Sykdommen som mange forbinder med eldre, forandret ikke bare Sverres helse, men også  karriere og syn på livet.

Sverre var i 30-årene og ung lege da han oppdaget blod i urinen. Han fikk raskt time hos lege, undersøkelsene viste en tumor, ble fjernet,  klassifisert som premalign og med beskjed om oppfølging senere. Men noen år senere måtte det tas tak i for alvor.

– Jeg utsatte oppfølgingen litt, men da jeg tok det opp igjen, ble det klart at det måtte behandles umiddelbart, forteller han.

Som lege visste Sverre at blærekreft oftest rammer eldre. Å få diagnosen i så ung alder føltes sjokkartet og urettferdig. Mangel på gode råd skulle også by på ubehagelige overraskelser i tiden fremover.

En krevende behandlingsvei

Behandlingen besto av BCG-instillasjoner i blæren – totalt 15 behandlinger over ett år.

– Det var utrolig krevende. Jeg fikk store smerter, måtte på do hele tiden, og hver behandling føltes verre enn den forrige. Jeg var usikker på om jeg orket å gjennomføre alt, men til slutt fullførte jeg kurene. Selv om det var forferdelig underveis, var det for å hindre at sykdommen kom tilbake, forteller han.

Bivirkninger av behandlingen påvirket hverdagen betydelig. Sverre hadde smerter i blæra og måtte fortsatt planlegge mye rundt hyppige toalettbesøk. Det gjorde både arbeid og sosiale aktiviteter utfordrende. Etter behandling oppsto sår i blæren som krevde ytterligere oppfølging.

– Det er mye fokus på å unngå residiv av tumor blant urologer, men mindre oppfølging av bivirkninger av behandling  og jeg opplevde å få begrenset hjelp. Men etter å ha bedt om en second opinion to ganger møtte jeg endelig en urolog på et annet sykehus som kom meg til unnsetning.

En behandling der man blåser opp blæra og brenner vekk sårene, ble redningen. I dag er blærefunksjonen mye bedre og livet langt mer håndterbart for Sverre.

– Etter at sårene ble behandlet, kunne jeg endelig leve normalt igjen. Jeg kunne holde meg, planlegge dagen og være sosial uten konstant bekymring for toalett.

Sykdommen forandret livsperspektivet

Sverres erfaring med sykdommen fikk ham til å revurdere jobb og karriere. Tidligere arbeidet han mye med infeksjonsmedisin, ofte på uregelmessige tider. Etter sykdommen valgte han en ny retning: laboratoriearbeid med faste arbeidstider.

– Jeg jobber nå 8–16, og prioriterer nærhet og samvær med familien fremfor karrierejag. Livet kan ta slutt før man rekker å bli pensjonist, og det har gjort at jeg fokuserer på det som er viktig her og nå.

Støtten fra kona og barna har vært uvurderlig gjennom behandling og sykemeldinger. Evnen til å dele tanker og følelser har hjulpet ham å håndtere de psykiske belastningene.

– Jeg har ikke noen spesielle psykiske mestringsstrategier eller selvhjelpsbøker, men å ha familie og kollegaer rundt meg som ga trygghet, har vært helt avgjørende. Å kunne «sparre» med kona har hjulpet meg til å gå videre og ikke dvele ved det vonde.

Rett til en «second opinion»

Sverre oppfordrer andre unge som opplever blod i urinen eller andre uvanlige symptomer til å handle raskt:

– Bestill time hos fastlegen og få det undersøkt. Ikke nøl. Tidlig oppfølging kan spare deg for mye unødvendig belastning. Og husk at du alltid har rett på en «second opinion»!

I dag er Sverre 40 år. Livet ble annerledes enn han hadde sett for seg, men Sverre er glad sykdommen ga perspektiv på livet og hva det er verdt å prioritere: familie, venner og hverdagslykke – her og nå.

Tekst: Kjersti Juul
Foto: privat