Om blærekreft

Blærekreft rammer mange

Blærekreft rammer hvert år ca. 1750 nordmenn. I gjennomsnitt er en av disse faktisk i tenårene, og hele 50 av de ny-diagnostiserte hvert år er under 50 år, ifølge statistikk fra Kreftregisteret. Over 15.700 personer lever med, eller har overlevd blærekreft bare her i landet. Av de som får sykdommen er ca 70% menn og 30% kvinner.

Årsakene er som ved annen type kreft ikke sikker, men det er noen risikofaktorer som utpeker seg

Det er likevel greit å merke seg at noen kan leve godt og lenge uten å få blærekreft til tross for at alle risikofaktorer er til stede, mens andre får blærekreft selv om de bare lever med få kjente faktorer i sine liv. Her er noen risikofaktorer:

  • Røyking er ubestridt, også når det gjelder blærekreft (også passiv)
  • Kjemikaler fra industrien (spesielt ulike fargestoffer, disel, løsemidler )
  • Noen typer medisiner og kosttilskudd mistenkes også å ha ugunstig effekt
  • Arsenikk i drikkevannet (Science Direct)
  • Lite væske/ vann (man får ikke skyllet blæren ofte nok)
  • Kronisk blærekatarr/ infeksjoner
  • Familie historie (men er i liten grad arvelig)
  • Kjønn, alder, medfødt defekt/sykdom
  • Tidligere stråle/ cellegiftbehandling

Å få riktig diagnose på et tidlig stadie gir gode prognoser!

Blærekreft har mange ulike ansikter

Blærekreft som rammer såpass mange, snakkes det likevel lite om. Det er det mange årsaker til, men noe av vår oppgave som forening er å spre kunnskap om sykdommen, og sørge for at de forskerne som vil forske på blærekreft får midler til sine prosjekter. Vi skal selvsagt også være her som støtte for de som rammes av sykdommen, enten som pasient eller pårørende. Kreft i seg selv er et skremmende ord og mange behøver noen å lene seg på når man får denne beskjeden. Det kan oppleves skremmende å lese om kreft, men det man da må huske på er at blærekreft opptrer i ulike varianter og grader, og at ingen tilfeller er helt like. Man skiller i hovedsak mellom ikke-muskelinvasiv, (overfladiske svulster) muskelinvasiv blærekreft (svulster som har gått igjennom blærehinna og inn i muskelvevet) og metastatisk blærekreft (kreften har spredt seg til andre organer). Det er ikke slik at størrelsen på svulsten(e) er avgjørende for hvordan behandlingen blir, eller utfallet av behandlingen, men i større grad hvor hissig kreften er. (Malignitetsgraden)

Det som gjør at blærekreft er en krevende sykdom å behandle, er at den dessverre ofte kommer tilbake. Det er verdt å merke seg at man må skille mellom lokalt tilbakefall (når nye svulster dukker opp i blæreslimhinna), og tilbakefall utenfor blæra som indikerer spredning av sykdommen. For å unngå det siste vil du som er diagnostisert med blærekreft bli fulgt tett opp av urologer til de er trygge på at sykdommen ikke har større sannsynlighet for å komme tilbake hos deg enn hos andre.

Sprer kreften seg til vitale organer er systemisk cellegift (cellegift intravenøst), stråling og immunterapi den behandlingen som tilbys. Sykdomsbildet ser da annerledes ut, og en kreftlege/onkolog vil ta over behandlingen.

De vanligste symptomene er:

  • Blod i urinen 
  • Vannlatingsplager eller endringer i vannlatningsmønstret
  • Hyppigere vannlating
  • Smerter, ømhet, svie

Ved kreft i urinleder eller nyrebekken, som også er en type blærekreft (urothelial carcinoma) vil symptomene ofte være flere og andre. Som f.eks smerter i korsrygg, hodepine, vektnedgang og redusert allmennstilstand.

Det er viktig å huske på at de aller fleste symptomer fra urinveiene er forårsaket av godartede lidelser.

Blod i urinen, uten andre symptomer forekommer også ved steiner i urinveiene, eller nyrebekkenet og hos kvinner i, eller etter overgangsalder. Vannlatingsplager kan også bety at man har en betennelse i blæren eller urinrøret. Det kan også være en indikasjon på prostataproblemer hos menn, noe som selvsagt gjør at det kan virke litt forvirrende for både pasient og lege. Det er derfor viktig at man ikke venter på at «ting skal gå over», men ber om en grundigere utredning dersom symptomene ikke gir seg etter første legebesøk.

I noen tilfeller gir ikke sykdommen noen symptomer, men oppdages ved en ren tilfeldighet. Da heldigvis som oftest på et tidlig stadie, og med gode helbredende behandlingsmuligheter.

Men ikke vent med å søke lege dersom du oppdager blod i urinen!
Har du det, og andre lidelser er utelukket, skal fastlegen henvise deg til blærekreftforløpet på nærmeste sykehus som har urologisk fagkompetanse. Der vil du få en cystoskopi, en kikkertundersøkelse av blæras innside. Bildediagnostikk (ultralyd, CT, MR) er ikke detaljert nok til å påvise små blæresvulster eller det som kalles «flate lesjoner» i tidlig stadium.

Blod i urinen var ikke urinveisinfekjson, men blærekreft. Les artikkelen fra «Alt om din helse» her

Ikke muskelinvasiv blærekreft

Oppdages sykdommen før den har rukket å gå igjennom blæreveggen, behandles kreften lokalt. Den/de overfladiske svulsten kan da fjernes med en enkel utskrapning/operasjon og man restitueres i løpet av få dager.

Andre opplever at sykdommen stadig kommer tilbake og at de må gjennomgå mange operasjoner og blæreskyllinger med cellegift eller BCG før kreften gir slipp. Spesielt en type kalt carsinoma in situ (små flate lesjoner i overflaten) krever tett og langvarig oppfølging, innimellom livet ut.

Via en operasjon eller utskrapning (med lokal bedøvelse) vil legen i alle tilfeller ta ut en del av vevet/svulsten og sjekke tumor-graden, det vil si hvor hissig (malign) kreften er. Ut fra denne prøven vil behandlingsregimet settes opp.

Det er dessverre slik at blærekreft har veldig høy grad av tilbakefall, hele 70%. Derfor blir man fulgt tett opp med sjekker og eventuelle nye operasjoner til man er helt trygg for at kreften er helt borte. Prognosene for blærekreft som oppdages i et tidelig stadie er heldigvis meget gode, og hele 78% blir friske av sykdommen. Er kreften av den snilleste sorten, og det oppdages på tidlig stadie, så er overlevelsen enda høyere,- ca 85%.

Muskelinvasiv blærekreft

Har kreften fått vokse inn i muskellaget i blæreveggen, kan det være aktuelt med helbredende strålebehandling. Den gis som regel sammen med cellegiftbehandling etter fjerning av svulsten. Behandlingen strekker seg vanligvis over rundt 30 dager med daglige, korte behandlinger. 

Men som oftest, (men ut fra svulstens «hissighet») må hele blæra fjernes (radikal behandling) og man får laget en ny type urinavledning.
Ofte fjerner man også omkringliggende vev og organer for å være sikre på at det ikke ligger igjen noe som kan blusse opp igjen senere. Dette er selvsagt et større inngrep, men det er sjelden noen vei utenom. Når blæren er fjernet, vil man få en ny løsning for urinavledningen. Det finnes heldigvis i dag flere ulike løsninger å velge i mellom, og de aller, aller fleste lever godt med både urostomi og substituttblære/Studer.

Mange av våre medlemmer har gjennomgått denne operasjonen og du kan få snakke med en av disse via vår likepersontjeneste.

Dessverre er det slik at kvinner oftere enn menn får stilt diagnosen for sent, derfor er opplysning og mer kunnskap om sykdommen viktig. Spesielt rettet mot kvinner med blod i urinen og fastlegene som skal henvise pasientene videre til urolog, dersom andre og mer vanlige sykdommer i urinveiene kan utelukkes.

Blærekreft med spredning til vitale organer

Har sykdommen rukket å spre seg til andre deler av kroppen, må pasienten igjennom svært krevende behandling for å hindre eller forsinke videre utvikling. Hvor kreften ligger, hvor aggressiv den er, samt pasientens allmenntilstand avgjør da hvordan man skal behandles videre.

Noen svulster kan fjernes kirurgisk, andre ligger slik til at dette ikke er mulig. Strålebehandling og cellegift kan da være nyttig, selv om det ikke er helbredende. Det er verdt å merke seg at det per i dag, og så langt som forskningen viser, fortsatt er cellegift i kombinasjon med stråling som gir de beste resultatene, pasientgruppen sett under ett.

Håp:
MEN det finnes likevel håp etter at ulike typer immunterapi ble godkjent for behandling av metastatisk blærekreft i mars 2018. Enkelte pasienter har hatt overraskende god effekt av denne medisinen og fått total tilbakegang på alle kreftsvulster i løpet av få måneder, andre har oppnådd stabilitet og forlenget levetid. Studier som pågår med kombinasjoner av cellegift og immunterapi viser også veldig lovende resultater. 

Det er derfor uhyre viktig at disse nye, og mer lovende behandlingsmetodene og medisinene kommer pasientene raskere til gode, enn det det gjør i dag.

Immunterapi er godkjent som 2.linjebehandling i det offentlige, men det er dessverre likevel mange som av ulike årsaker ikke får dette tilbudet. Kriteriene som skal vurderes er flere, ett av dem er at man må ha prøvd cellegift først og at biopsi-testen gir positivt utslag. (Man ser på svulstens proteinsammensetning f.eks. PD-1) Nyrefunksjon må også være på et visst nivå før man kan sette igang behandlingen, så det er mange hensyn legene må ta når de skal vurdere om det både er forsvarlig og hensiktsmessig med immunterapi for den enkelte pasient. 

Mange føler seg forståelig nok ikke tilfreds med et avslag og velger i sin fortvilelse å gå til private klinikker for å få kjøpt behandlingen der. Det kan fort bli både kostbart og utrygt for pasienten. Usikkerheten rundt hvem som har nytte av behandlingen og ikke er fortsatt stor og forskerne ivrer etter å finne de riktige og helt sikre markørene som på forhånd kan si noe om dette. Men så langt har vi ennå ikke kommet. Vi jobber derfor for at alle de som tåler behandlingen, og de som kan ha utbytte av immunterapi får prøvd dette ut i det offentlige ikke bare som 2.linje behandling, men også som en del av 1. linjebehandlingen der det er hensiktsmessig.  

Med tanke på at vår pasientgruppe i utgangspunktet ikke har noen andre gode alternativer, så ønsker vi også at flere kliniske studier blir lagt til Norge og at studiemedisinene raskere blir tilgjengelig for alle.  

Husk at vi er her for deg og selv om vi ikke er fagfolk, så er det mange av oss som har opplevd mye av det samme som du kanskje går igjennom nå.  Ring oss gjerne, dersom vi kan hjelpe til med noe!   

Ønsker du å snakke med noen som har blærekreft så kontakt oss via vår likepersontjeneste her!

Kilder: Cancer in Norway, Kreftregisterets årlige publikasjon, Kreftregisterets datautleveringenhet og publiserte fagfelle-vurderte artikler om blærekreft.