg til å komme ut og møte flere. 
–  Jeg ser frem til å bli bedre kjent med medlemmene våre og få  vite mer om hva som er viktig for dem. Jeg opplever at mange har tanker og erfaringer vi må bli flinkere til å snakke sammen om, ikke bare på landsmøtet, men også resten av året.

Hvilke av dine personlige egenskaper tror du vil være nyttige i rollen som styreleder? 
–  Det at jeg er genuint interessert i mennesker er nok en fordel. Jeg vil gjerne snakke med folk, lytte og høre deres historier. Jeg håper å kunne skape en forståelse for alle situasjoner og få vite hva som er viktig for andre. I tillegg så har jeg en naturlig indre drivkraft i å være med på å skape verdi, i  dette tilfellet så betyr det å skape verdi for blærekreftsaken og for medlemmene våre. 

Hva tenker du om å møte andre som står i vanskelige situasjoner? 
–  Som kreftpasient er det mye som oppleves skremmende. Frem til nå har jeg ikke vært klar til å delta aktivt. Eksempelvis er det å lytte til foredrag der det snakkes om prognose eller tilbakefall noe jeg har holdt meg unna. Imidlertid har jeg kommet frem til at dette er noe jeg lever med. Jeg vil heller lære og vite om ting, slik kan jeg bli sterkere. Slik blir jeg også bedre rustet til å møte de tøffe historiene som kommer. 

Forventer bratt læringskurve 

– Jeg har ingen erfaring fra styreverv, så jeg har veldig mye å lære meg. Men jeg er ikke redd for å stille spørsmål eller å be om hjelp og er av den tro at det ikke er noe man ikke får til! De siste 20 årene har jeg hatt svært krevende jobber og er vant til å måtte ut av komfortsonen min hver dag på jobb. Det må jeg i denne rollen også. Dessuten er det jo slik at når man har et personlig engasjement i noe så er det enklere å ta fatt. 

Dette skal jeg ikke skamme meg over!

Cecilie sin hovedmotivasjon til å ta på seg vervet som styreleder i Blærekreftforeningen er forankret tilbake til tiden rundt da hun fikk diagnosen i 2022. 

– Veldig tidlig tok jeg et valg om at dette er noe jeg skal være åpen om og ikke gå rundt og skjule. På veien tilbake til en ny normal har det vært krevende å velge åpenhet, det er mye tabu knyttet til diagnosen vår. Når jeg har utfordret denne tabufølelsen så har imidlertid gevinsten vært stor. Det er ikke farlig å være åpen, folk er interesserte, tar kontakt, kommer med positive tilbakemeldinger og ikke minst er det mange som takker for min åpenhet. Jeg bestemte meg for at når jeg er klar, så vil jeg gjerne hjelpe andre. Etter hvert dukker det også opp en gryende interesse for styrearbeid og ikke minst et ønske om å lære mer om blærekreft. Jeg er takknemlig for at jeg nå får muligheten til å være med og bidra. 

Åpenhet og stigma henger sammen

For Cecilie er det tydelig at alt som har med åpenhet å gjøre er med på å svekke stigmaet knyttet til blærekreft. 
– Generelt går ikke folk rundt og tenker på når de må tisse, men som blærekreftpasient så dreier mye seg om nettopp når eller hvor man kan tisse, eller tømming og skiftning av stomi.  Selv om jeg er frisk og har gode prognoser så har jeg en løsning i dag som gjør at  hver gang jeg skal tisse så blir jeg minnet på at jeg har en diagnose som jeg skal leve med resten av livet. Det å skulle skjule dette ville vært svært tyngende for meg. 

Om og hvordan man velger åpenhet må enhver selvfølgelig ta stilling til selv. 
Da det ble gjort et intervju med meg i URO i 2023 kom «syretesten» på mitt valg om å være åpen. Valget mitt om å stille i artikkelen føltes både skremmende og godt samtidig, men jeg har kun opplevd gode tilbakemeldinger fra både kjente og ukjente. 

Ligger ikke på sofaen

Cecilie kommer opprinnelig fra Sandes og bor i Asker med mann og to tenåringssønner på 15 og 18 år.  Hun har en krevende jobb i Microsoft, men en god fordeling av jobb, familie og fritid.  
Hvordan vil du ha tid og overskudd til vervet som styreleder?   
– Ja, jobben min kan være travel, men for meg er dette vervet noe som bety mye for meg. Det er lystbetont, noe jeg ønsker å bidra inn i, nettopp fordi blærekreft er en del av livet mitt, om jeg vil eller ikke. Derfor tenker jeg at dette skal gå bra! 
Hva med hobbyer – har du noen ting du kobler helt av med? 
– Jeg skulle gjerne hatt en hobby, som strikking for eksempel, det virker så avslappende, men jeg har ikke helt roen til å sitte stille. Jeg lever et aktivt liv, og er både helseorientert og lykkeorientert. Trening, fjellturer, samt å være med familie og venner er viktig for meg.
Cecilie har et ekstra hjerte for den greske øya Lefkada. 

– Det er min største lykke på jord når jeg får reise dit, noe jeg gjør et par ganger i året. Vi har kjøpt en tomt der, og drømmen er å bygge et hus og en gang kunne bo der. 

Tekst: Rannveig Øksne
Foto: Morten Brakestad